– Feilaktige ambulansetall

Dagens Medisin skrev i forrige uke om en rapport fra Helsedirektoratet, som viste at AMK Førde bruker svært lang tid før de rykker ut til akuttoppdrag.

– Vi har nå gjennomgått alle våre oppdrag i fire måneder for å samle datagrunnlag for egen statistikk. Resultatet av denne avviker i stor grad fra den nasjonale rapporten, sier medisinsk rådgiver Hans Jacob Westbye ved AMK Førde.

I foretakets egen rapport er snittiden før ambulanse varsles 2,5 minutter, mens rapporten fra Helsedirektoratet viste at det tok 6,2 minutter fra oppringning til ambulanse var varslet.

Klarer ikke filtrere
Westbye sier Helse Førde har gått grundig gjennom rapportene og at det ser ut til at den nasjonale rapporten ikke klarer å filtrere ut spesielle oppdrag.

– Noen av disse spesielle oppdragene kan for eksempel være tilfeller der pasienten er ombord på cruiseskip og vil ha ambulanse ved ankomst. Det kan også være oppdrag som blir endret til akutt etter at pasienten har vært hos lege- flere timer etter at pasienten først ringte inn, sier Westbye.

Han sier dette fører til at AMK Førde får et dårlig gjennomsnitt som ikke er representativt for den tjenesten de leverer.

– Vi synes det er svært uheldig at den nasjonale rapporten fremstiller kvaliteten ved vår sentral som dårlig, basert på feilaktig datamateriale. Filtreringen er ikke god nok, sier Westbye.

Han mener man ikke bør publisere statistikken før den er god nok.

– Hensynet til at publikums tillit til helsevesenet kan bli svekket av en slik rapport må veie for at en venter med publisering til statistikken er kvalitetssikret, sier Westbye.

Spesielle oppdrag
Ifølge Helse Førdes egne tall i perioden mai-august 2012 har de hatt 248 legevaktsoppdrag med gjennomsnittlig varslingstid på 3,5 minutter og 974 AMK-oppdrag med gjennomsnittlig varslingstid på 2,5 minutter. I tillegg har det vært 85 spesielle oppdrag med gjennomsnittlig varslingstid på 68,8 minutter.

Helse Førde brukte også lengst tid fra oppringning og til ambulansen var på plass på stedet, 22 minutter. Når det gjelder denne problemstillingen, har ambulansesjef Stian Sægrov uttalt at årsaken blant annet er den spredte bosetningen i Sogn og Fjordane.

– Utfordrende å skille ut data
Divisjonsdirektør Cecilie Daae i Helsedirektoratet sier at dataene er hentet fra det IT-støtteverktøyet alle landets 19 AMK-sentraler benytter.

– Det har endel svakheter, men er det eneste felles datasystem vi kunne hente data fra, sier hun.

Daae påpeker at mange AMK-sentraler i tillegg til akuttoppdrag tar oppgaver som for eksempel henvendelser til kommunal legevakt.

– Det har vært en utfordring å skille ut slike oppdrag i de dataene som de ulike AMK-sentralene rapporterer til Helsedirektoratet, noe som også tydeligvis har skjedd i forhold til Førde. Selv om vi vet at det er svakheter i datagrunnlaget har vi valgt å distribuere disse nasjonale rapportene som et ledd i kvalitetssikringsarbeidet, sier Daae.

Hun mener det er viktig for AMK-sentralene å få innblikk i hvordan de ligger an sammenlignet med andre.

– Det å kunne gjøre slik tall tilgjengelig vil i seg selv kunne bidra til å bedre de akuttmedisinske tjenestene, og også til å luke bort feilkilder i datagrunnlaget, sier Daae.

Veileder i 2013
Det er nå fjerde gang rapporten er utarbeidet.

– Alle rapportene er blitt distribuert direkte til alle landets AMK-sentralene og vi har ønsket å få reaksjoner og tilbakemeldinger. Disse har i stor grad uteblitt, også fra Førde. Reaksjonene fra AMK Førde illustrerer at det til nå har vært vanskelig å få pålitelig rapportering som gir oss et godt grunnlag for sammenlikninger. Det håper vi skal bli vesentlig bedre fra 2013, sier Daae.

For å bedre datakvaliteten har Helsedirektoratet i samarbeid med de regionale helseforetakene utarbeidet en veileder i forhold til registreringspraksis på AMK-sentralene. Veilederen vil tre i kraft fra tidlig i 2013.