Stadig flere innvandrersykepleiere

Sykepleiere med innvandringsbakgrunn står for cirka 40 prosent av den årlige veksten, og de fleste kommer fra Filippinene og Sverige.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Dette viser evalueringen av Kompetanseløftet 2015, som Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har gjennomført for Helsedirektoratet.

Svenskene dominerer
Av en årlig vekst på rundt 1000 sykepleiere de siste årene, står sykepleiere med innvandringsbakgrunn for om lag 40 prosent. De fleste av sykepleierne med annen nasjonsbakgrunn enn norsk kommer fra Filippinene og Sverige.
I statistikken over nye, autoriserte sykepleiere er svenskene den dominerende nasjonskategorien sammen med norske.
Avhengig av innvandrere
Også blant helsefagarbeidere er andelen med innvandrerbakgrunn høy. Over 80 prosent av de nye, autoriserte hjelpepleierne og helsefagarbeiderne har annen nasjonsstatus enn norsk, og kommer enten fra Sverige eller Filippinene.
Når utdanningsordningene i Norge sliter med å utdanne et tilstrekkelig antall helsefagarbeidere til å kompensere for avgang, er man dermed i ferd med å gjøre seg avhengig av arbeidskraftimport fra disse landene, heter det i rapporten fra NIFU.
Rekrutteringen av helsefagarbeidere er ifølge evalueringen lav i forhold til de målene som er satt. Mindre enn 14 prosent av elevene som søker seg til helse- og sosialfag starter i lære som helsefagarbeider.
Det utdannes færre ungdommer gjennom lærlingordningen i helsearbeiderfaget enn det som var tilfellet med hjelpepleierutdanningen og omsorgsarbeiderutdanningen før Kunnskapsløftet, ifølge NIFU.
Vil mangle 40.000 årsverk
Tradisjonelt har utdanning av allerede ansatte uten fagutdanning vært viktigst, og denne rekrutteringen viser også nedgang. I 2010 kvalifiserte 1900 seg til fagutdanning på helsefagarbeidernivå mot 2400 kvalifiserte i 2009.
Helsedirektoratet viser til SSB-tall på at Norge vil risikere å mangle over 40.000 årsverk med helsefagarbeidere i 2030.

Powered by Labrador CMS