
Stopp forfallet av svekket munnhelse hos personer med psykiske helseplager!
Regjeringen tar ikke munnhelse hos personer med psykiske helseplager på alvor. Nå som temaet har blitt gjenstand for politisk behandling på Stortinget, er våre forventninger høye: Kan munnhelsen hos personer med psykiske helseplager endelig bli tatt alvorlig?
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

MENNESKER MED alvorlige psykiske lidelser har i tillegg en rekke somatiske plager. Dette gjelder også munnhulesykdom som infeksjoner, karies og periodontitt (tannløsningssykdom), og de har også økt forekomst av tannbehandlingsangst.
Dette innebærer at de har økt risiko for alvorlige infeksjoner i munnhulen med mulig risiko for infeksjonsspredning til hjerte, hjerne og lunger. På toppen av dette kommer smertene.
FÅR IKKE HJELP. En skulle tro at det offentlige systemet hadde gode ordninger for å hjelpe alle dem som blir utsatt for slike lidelser og prøvelser, men dessverre er det ikke slik. I dagens lovverk har mennesker med alvorlige psykiske helseplager og som er innlagt i institusjon, eller som har eller er ment å ha minst tre måneders hjemmesykepleie, rett til gratis hjelp av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten (Tannhelsetjenesteloven §1-3 gruppe c).
Helsedirektoratet har i en utdyping av loven definert at behandling med ambulerende psykisk helsevern (ACT/FACT) ikke omfattes som behandling i hjemmet, og derfor ikke inngår i gruppe C.
Se også: Sårbare pasienter mister tannbehandling
NEDSATT EGENOMSORG. En annen mulig rettighet for mennesker med psykiske helseplager som faller utenfor tannhelsetjenesteloven, er folketrygdloven §5.6 pkt 14 Manglende evne til egenomsorg.
Hvem av dem som har alvorlige psykiske helseplager, makter å gjennomføre tannbehandling?
Dette betinger at den det gjelder, har sterkt nedsatt evne til egenomsorg, og at det er en varig psykisk sykdom som må dokumenteres av lege eller psykolog. Disse menneskene kan få behandling både i den offentlige og i den private tannhelsetjenesten, men det må betales egenandel. Det krever også at den det gjelder, er i stand til å motta tannbehandling, noe som kan være vanskelig for mange.
Folketrygdens stønadsordning ekskluderer de mest alvorlig psykisk syke – som ofte er dem med størst behov for behandling i munnhulen – da det kreves at man er alvorlig syk på undersøkelses- og behandlingstidspunktet. Hvem av dem med alvorlige psykiske helseplager makter å gjennomføre tannbehandling?
Personer med psykiske helseplager og sterkt nedsatt evne til egenomsorg har allerede rettigheter. Er det ikke på tide å gi dem det?
ANSVARLIGHETEN? Det er snart ett år siden Den norske tannlegeforening (NTF), sammen med Norsk forening for allmennmedisin, Norsk psykiatrisk forening og Norsk Psykologforening, sendte inn forslag til endring av Folketrygdens stønadsordning og til tolkningen av Tannhelsetjenesteloven. Forslagene innebærer ikke lovendring, men endring av tolkningen av hva som er behandling i hjemmet, samt en tidsutvidelse i rundskrivet til stønadsordningen i Folketrygdloven.
NTF er skuffet over regjeringens manglende tiltak for bedret munnhelse for mennesker med psykiske helseplager. Vi har ved flere anledninger reist utfordringen med politisk ledelse i helse- og omsorgsdepartementet. Vi etterlyser fortsatt et svar, og vi etterlyser en ansvarlig holdning og en forståelse for at systemet som er bygd opp rundt de med de største helseplagene ikke fungerer. Disse menneskene har allerede rettigheter. Er det ikke på tide å gi dem det?
FORVENTNINGENE. Saken har nå blitt gjenstand for politisk behandling på Stortinget der representanter for partiet Rødt har fremmet et forslag.
NTF har vært i samtale med om lag halvparten av partiene og ser frem til å komme i dialog med de andre.
Våre håp er store og våre forventninger høye: Vil munnhelsen hos personer med psykiske helseplager endelig tas på alvor?
Ingen oppgitte interessekonflikter