Vil knytte språkkrav til autorisasjon
– Det er et tankekors at autorisasjon er en type minstemål, sier SAK-direktør Anne Herseth Barlo, som ønsker strengere krav til språkkunnskap hos helsepersonell.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
OSLO/GRIMS GRENKA: I et miniseminar om språkkrav i helsetjenesten i regi av Norsk Sykepleierforbund onsdag, presiserte direktør i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) - Anne Herseth Barlo - at det ikke er mulig å stille andre krav enn til en autorisasjon for helsepersonell fra Europa og EØS-området.
Vil knytte språkkrav til autorisasjon
SAK (tidligere SAFH) kan således ikke stille krav til norskkunnskaper hos helsepersonell.
Barlo antydet et ønske om å kunne knytte et språkkrav til selve autorisasjonen:
– Det er et tankekors at autorisasjon er en type minstemål. Det er kun det du trenger for å søke jobb i helsevesenet i Norge. Det er opp til arbeidsgiver å se om du oppfyller kravene - også når det gjelder språk, sa Barlo.
Det er til vurdering om man skal ha mulighet til å kunne spørre om språk i flere ledd, og ikke bare hos arbeidsgiver slik det er i dag, sa hun.
– Det er leit hvis vi om ti år snur oss tilbake og ser at vi har bidratt til en utvikling der nettopp de stedene i landet med små miljøer og der en er alene på jobb, av rekrutteringshensyn må ta til takke med noen som ikke har de nødvendige språkkunnskapene fordi konkurransen er så stor, sa hun.
En rapport fra Fafo, som kom i fjor, viste at nordiske sykepleiere i hovedsak ansettes på sykehus, mens sykepleiere fra andre deler av verden stort sett ansettes i kommunehelsetjenesten.
Nytilsatt direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, sa at selv om det krever et faglig språk i spesialiteter og lignende på sykehus så er det gjerne mer språklig krevende å jobbe i kommunen.
– Det er ingen grunn til at det skal være strengere språkkrav i spesialisthelsetjenesten. Det er mye mer kommunikasjonskrevende å møte folk i et hjemmemiljø, sa han.
Påvirker risikoen for feil
Andresen viset til en undersøkelse av tilsynssaker, der 107 pasientkontakter mellom 2000 og 2002 er vurdert.
Det kom frem at det var en overvekt av mannlige leger, og en overvekt av leger med fremmedspråklig bakgrunn som pådro seg reaksjoner for uforsvarlig virksomhet.
– Videre fant vi at behandlingsfeilene relaterte seg til manglende erkjennelse av alvoret i situasjonen.
– Vi vurderte at det kunne være forårsaket av begrenset norskkulturell og lokal kompetanse. Språkforståelse og kulturell bakgrunn påvirker risikoen for feil. Men det viktigste er kompetansen. I den ligger det også ferdigheter i å kunne kommunisere språklig med pasienten, sa han.