- Private øyeleger ingen løsning

Dagens Medisin (04/2013) omtalte kritisk mangel på øyeleger med bakgrunn i øyelegeforeningens Konus-rapport, som er en kartlegging av og fremtidsstatus for øyefaget.
Rapporten konkluderer med blant annet behov for flere øyelegestillinger på sykehusene og flere avtalehjemler.
«Handlingslammelse»
Overlege Hans J. Henschien ved øyeavdelingen på Sykehuset i Vestfold Tønsberg tror snarere at den store andelen privatpraktiserende spesialister i Norge kan være noe av forklaringen på at Norge strever med for dårlig kapasitet innen øyesykdommer.
- Mer enn halvparten av alle øyelegene jobber i det private, og det gjør at de private har fremtredende næringsinteresser som farger de fagpolitiske interessene. Dette tror jeg fører til en handlingslammelse i øyelegeforeningen. Det er en feilslutning å tro at mer bruk av privat øyelegevirksomhet skal løse de to svære utfordringene som AMD-behandling og diabetesscreening. Etter at optikerne fikk henvisningsrett, vil jeg tro at de privatpraktiserende øyespesialistene har mer enn nok å gjøre med å behandle andre grupper pasienter, sier Henschien, som presiserer overfor Dagens Medisin at han uttaler seg som privatperson.
Må være realistisk
Henschien stiller seg spørrende til hvilken rolle tidligere leder i Norsk øyelegeforening, Alexander Skau, uttaler seg som.
Henschien viser blant annet til at Skau også jobber utenfor sykehus, og han er sterkt uenig i Skaus uttalelse om at «for eksempel injeksjon ved våt AMD må utføres på sykehus fordi det ikke finnes noen takst for dette utenfor sykehus».
- Dette handler ikke om manglende takst. Denne typen behandling krever mer enn en injeksjon, og de fleste privatpraktiserende?øyeleger har ikke det nødvendige utstyret og kan derfor ikke starte slik behandling. Konus-rapporten gir heller ikke en god nok beskrivelse av mulighetene, mener Henschien.
- Men de private kan ta den oppfølgende behandlingen etter at pasienten er utredet ved sykehus?
- Ja, jeg er ikke helt fremmed for det, men de krever kompetanse, dedikerte leger og nødvendig utstyr, som knapt noen har i dag. 
- Men er det realistisk å tro at sykehusene, som allerede har lang ventetid, skal klare å utvide virksomheten?
- Det må være realistisk. Jeg er redd for at Konus-rapporten ikke fører til en bedre situasjon for øyepasientene. Dette må løftes opp til et helsepolitisk nivå, svarer Henschien.
Ikke problematisk
Alexander Skau synes ikke det er problematisk at han i friuker er vikar i avtalepraksis. Han mener det er mer bekymringsfullt at Henschien, som også er sykehuslege, ikke klarer å se helheten.
Han presiserer at hans uttalelser i forrige intervju med Dagens Medisin, ble gitt som overlege på sykehus og som nylig avgått leder i Norsk øyelegeforening (NOF).
- Både sykehusene og avtalespesialistene har en viktig og utfyllende rolle for å gi pasientene et godt tilbud, sier Skau.
Han er også overrasket over at det ikke skal være problematisk at det ikke er en takst for AMD-behandling utenfor sykehus.
- Hvis dette på et senere tidspunkt blir aktuelt, og vi ser bort fra selve behandlingen, er uansett medikamentkostnadene betydelige, og dekningen av disse utgiftene er ikke ivaretatt utenfor sykehus i dag.
«Stort steg fremover»
Skau opplever ikke at det er veldig stor uenighet i øyelegemiljøet om hvordan utfordringene i faget skal løses.
- Endringer krever alltid diskusjon, også faglig. Hovedproblemet er uansett at vi i fremtiden møter store pasientmasser med for få spesialister. Styret i NOF har akkurat lagt frem Konus-rapporten for Helsedirektoratet, og bare det er et stort steg fremover. Helsedirektoratet vil jobbe videre med blant annet utdanningskapasiteten, forteller Skau, som ble invitert av NOF-styret til møtet.
Uenig med Henschien
Leder av Øyelegeforeningen, Hilde Heger, overlege ved OUS Ullevål, er helt uenig med Hans Henschien. Hun opplever ikke at foreningen er handlingslammet.
- Avtalespesialistene er også en del av det offentlige helsevesenet. En viss motsetning mellom sykehusleger og privatpraktiserende leger vil det alltid være, som på andre fagområder, og det skal vi ha takhøyde for, sier Heger til Dagens Medisin.
Hun tilføyer: - Men Henschien kan ha rett i at siden flere avtalespesialister utfører kirurgi, kan dette bidra til å øke ventetiden for andre pasientgrupper. Det kan også være at noen avtalespesialister utfører refraktiv laserkirurgi i den tiden de har betalt for av det offentlige, og i så fall er det galt.
Oppgitte interessekonflikter:
Alexander Skau har mottatt reisegodtgjørelse og honorar fra Novartis i forbindelse med Advisory Board og nettverksmøter i år. Ansatt i 100 prosent overlegestilling ved øyeavdelingen på Nordlandssykehuset. Vikarierer i friuker som vikar i avtalepraksis.  Ansatt som kirurg ved Bodø Synskirurgi.
Hans J. Henschien har deltatt på kurs betalt av Novartis og Bausch & Lomb. Han jobber ikke som øyelege utenfor sykehus.
Hilde Heger: Ingen oppgitte interessekonflikter.

Optikerne kan avlaste legene
Generalsekretæren i Norges Optikerforbund mener at blant andre optikerne kan avlaste legene. Han savner dette perspektivet i øyelegenes rapport.
Hans Torvald Haugo, generalsekretær og fagsjef i Norges Optikerforbund, synes at det å overlate mer til de private avtalespesialistene, ikke alene er en god løsning.
- Jeg mener øyelegene også bør se på andre alternativer. Konus-rapporten viser i prinsippet kun en løsning: Flere øyeleger. Den belyser i veldig liten grad at det finnes alternativer. Øyelegene er allerede den spesialistgruppen i det private med størst andel polikliniske konsultasjoner.
Ifølge Haugo burde Konus-rapporten i større grad ha belyst mulighetene som ligger i å samarbeide med andre. - Det ligger en utfordring i at private ofte tar de letteste pasientene og henviser de vanskeligste tilfellene til sykehusene.
Han legger til at større bruk av private spesialister bryter med det myndighetene har lagt opp til.
- Helsemyndighetene har oppgaveglidning høyt på agendaen, men nesten ingenting av dette er nevnt i Konus-rapporten, og det står ingenting om øyesykepleiere, ortoptister og optikere, sier Haugo.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin 06/2013