Strid om fastlegens rolle på sykehjem
I Skien er det strid om fastlegenes funksjon. Legene vil ha tilsynslege på institusjon, men kommunen vil at beboerne skal ha sin egen fastlege.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Skien og Porsgrunn kommuner har til sammen godt over 80.000 innbyggere. Nylig har administrasjonen besluttet at et sykehjem med 40 pasienter skal avhjemles. Dermed omdefineres sykehjemmet fra å være et sykehjem til å bli omsorgsboliger. Det igjen innebærer at tilsynslegen skal bort og at de 40 beboere nå må bli tatt vare på av sine fastleger.
De 30 fastlegene i kommunen reagerer med vantro på vedtaket. Legetillitsvalgt Svein Solli i Skien har på vegne av legene sendt et brev til Fylkeslegen der de uttrykker sin bekymring.
Må kjøpe medisiner selv
Mens en sykehjemsbeboer er beboer på en institusjon, er en beboer i en omsorgsbolig å definere som beboer i egen bolig. Det betyr at beboerne, som tidligere var pasienter, nå må sørge for det meste selv, som å kjøpe inn sine egne medisiner. Dersom beboerne må til lege, må de fleste vente til fastlegen kan komme til dem utenfor arbeidstid - eller de må selv oppsøke legen på kontoret. - Som i andre kommuner er det kun de aller skrøpeligste som kommer inn på sykehjem. Dette er gamle mennesker med mange forskjellige lidelser. Nå anser Skien kommune at disse er friske nok til å bo i egen bolig. Uholdbart
- Hva vil dette innebære? - Konsekvensen for pasientene er mange. Ved et sykehjem er det bedre bemanning enn ved et bokollektiv. På et sykehjem skal det i utgangspunktet være flere ansatte, sier Svein Solli, tillitsvalgt for legene i Skien, til Dagens Medisin. - Vi har drøftet denne saken og kommet frem til at fastlegeordningen ikke er dimensjonert til å ivareta disse beboerne. Blant annet er det uholdbart at et bokollektiv med 40 pasienter skal måtte forholde seg til inntil 30 fastleger. Fastlegen kjenner pasienten best
Helse- og sosialsjef Tore Haukvik i Skien kommune, som også er lege, har et annet syn på «fastlege inn i institusjon». Han presiserer at Skien kommune som en forsøksordning har sagt at nye beboere skal beholde fastlegen sin. - Det betyr at den legen som kjenner deg best og har deg på listen, fortsetter med det. Fordelene burde være åpenbare i perspektivet om at helse- og legetjenester handler om å se hver enkelt pasient. Ikke minst for demente er personer med historisk kunnskap viktige. Dessuten er det sterkt fokus på at den enkelte skal ses som nettopp det, som et enkeltindivid, med krav på egne tilbud. Praktiske spørsmål
Haukvik innrømmer imidlertid at ordningen med fastlege inn på bokollektivet innebærer en rekke praktiske spørsmål, som hvorvidt legen kan komme på tilstrekkelige besøk, om legen har nok kompetanse, om det er sykepleiefaglig kontinuitet - og om noen andre bør ta ansvar for et samordnet faglig opplæring på sykehjemmet. Han sier videre at spørsmålet om fastlegen inn på sykehjem reiser spørsmålet ved store deler av fastlegeordningen. - Vi må ta stilling til fastlegens pasientpopulasjon, og om fastlegen bør være det for alle. Vi må også ta stilling til om det skal kreves at fastlegen etterutdanner seg med tanke på pasientlisten sin, sier Haukvik. Før eldrebølgen
Helse og sosialsjefen mener at saken i Skien reiser viktige og sentrale spørsmål for utviklingen av eldretjenestene i fremtiden. - Dette er en viktig debatt som vi nå har seks-åtte år på oss til å diskutere før eldrebølgen kommer for alvor. Da er det lurt med praktiske og konkrete erfaringer. Dette ønsker Skien å skaffe seg. Vi starter forsiktig og skal følge dette opp sammen med pleie- og omsorgavdelingene og legene, presiserer Haukvik.
