Tar amfetamin for å klare eksamen
- Jeg er redd for å bli tatt, men tar sjansen. Amfetamin er en lav pris for å få legepapirer, sier medisinerstudenten «Anette» (29) i Oslo. Både hun og «Ole-Kristian» (23), som studerer i Polen, bruker narkotika jevnlig for å klare tøffe eksamener: I amfetaminrus greier de å lese sammenhengende flere døgn i strekk.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Narkotikamisbruk blant medisinstudenter er et tabubelagt tema, men problemet eksisterer selv om det er liten kunnskap i Norge om omfanget. Aasland-undersøkelsen (2001) fastslår at norske medisinerstudenter i utlandet røyker vesentlig mer og har høyere alkoholrisiko». Ifølge «European School Survey Project» (2003) bruker to prosent av norske studenter amfetamin.
- Ofte må jeg lese gjennom 1000-1500 sider pr. eksamen, og jeg må huske alt. Da er det godt å ha amfetaminet i bakhånd. Det har reddet meg flere ganger, sier «Anette» (29), som studerer medisin i Oslo på femte året.
Hun forteller at eksamenstiden er det verste hun vet. Når mai og juni nærmer seg, kjenner hun at stresset begynner å bygge seg opp.
- Jeg får hodepine og vondt i magen. Jeg vet at flere store prøver venter på meg - eksamener som jeg ikke kan stryke i. Jeg har gått fem år på dette studiet. Jeg må klare det. For min egen del. For familiens skyld. For økonomien. Men når klokken begynner å tikke, får jeg hetta. Pensumsbøkene mine er tykke som telefonkataloger.
Anette forteller ærlig om sine knep for å klare seg gjennom noen av landets mest vanskelige eksamener. Hun vil ikke vise ansiktet sitt og bruker dekknavn, men påstår at hun ikke er alene om å ty til narkotika under eksamensperiodene.
Leser flere døgn i strekk
- Alle på medisin vet hvordan narkotika virker på kroppen. Vi har pugget det inn og ut. Amfetamin er selvsagt farlig, men holder deg også våken flere døgn i strekk, sier Anette. Hun forsikrer at hun i utgangspunktet er imot narkotikamisbruk, og at hun ikke har noe ønske om å bruke stoffet etter ferdig studium. - Men jeg har alltid ønsket å bli lege. Jeg kjempet i flere år for å komme inn på studiet, og gjør nesten hva som helst for å få legepapirene mine. Jeg er ingen dårlig student som fester meg gjennom studiene. Heller tvert om. Jeg føler at jeg leser mye. Men eksamenene er vanskelige, sukker hun. Anette kjøper amfetamin i Oslo for 500-1000 kroner grammet. En høy pris for studenter på slutten av semesteråret. Studielånet er vanligvis brukt opp. Billig i Polen
Situasjonen er en annen for norske legestudenter som studerer i den østlige delen av Europa. Her har det lenge vært tradisjon for å lage amfetamin. Hundrevis av små ulovlige «fabrikker» eksisterer i Polen, Ungarn, Litauen, Estland og Russland. Prisene er lave. - Svært lave! Det koster ikke mer enn 80 kroner å kjøpe ett gram amfetamin i Polen. Å produsere ett gram, koster cirka 15 kroner, forteller «Ole-Kristian». 23-åringen er én av 800 nordmenn som studerer medisin i EUs nye medlemsland Polen. «Blank i hodet»
«Ole-Kristian» har også brukt amfetamin i forbindelse med studiene sine. - Det er ingen tvil om at amfetamin gjør eksamenene enklere å komme seg igjennom. Jeg har derfor ingen betenkeligheter med å sniffe et par «linere» i forkant av en stor prøve (0,5 gram). - Det eneste som er litt synd, er at jeg glemmer kunnskapen min fort når jeg lærer under en amfetaminrus. Lærdommen sitter i et par dager - akkurat nok til å klare meg gjennom eksamen. Så forsvinner kunnskapen ut av hodet. - Jeg våkner liksom opp og er blank i hodet igjen. Men heller amfetamin enn å smugle med meg jukselapper på en eksamen. Det er for flaut, synes jeg. Farmakologistudenter selger
