Smertepasienter hamstrer medisiner

Helse- og omsorgsdepartementet gjennomfører nå en endring av folketrygdlovens paragraf 5-22 om refusjon av legemidler. Det kan få store konsekvenser for mange pasienter med kroniske smerter.
Endringen innebærer at noen medikamenter flyttes over på blåreseptordningen med krav til forskriving fra spesialist, mens andre legemidler får kuttet refusjonen. For mange smertepasienter vil det bety en plass i lange behandlingskøer til utredning. I mellomtiden må de betale medikamentene selv.
Rekordsalg av Lyrica
I november skrev Dagens Medisin (27/2007) om en uforklarlig økning i salget av antiepileptikaet pregabalin (Lyrica). Omsetningen av medikamentet hadde steg med 22 prosent siste måned, og noen leger antydet at økningen kunne skyldes misbruk blant rusbrukere.
Nå tyder mye på at forklaringen er en helt annen: Pasienter med kroniske smerter hamstrer Lyrica før endringen i folketrygdloven gir dem merutgifter på mange tusen kroner. Legemiddelet brukes blant annet mot nevropatiske smerter.
Beregninger fra Helse- og omsorgsdepartementet viser at den årlige kostnaden til pregabalin uten refusjon vil bli på over 12.000 kroner i året. Mange pasienter har fått god effekt på kroniske smerter med pregabalin, og vil nødig bytte til andre medikamenter.
Velger mellom medisin og mat
– Hvorfor skal vi som har stor nytte av pregabalin, tvinges over på andre medikamenter? Riktig medisinering handler om livskvalitet og et verdig liv hvor vi kan delta i samfunnet som alle andre, sier Kari Riddervold i Foreningen for kroniske smertepasienter (FKS).
Hun mener at omleggingen av dagens bidragsordning kan legge enda flere hindringer i veien for mange kronisk syke.
– Dette vil blant annet gå ut over mange minstepensjonister som i praksis vil bli nødt til å velge mellom medisiner eller mat, sier Riddervold.
Ingen overgangsordning
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) informerer om at lovendringen vil tre i kraft fra årsskiftet. Lovendringen presiserer at pregabalin fra nå skal være andrevalget ved nevrogene smerter, og at refusjon bare kan skje etter individuell søknad fra spesialist.
En måned før de nye reglene trer i kraft, er det ikke klart om departementet vil tilby en overgangsordning for dem som får store legemiddelutgifter dekket av dagens ordning.
Statens Legemiddelverk avviser derimot at en slik ordning vil bli nødvendig.
Ikke noe stort problem
– Vi tror ikke at endret refusjonsordning for pregabalin vil bli et stort problem. Dette er bare en veldig liten del av et større tiltak som vil gi mange smertepasienter en bedre refusjonsordning.
Forskriftsendringen er en veldig god nyhet for mange i denne pasientgruppen, mener overlege Bjørg Nitteberg Sørensen i Statens Legemiddelverk.
Hun understreker at kravet til spesialist som skal skrive ut resepten, ikke bare er begrenset til spesialister ved smerteklinikker hvor kapasiteten er begrenset. Også spesialister innen andre relevante områder kan sende inn en individuell søknad om refusjon.
Fullt forsvarlig
– Hva med de pasientene som har en god nytte av dette medikamentet, men som ennå ikke har blitt vurdert hos spesialist?
– Vi tror at mange av pasientene som i dag bruker pregabalin, kan ha like god nytte av alternative medikamenter, som gabapentin. Legen kan jo skrive ut et av disse legemidlene, jeg kan ikke se annet enn at dette er fullt ut forsvarlig, sier Nitteberg Sørensen.
Dette er en løsning som FKS har lite til overs for.
– For å foreslå noe slikt, kan man ikke ha kjent på kroppen hvordan det er å ha kroniske smerter. Vi vil ikke teste noe annet bare for å prøve det, når vi vet at det er et annet medikament som hjelper, sier Kari Riddervold.
Dagens Medisin 29/07