Studie sår tvil om kalsiumblokkere
En metastudie viser at kalsiumblokkere gir dårligere beskyttelse mot hjerteinfarkt og hjertesvikt enn andre blodtrykks- senkende medikamenter. Professor og seksjonsoverlege Per Lund-Johansen er kritisk til måten studien er gjennomført på.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
BLODTRYKK Curt Furberg, professor ved Wake Forest University i USA, har gjort en metaanalyse av ni studier, og sammenlignet langtidseffekten av kalsiumblokkere med vanndrivende medikamenter, betablokkere og ACE-hemmere.
Furberg la fram resultatene under den europeiske hjertekongressen, European Society of Cardiology (ESC) i Amsterdam nylig. Funnet står i motsetning til resultatene fra de to studiene på kalsiumblokkere; Nordil og Insight, som Dagens Medisin skrev om i henholdsvis nr. 11 og 12/00.
Nestor uenig
En av nestorene på blodtrykksbehandling i Norge er professor og seksjonsoverlege Per Lund-Johansen på Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen og hjertemedisinsk seksjon ved Haukeland sykehus. Lund-Johansen deltok i Nordil-studien om kalsiumblokkeren diltiazem, en av studiene som inngår i Furbergs metaanalyse. Studien gikk over fire-fem år, og omfattet 11 000 norske og svenske pasienter med høyt blodtrykk. Den konkluderte med at behandling med diltiazem førte til færre hjerneslag, men muligens mer hjerteinfarkt. Lund-Johansen er ikke enig med sin amerikanske kollega om at kalsiumblokkere gir dårligere beskyttelse mot hjerteinfarkt og hjertesvikt enn andre blodtrykkssenkende medikamenter. - Jeg var tilstede i Amsterdam da Furberg la fram studien sin, og er ikke enig med hans analyse der han slår sammen flere typer kalsiumblokkere. Virkningene er ulik mellom de forskjellige kalsiumblokkerne. I Nordil-studien konkluderte vi med at forebyggingen av alvorlige hendelser var lik mellom dem som fikk diltiazem kontra dem som fikk kombinasjonen vanndrivende og betablokkere, påpeker Lund-Johansen. Furberg fant at risikoen for å få hjerteinfarkt var 27 prosent større, og at risikoen for å få hjertesvikt var 26 prosent større for dem som gikk på kalsiumblokkere som hovedmedikament. Totalt inngår 27 733 pasienter som ble fulgt over fire og fem år i det samlede materialet. - Tallene til Furberg viser at risikoen for å få enten hjerteinfarkt eller hjertesvikt var 1,5 prosent per år for dem som går på kalsiumblokkere, mot 1,2 prosent for dem som får noen av de andre medikamentene mot høyt blodtrykk. Forskjellene er ikke så veldig store, sier Lund-Johansen. - Få bivirkninger
Den norske professoren trekker frem positive egenskaper ved kalsiumblokkere: - Mange blodtrykksmedikamenter har bivirkninger som gjør at pasienter med andre lidelser, for eksempel astma, ikke kan bruke dem. Kalsiumblokkere har få bivirkninger og kan derfor benyttes av flere, sier Lund-Johansen. Opphav:
En av nestorene på blodtrykksbehandling i Norge er professor og seksjonsoverlege Per Lund-Johansen på Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen og hjertemedisinsk seksjon ved Haukeland sykehus. Lund-Johansen deltok i Nordil-studien om kalsiumblokkeren diltiazem, en av studiene som inngår i Furbergs metaanalyse. Studien gikk over fire-fem år, og omfattet 11 000 norske og svenske pasienter med høyt blodtrykk. Den konkluderte med at behandling med diltiazem førte til færre hjerneslag, men muligens mer hjerteinfarkt. Lund-Johansen er ikke enig med sin amerikanske kollega om at kalsiumblokkere gir dårligere beskyttelse mot hjerteinfarkt og hjertesvikt enn andre blodtrykkssenkende medikamenter. - Jeg var tilstede i Amsterdam da Furberg la fram studien sin, og er ikke enig med hans analyse der han slår sammen flere typer kalsiumblokkere. Virkningene er ulik mellom de forskjellige kalsiumblokkerne. I Nordil-studien konkluderte vi med at forebyggingen av alvorlige hendelser var lik mellom dem som fikk diltiazem kontra dem som fikk kombinasjonen vanndrivende og betablokkere, påpeker Lund-Johansen. Furberg fant at risikoen for å få hjerteinfarkt var 27 prosent større, og at risikoen for å få hjertesvikt var 26 prosent større for dem som gikk på kalsiumblokkere som hovedmedikament. Totalt inngår 27 733 pasienter som ble fulgt over fire og fem år i det samlede materialet. - Tallene til Furberg viser at risikoen for å få enten hjerteinfarkt eller hjertesvikt var 1,5 prosent per år for dem som går på kalsiumblokkere, mot 1,2 prosent for dem som får noen av de andre medikamentene mot høyt blodtrykk. Forskjellene er ikke så veldig store, sier Lund-Johansen. - Få bivirkninger
Den norske professoren trekker frem positive egenskaper ved kalsiumblokkere: - Mange blodtrykksmedikamenter har bivirkninger som gjør at pasienter med andre lidelser, for eksempel astma, ikke kan bruke dem. Kalsiumblokkere har få bivirkninger og kan derfor benyttes av flere, sier Lund-Johansen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Kalsiumblokker like sikker som vanndrivende |
| - Færre slag med kalsiumblokkere |
Dagens Medisin 15/00
Kristin A. Henriksen / Hasse Karlsson