- Er du ikke redd for å bli tatt av politiet med amfetamin i et fremmed land? - Nei, egentlig ikke. Jeg kjøper ikke hos snuskede dealere på gaten. Jeg handler heller av farmakologi-studenter som lager amfetamin på egen hånd. Amfetamin er lett å fremstille. Alt man trenger, er litt kunnskap om kjemi, sier han. - Narkotikamisbruk blant legestudenter er noe man ikke snakker om. Det er nesten for utrolig, sier «Ole-Kristian». Hårreisende
Professor og doktor Kaz Jackiewicz underviser i patologi for medisinstudenter ved universitetet der «Ole-Kristian» studerer. Professoren har vanskelig for å tro at problemet eksisterer. - Om det skulle være slik at legestudenter bruker narkotika for å komme seg gjennom studiet, synes jeg det er hårreisende. Av alle studenter burde jo medisinstudentene være de første til å forstå hvor skadelig narkotika er for kroppen vår. Hadde jeg personlig funnet bevis for at én av mine studenter brukte narkotika, ville jeg ha fjernet studenten fra mitt klasserom, sier professoren. - Det å bli lege, handler ikke bare om å huske teori fra bøker. Det handler også om å være en som ser helheten i et sykdomsbilde. En lege må kunne ta avgjørelser som har betydning for andre menneskers liv. Det sier seg selv at dette ikke er forenelig med et narkotikamisbruk, sier Jackiewicz. Sårbarhet og sammenbrudd
Professor i psykologi ved samme universitet, Agnes Tartas, er ikke like overrasket. - Eksamenstiden kan være en stor påkjenning for enkelte. Jeg har sett elever som bryter mentalt sammen. De klarer ikke presset. Et universitet er som resten av samfunnet; det har alle slags personligheter. Noen takler stress bra og er sterke akademisk, mens andre igjen sliter og er mer sårbare. Om denne siste gruppen plutselig stilles overfor ytterligere stressfaktorer som familiekriser, brudd i kjærlighetslivet eller lignende, kan jeg tenke meg at veien til narkotika er fristende, sier hun. Verken Annette eller Ole-Kristian er redde for mentale sammenbrudd. Heller ikke etterdønninger fra amfetaminen skremmer dem. - Jeg er ung og sterk, sier Anette. - Jeg er klar over hvor grensen går. Jeg ikke dum, sier Ole-Kristian. Vet lite om norsk misbruk
Data rundt studenters narkotikabruk har vært fokus for en stor europeisk forskningsgruppe, som i løpet av tre år samlet informasjon fra 35 land i Europa. I 2003 fremla «European School Survey Project» disse tallene: - Land med høyest prosent av amfetaminbrukere blant studenter er Tyskland, Island, Litauen og Polen. Her oppgir 5-7 prosent at de har forsøkt, eller bruker, amfetamin. - For Norge er tilsvarende tall på to prosent. - Cannabis scorer derimot høyt i Norge: Ni prosent av spurte studenter sier de bruker stoffet fra tid til annen. I Norge eksisterer ingen lignende forskning. I 2001 foretok imidlertid Olav Gjerløw Aasland ved Legeforeningens forskningsinstitutt og Jannecke Wiers-Jenssen ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, en undersøkelse som tok for seg karriereplanene og personligheten til norske medisinstudenter i utlandet. Her går det frem at studentene i utlandet «..virker mer robust enn dem som studerer medisin i Norge, men de røyker vesentlig mer og har en høyere alkoholrisiko». Frykter fremtiden
«Ole-Kristian» forteller at han lærte å bruke amfetamin etter at han kom til Polen: - Her er amfetamin lett å få tak i. Kvaliteten er også bra. Amfetaminen som produseres i Polen, er blant den reneste og beste i Europa. - Har du et moralsk dilemma med både å studere medisin og bruke amfetamin? - Jeg er ikke akkurat stolt over det jeg gjør. Jeg vil for eksempel aldri fortelle om amfetaminbruken til mine venner hjemme i Norge. Mine foreldre har heller ingen aning om hva jeg driver med. 23-åringen tenker seg litt om før han fortsetter: - Noen ganger tenker jeg på fremtiden. Jeg lurer på om jeg klarer å slutte. Kanskje jeg blir stresset når jeg begynner å jobbe som lege. Kanskje jeg får lange vakter. Amfetamin er sikkert lett å falle tilbake til i slike situasjoner. Referanser:
1) Tidsskr. Nor. Lægeforen. 14, 2001; 121
