Vil ha senter for menns helse

– Forekomsten av testikkelkreft i Norge er blant de høyeste i verden. Samtidig har Norge verdens tredje høyeste dødelighet av prostatakreft, sier Karol Axcrona.
Onsdag ettermiddag holder han et innlegg på Dagens Medisins fagseminar DM Arena, der temaet er menns helse.

Får for lite oppmerksomhet
Axcrona mener at menns helse får for lite oppmerksomhet i dag, og at Norge burde ha hatt et Senter for menns helse, slik som vi har et Senter for kvinnehelse.
– Dette kunne myndighetene ha ordnet opp i. Det bør finnes et nasjonalt senter, der ekspertisen samles slik at man kan få oversikt over nasjonale og internasjonale trender innen menns helse og gjennomføre god forskning, sier han til Dagens Medisin.

Overlegen mener myndighetene har ansvaret for å sette et skarpere søkelys på menns helse.
– Myndighetene er premissleverandør og må sette agendaen. Det burde for eksempel ikke ta lengre tid å utrede og behandle en prostatakreftpasient enn andre kreftpasienter, men slik er det i dag. Vi har ikke kapasitet til å ta unna pasientene.
Må ruste opp
Axcrona fastslår at vi har 580 gynekologer i Norge, men bare cirka 100 urologer. Dette mener han er altfor få.
– Rundt 25 onkologer er spesialister på urologisk kreft, dette omfatter også kvinners urologiske kreft. Det er dramatisk lite med tanke på at 5000 menn får diagnosen prostatakreft hvert år. Omtrent hvert fjerde kreft-tilfelle i samfunnet er urologisk, sier Axcrona.
Han mener også det er for få urologiske patologer.
– Kun 2,5 av 37 overlegestillinger innen patologi ved Oslo Universitetssykehus jobber med urologisk diagnostikk, både godartede og ondartede tilstander. Det blir en flaskehals for pasienten å komme gjennom.
– Ta tak i forskningen
Axcrona mener myndighetene burde satse mer på forskning på mannens helse.
– Det er for mye oppmerksomhet på økonomi og logistikk i helsevesenet i dag. Forskningen som gjøres, skal konkurrere med andre land, og ingen tar sjansen på en bredere type forskning. 
Også når det gjelder prostatakreftforskning, trengs det mer ressurser, ifølge Axcrona.
– Vi har få forskningsmiljøer og det finnes ingen øremerkede midler. Når vi vet at hver femte mann som dør av kreft, dør av prostatakreft, er dette ikke bra.
Menn ikke flinke
Axcrona påpeker at menn ikke er flinke til å ta vare på sin egen helse. – Helse og kropp er kvinnenes arena. Mannen er opptatt av å være sterk, og det å bli syk, stemmer ikke med hans selvoppfatning. Derfor går han heller ikke til lege. Noe må gjøres for å fange opp disse mennene tidligere.  
Axcrona mener urologene burde ha hatt et mer helhetlig ansvar for menns helse enn de har i dag.
– Det burde ha vært tilbud om en videreutdanning av urologer slik at man kunne lære mer om infertilitet og om ereksjonsproblemer, som kan være et tegn på hjerte- og karsykdom. Dermed kunne disse urologene ha behandlet slike lidelser, og samtidig utrede og følge opp kreftpasienter. De kunne ha fanget opp mange helseproblemer på et tidligere stadium, sier Axcrona.
Han mener at disse urologene kunne ha jobbet som private avtalespesialister, og dermed ha vært lett tilgjengelig for mennene.
Ja til mannssenter
Kjell-Olav Svendsen, fastlege og sexolog ved Frogner helsesenter, mener et senter for menns helse er en god idé.
– Jeg er opptatt av likestilling. Hvis mannen hadde levd lengre enn kvinnen, ville det ha vært på den politiske dagsordenen straks.
Svendsen mener et slikt senter bør se nærmere på årsakene til forskjellene mellom menn og kvinner. – Det ville ha vært svært interessant med evidensbaserte forskningsoppsummeringer, og å analysere det som finnes av forskning. Så kan man på bakgrunn av dette se hva som bør gjøres. Kanskje må man for eksempel være mer pågående overfor menn for å få dem til å gå til lege, sier han.
– Kanskje et slikt senter er noe for deg å ta tak i?
– Ja, kanskje dette bør bli min neste utfordring, sier Svendsen.