Dobler sykehjemsleger Kommunestyret i Stavanger dobler antallet leger på sykehjem og satser på minimum 40 prosent stillinger. Legene skal ha samme lønns- og arbeidsbetingelser som sykehusleger og inngå i en vaktordning for sykehjemsleger. STAVANGER: - Dette er en julegave til kommunens eldre, og en sak vi har arbeidet med lenge, sier allmennlege og Høyre-politiker Kåre Reiten i Stavanger. Han mener det viktigste med dette vedtaket er at Stavanger kommune nå satser på at sykehjemmene skal søke etter godt kvalifiserte leger primært i hele eller halve stillinger. Stavanger har 112 000 innbyggere. Sårbare og hjelpeløse
- Det medfører at vi nå skal bygge opp en helsetjeneste som trygger byens innbyggere i den delen av livet der de er mest sårbare og hjelpeløse. - Dagens legetjeneste består av noen leger i heldagsstilling, mens de fleste er fastleger som er innom sykehjemmet noen timer og «slukker branner», men som aldri kan utgjøre en kontinuitet eller gjøre den jobben de egentlig kunne tenke seg. De føler seg ofte inkompetente - og kurs for å kvalifisere seg er mangelvare, sier Reiten. Kommunal vaktordning
Han legger til at i tillegg til at uketimetallet for legetjenesten ved Stavangers sykehjem økes med 200 timer fra 2006, skal det etableres en vaktordning av sykehjemsleger både i hverdag og ferie. - I dag er det slik at pasientene alltid skal være sikret en godt kvalifisert sykehjemslege og ikke en tilfeldig legevaktlege som enten legger pasienten inn på sykehus eller starter med penicillin ved den tiende lungebetennelsen. Vi skal også utarbeide et kompetansehevingsprogram for sykehjemsleger. Opphav:
Mens en sykehjemsbeboer er beboer på en institusjon, er en beboer i en omsorgsbolig å definere som beboer i egen bolig. Det betyr at beboerne, som tidligere var pasienter, nå må sørge for det meste selv, som å kjøpe inn sine egne medisiner. Dersom beboerne må til lege, må de fleste vente til fastlegen kan komme til dem utenfor arbeidstid - eller de må selv oppsøke legen på kontoret. - Som i andre kommuner er det kun de aller skrøpeligste som kommer inn på sykehjem. Dette er gamle mennesker med mange forskjellige lidelser. Nå anser Skien kommune at disse er friske nok til å bo i egen bolig. Uholdbart
- Hva vil dette innebære? - Konsekvensen for pasientene er mange. Ved et sykehjem er det bedre bemanning enn ved et bokollektiv. På et sykehjem skal det i utgangspunktet være flere ansatte, sier Svein Solli, tillitsvalgt for legene i Skien, til Dagens Medisin. - Vi har drøftet denne saken og kommet frem til at fastlegeordningen ikke er dimensjonert til å ivareta disse beboerne. Blant annet er det uholdbart at et bokollektiv med 40 pasienter skal måtte forholde seg til inntil 30 fastleger. Fastlegen kjenner pasienten best
Helse- og sosialsjef Tore Haukvik i Skien kommune, som også er lege, har et annet syn på «fastlege inn i institusjon». Han presiserer at Skien kommune som en forsøksordning har sagt at nye beboere skal beholde fastlegen sin. - Det betyr at den legen som kjenner deg best og har deg på listen, fortsetter med det. Fordelene burde være åpenbare i perspektivet om at helse- og legetjenester handler om å se hver enkelt pasient. Ikke minst for demente er personer med historisk kunnskap viktige. Dessuten er det sterkt fokus på at den enkelte skal ses som nettopp det, som et enkeltindivid, med krav på egne tilbud. Praktiske spørsmål
Haukvik innrømmer imidlertid at ordningen med fastlege inn på bokollektivet innebærer en rekke praktiske spørsmål, som hvorvidt legen kan komme på tilstrekkelige besøk, om legen har nok kompetanse, om det er sykepleiefaglig kontinuitet - og om noen andre bør ta ansvar for et samordnet faglig opplæring på sykehjemmet. Han sier videre at spørsmålet om fastlegen inn på sykehjem reiser spørsmålet ved store deler av fastlegeordningen. - Vi må ta stilling til fastlegens pasientpopulasjon, og om fastlegen bør være det for alle. Vi må også ta stilling til om det skal kreves at fastlegen etterutdanner seg med tanke på pasientlisten sin, sier Haukvik. Før eldrebølgen
Helse og sosialsjefen mener at saken i Skien reiser viktige og sentrale spørsmål for utviklingen av eldretjenestene i fremtiden. - Dette er en viktig debatt som vi nå har seks-åtte år på oss til å diskutere før eldrebølgen kommer for alvor. Da er det lurt med praktiske og konkrete erfaringer. Dette ønsker Skien å skaffe seg. Vi starter forsiktig og skal følge dette opp sammen med pleie- og omsorgavdelingene og legene, presiserer Haukvik.
Dobler sykehjemsleger Kommunestyret i Stavanger dobler antallet leger på sykehjem og satser på minimum 40 prosent stillinger. Legene skal ha samme lønns- og arbeidsbetingelser som sykehusleger og inngå i en vaktordning for sykehjemsleger. STAVANGER: - Dette er en julegave til kommunens eldre, og en sak vi har arbeidet med lenge, sier allmennlege og Høyre-politiker Kåre Reiten i Stavanger. Han mener det viktigste med dette vedtaket er at Stavanger kommune nå satser på at sykehjemmene skal søke etter godt kvalifiserte leger primært i hele eller halve stillinger. Stavanger har 112 000 innbyggere. Sårbare og hjelpeløse
- Det medfører at vi nå skal bygge opp en helsetjeneste som trygger byens innbyggere i den delen av livet der de er mest sårbare og hjelpeløse. - Dagens legetjeneste består av noen leger i heldagsstilling, mens de fleste er fastleger som er innom sykehjemmet noen timer og «slukker branner», men som aldri kan utgjøre en kontinuitet eller gjøre den jobben de egentlig kunne tenke seg. De føler seg ofte inkompetente - og kurs for å kvalifisere seg er mangelvare, sier Reiten. Kommunal vaktordning
Han legger til at i tillegg til at uketimetallet for legetjenesten ved Stavangers sykehjem økes med 200 timer fra 2006, skal det etableres en vaktordning av sykehjemsleger både i hverdag og ferie. - I dag er det slik at pasientene alltid skal være sikret en godt kvalifisert sykehjemslege og ikke en tilfeldig legevaktlege som enten legger pasienten inn på sykehus eller starter med penicillin ved den tiende lungebetennelsen. Vi skal også utarbeide et kompetansehevingsprogram for sykehjemsleger. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 22/05
Tine Dommerud