2) The 1999 ESPAD Report. The European School Survey Project on Alcohol and Other Drug Use among Students in 30 European Countries
- Nytt for meg, sier studentleder i Oslo - Jeg har ikke har hørt om medisinstudenter som ruser seg for å klare eksamen. Dette sier studentleder Dariijan Ribic i Medicinerforeningen ved Universitetet i Oslo (UiO) til Dagens Medisin. - Jeg snakker daglig med mange studenter, men dette er nytt for meg, sier Ribic. I Oslo er undervisningen lagt opp slik at vi studerer i små, gjennomskuelige grupper. Jeg tror og håper at dersom enkelte elever bruker narkotika, vil dette bli oppdaget. Forhåpentligvis ville denne personen da kunne finne støtte og hjelp blant sine medelever. - Vi har et godt samhold ved Det medisinske fakultetet, og vi hjelper selvfølgelig hverandre hvis det skulle være nødvendig, sier studentleder Dariijan Ribic. Opphav:
- Alle på medisin vet hvordan narkotika virker på kroppen. Vi har pugget det inn og ut. Amfetamin er selvsagt farlig, men holder deg også våken flere døgn i strekk, sier Anette. Hun forsikrer at hun i utgangspunktet er imot narkotikamisbruk, og at hun ikke har noe ønske om å bruke stoffet etter ferdig studium. - Men jeg har alltid ønsket å bli lege. Jeg kjempet i flere år for å komme inn på studiet, og gjør nesten hva som helst for å få legepapirene mine. Jeg er ingen dårlig student som fester meg gjennom studiene. Heller tvert om. Jeg føler at jeg leser mye. Men eksamenene er vanskelige, sukker hun. Anette kjøper amfetamin i Oslo for 500-1000 kroner grammet. En høy pris for studenter på slutten av semesteråret. Studielånet er vanligvis brukt opp. Billig i Polen
Situasjonen er en annen for norske legestudenter som studerer i den østlige delen av Europa. Her har det lenge vært tradisjon for å lage amfetamin. Hundrevis av små ulovlige «fabrikker» eksisterer i Polen, Ungarn, Litauen, Estland og Russland. Prisene er lave. - Svært lave! Det koster ikke mer enn 80 kroner å kjøpe ett gram amfetamin i Polen. Å produsere ett gram, koster cirka 15 kroner, forteller «Ole-Kristian». 23-åringen er én av 800 nordmenn som studerer medisin i EUs nye medlemsland Polen. «Blank i hodet»
«Ole-Kristian» har også brukt amfetamin i forbindelse med studiene sine. - Det er ingen tvil om at amfetamin gjør eksamenene enklere å komme seg igjennom. Jeg har derfor ingen betenkeligheter med å sniffe et par «linere» i forkant av en stor prøve (0,5 gram). - Det eneste som er litt synd, er at jeg glemmer kunnskapen min fort når jeg lærer under en amfetaminrus. Lærdommen sitter i et par dager - akkurat nok til å klare meg gjennom eksamen. Så forsvinner kunnskapen ut av hodet. - Jeg våkner liksom opp og er blank i hodet igjen. Men heller amfetamin enn å smugle med meg jukselapper på en eksamen. Det er for flaut, synes jeg. Farmakologistudenter selger
- Er du ikke redd for å bli tatt av politiet med amfetamin i et fremmed land? - Nei, egentlig ikke. Jeg kjøper ikke hos snuskede dealere på gaten. Jeg handler heller av farmakologi-studenter som lager amfetamin på egen hånd. Amfetamin er lett å fremstille. Alt man trenger, er litt kunnskap om kjemi, sier han. - Narkotikamisbruk blant legestudenter er noe man ikke snakker om. Det er nesten for utrolig, sier «Ole-Kristian». Hårreisende
Professor og doktor Kaz Jackiewicz underviser i patologi for medisinstudenter ved universitetet der «Ole-Kristian» studerer. Professoren har vanskelig for å tro at problemet eksisterer. - Om det skulle være slik at legestudenter bruker narkotika for å komme seg gjennom studiet, synes jeg det er hårreisende. Av alle studenter burde jo medisinstudentene være de første til å forstå hvor skadelig narkotika er for kroppen vår. Hadde jeg personlig funnet bevis for at én av mine studenter brukte narkotika, ville jeg ha fjernet studenten fra mitt klasserom, sier professoren. - Det å bli lege, handler ikke bare om å huske teori fra bøker. Det handler også om å være en som ser helheten i et sykdomsbilde. En lege må kunne ta avgjørelser som har betydning for andre menneskers liv. Det sier seg selv at dette ikke er forenelig med et narkotikamisbruk, sier Jackiewicz. Sårbarhet og sammenbrudd
