Overbehandling – hos oss?

I et intervju med Dagens Medisin 11.2.26 siteres OUS-direktør Bjørn Atle Bjørnbeth på at 25 prosent av aktiviteten ved OUS kan være unyttig, og tar til orde for å flytte på ressursene. Konserntillitsvalgt Christian Grimsgaard har tatt til motmæle og mener slike anslag ikke kan stemme for våre forhold.

Overbehandling er et betydelig problem i helsetjenesten internasjonalt, men også i Norge. Dette er vist i tallrike vitenskapelige artikler i tunge medisinske tidsskrift gjennom flere tiår. Det er krevende å måle omfanget av overbehandling presist, og vi har ingen metoder som måler endringer. Derfor kan man heller ikke fastslå sikkert om omfanget endrer seg over tid, og direkte sammenlikninger mellom land og ulike helsesystemer lar seg ikke gjennomføre.

Mange ulike arbeid i tunge fagtidsskrift som NEJM, Lancet, BMJ og JAMA har underbygget at andelen unyttig behandling ligger på omkring 20 prosent. Oversiktsartikkelen i BMC Health Care som er sitert av Bjørnbeth og Grimsgaard refererer til flere av disse. Det er derfor ikke riktig at anslaget bygger på en enkeltundersøkelse fra Australia. Tilsvarende kliniske studier mangler, så vidt vi vet, i Norge. OECD kom med en egen rapport i 2017, Tackling wasteful spending on health, der anslaget ligger på at minst 20 prosent av ressursene ikke gir noe tilbake.

Betydelig grad av uforklart variasjon

Gjør kloke valg sendte i 2022 en spørreundersøkelse til alle Legeforeningens medlemmer og over 7000 av medlemmer svarte på undersøkelsen. Et spørsmål her er: «Hvor stor andel av utredning/behandling ved din arbeidsplass vil du anslå er overutredning/overbehandling?» Med alle forbehold om tolkning, Legeforeningens medlemmer anslår i overkant av 20 prosent. I tråd med dette tyder en spørreundersøkelse utført på LIS1-kurs hos Fylkeslegen i Vestland i årene 2023–2025 at over 30 prosent av utredningene og behandlingen i det norske helsevesenet oppfattes som overdiagnostikk og overbehandling.

I Helseatlasene fra SKDE er det godt underbygget at norske helsetjenester har en betydelig grad av uforklart variasjon. For eksempel varierer andelen innbyggere som går igjennom øre-nese-hals-kirurgi og ortopediske inngrep betydelig etter hvor man bor. Noe av de såkalt lavverdi-tjenestene har blitt redusert de siste ti åra, dokumentert for eksempel med tall fra ortopedisk kirurgi og forbruk av antibiotika. Men det geografiske spriket vedvarer.

Vi tror ikke det er konstruktivt å knives om de nøyaktige tallene, for alle estimatene er beheftet med usikkerhet. Det som er hevet over tvil er at en betydelig del av ressursene som brukes i helsetjenesten, ikke gir helsegevinst. Vi mener norske leger vet bedre enn de fleste hvor behandling kan skaleres ned til glede for både pasienten og samfunnet. For en helseleder kan dette måles i milliarder, men klinikere er mest opptatt av det som skjer i pasientbehandlingen. Vi er et skritt på veien når klinikere, tillitsvalgte og ledere kan være enige om at overbehandling tar betydelig tid og kompetanse, ressurser som bør brukes til nyttige og nødvendige helsetjenester.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Aktuelt:

OUS-sjefen: Vi bruker milliarder på behandling med lav nytte

Er sjablongmessige påstander om unyttige helsetjenester til nytte?

Tester Kloke valg-legekontor – starter med å gjøre mindre av dette