Reagerer på nedsettende omtale av byråkrater

«Nå må det bli slutt på å omtale medarbeiderne i helsevesenet på en slik nedsettende måte», skriver personal- og organisasjonsdirektør Hilde Brit Christiansen i Helse Vest RHF i en kronikk i Dagens Medisin.
Overfor Dagens Medisin vil hun ikke utdype hvem hun først og fremst retter skytset mot, men sier følgende: - Når omgivelsene, både i medier og i den politiske debatten, peker på overbyråkratisering, opplever mange kolleger dette som lite innsiktsfullt.
- Det er ingen i helseforetakene som utfører oppgaver vi ikke har fått, og det er viktig å gi anerkjennelse for den jobben som blir gjort. De som mener at helsevesenet er overbyråkratisert, må være konkrete på hvilke oppgaver som er unødvendige, mener Christiansen.
Oppleves urettferdig
- Føler du deg personlig truffet av kritikken?
- Nei, jeg vet hvilken rolle og oppgaver jeg har, og hvor de er forankret. Men relativt mange fra sykehusmiljøet tar kontakt med meg for å uttrykke at dette oppleves urettferdig. Personer som for eksempel jobber med innkjøp og logistikk, spør: «Er det oss det gjelder?». Dette synes jeg er uheldig.
Hilde Brit Christiansen mener at antallet på byråkrater som brukes, er misvisende. I Helse Vest har 83 prosent av alle medarbeiderne oppgaver som er tilknyttet pasientbehandling. De resterende 17 prosent har også svært viktige oppgaver, påpeker hun.
- Skal legene få tid til å bruke mer tid på pasientene, må de ha avlastning fra andre enn leger. Tenk om legene selv skulle bestille varer og tjenester - og betale regningene i banken selv?
Krever ansettelsesstopp
Professor og overlege Torgeir Bruun Wyller er talsmann for Helsetjenesteaksjonen, som har som mål å «slanke sykehusenes byråkrati».  Han kan ikke peke på akkurat hvilke oppgaver som må bort.
- Vi kan ikke si hvilke administrative oppgaver som er overflødige, men vi ønsker en kritisk gjennomgang. Det er klart at man trenger en helseadministrasjon, men det går også helt klart en grense hvor ytterligere byråkratisk vekst fører til tap av effektivitet. Jeg er helt overbevist om at vi har krysset den grensen nå, sier Wyller.
Han mener både Christiansen og andre administrativt ansatte må tåle å høre dette.
- Vi ønsker ansettelsesstopp og nedbemanning av byråkratiet i helsesektoren. Det er på ingen måte ufint å si det: Tvert imot er det legitimt og nødvendig å angripe et system hvor administrasjonen har blitt et slags mål i seg selv. Nå oppleves det som om helsepersonell er til for å fylle administrasjonens mål. Vi mener det må være motsatt, nemlig at de som behandler pasienter, er de viktigste.
Ikke ment som personangrep
- Er det ikke nettopp viktig med medarbeidere som tar seg av logistikk, innkjøp og IKT - for at helsepersonell skal kunne konsentrere seg om pasientbehandling?
- Viktige funksjoner må beholdes, mens andre oppgaver må reduseres. Vi trenger administratorer som er nært helsepersonellet og kan utgjøre en støttefunksjon, slik at helsepersonellets arbeid skal gå knirkefritt. Vi trenger færre som sender ut meningsløse eposter med innhold fjernt fra hverdagen som helsepersonell jobber i.
- Hva er din kommentar til at kritikken oppleves nedsettende?
- Kritikken er ikke ment som et angrep på den enkelte administrator, som gjør så godt de kan. Vi angriper et system som gjør at den byråkratiske veksten blir for stor. Man må kunne skille prinsipper fra personangrep, poengterer Wyller.
Dagens Medisin 17/2013