Professor i psykologi ved samme universitet, Agnes Tartas, er ikke like overrasket. - Eksamenstiden kan være en stor påkjenning for enkelte. Jeg har sett elever som bryter mentalt sammen. De klarer ikke presset. Et universitet er som resten av samfunnet; det har alle slags personligheter. Noen takler stress bra og er sterke akademisk, mens andre igjen sliter og er mer sårbare. Om denne siste gruppen plutselig stilles overfor ytterligere stressfaktorer som familiekriser, brudd i kjærlighetslivet eller lignende, kan jeg tenke meg at veien til narkotika er fristende, sier hun. Verken Annette eller Ole-Kristian er redde for mentale sammenbrudd. Heller ikke etterdønninger fra amfetaminen skremmer dem. - Jeg er ung og sterk, sier Anette. - Jeg er klar over hvor grensen går. Jeg ikke dum, sier Ole-Kristian. Vet lite om norsk misbruk
Data rundt studenters narkotikabruk har vært fokus for en stor europeisk forskningsgruppe, som i løpet av tre år samlet informasjon fra 35 land i Europa. I 2003 fremla «European School Survey Project» disse tallene: - Land med høyest prosent av amfetaminbrukere blant studenter er Tyskland, Island, Litauen og Polen. Her oppgir 5-7 prosent at de har forsøkt, eller bruker, amfetamin. - For Norge er tilsvarende tall på to prosent. - Cannabis scorer derimot høyt i Norge: Ni prosent av spurte studenter sier de bruker stoffet fra tid til annen. I Norge eksisterer ingen lignende forskning. I 2001 foretok imidlertid Olav Gjerløw Aasland ved Legeforeningens forskningsinstitutt og Jannecke Wiers-Jenssen ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, en undersøkelse som tok for seg karriereplanene og personligheten til norske medisinstudenter i utlandet. Her går det frem at studentene i utlandet «..virker mer robust enn dem som studerer medisin i Norge, men de røyker vesentlig mer og har en høyere alkoholrisiko». Frykter fremtiden
«Ole-Kristian» forteller at han lærte å bruke amfetamin etter at han kom til Polen: - Her er amfetamin lett å få tak i. Kvaliteten er også bra. Amfetaminen som produseres i Polen, er blant den reneste og beste i Europa. - Har du et moralsk dilemma med både å studere medisin og bruke amfetamin? - Jeg er ikke akkurat stolt over det jeg gjør. Jeg vil for eksempel aldri fortelle om amfetaminbruken til mine venner hjemme i Norge. Mine foreldre har heller ingen aning om hva jeg driver med. 23-åringen tenker seg litt om før han fortsetter: - Noen ganger tenker jeg på fremtiden. Jeg lurer på om jeg klarer å slutte. Kanskje jeg blir stresset når jeg begynner å jobbe som lege. Kanskje jeg får lange vakter. Amfetamin er sikkert lett å falle tilbake til i slike situasjoner. Referanser:
1) Tidsskr. Nor. Lægeforen. 14, 2001; 121
2) The 1999 ESPAD Report. The European School Survey Project on Alcohol and Other Drug Use among Students in 30 European Countries
- Nytt for meg, sier studentleder i Oslo - Jeg har ikke har hørt om medisinstudenter som ruser seg for å klare eksamen. Dette sier studentleder Dariijan Ribic i Medicinerforeningen ved Universitetet i Oslo (UiO) til Dagens Medisin. - Jeg snakker daglig med mange studenter, men dette er nytt for meg, sier Ribic. I Oslo er undervisningen lagt opp slik at vi studerer i små, gjennomskuelige grupper. Jeg tror og håper at dersom enkelte elever bruker narkotika, vil dette bli oppdaget. Forhåpentligvis ville denne personen da kunne finne støtte og hjelp blant sine medelever. - Vi har et godt samhold ved Det medisinske fakultetet, og vi hjelper selvfølgelig hverandre hvis det skulle være nødvendig, sier studentleder Dariijan Ribic. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 08/05
Lindy Vatne
