Omstilling i sykehusene
Mange ytrer seg om endringene som skjer i sykehusene, og særlig om Oslo universitetssykehus. Det er både viktig og bra med en diskusjon og åpen dialog om helsevesenet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Gunn Kristin Sande, kommunikasjonsdirektør i Helse Sør-Øst RHF
Sykehusene gir tjenester som betyr mye for mange, og derfor er det nødvendig at dette debatteres åpent. En åpen dialog og konstruktiv debatt krever også at diskusjonen baserer seg på fakta.
Målet med sammenslåingen av sykehusene i Oslo har aldri vært å spare penger. Vårt oppdrag som eier av sykehusene i Sørøst-Norge er å sørge for et godt og likeverdig sykehustilbud til innbyggerne i hele regionen, med de ressursene og rammene som Stortinget gir spesialisthelsetjenesten.
Da Stortinget vedtok å slå sammen Helse Sør og Øst i 2007 var begrunnelsen at det var behov for bedre samordning og ressursbruk i hovedstadsområdet. Dette var oppdraget Helse Sør-Øst fikk. Vi hadde fire sykehus svært nært hverandre, med virksomhet i 70 ulike bygg, mange av disse gamle og uhensiktsmessige. 28 spesialiserte fagområder har vært splittet på to eller tre steder i byen, og akuttmottak på fem. Dette ga ikke et optimalt helsetilbud, blant annet fordi Norge ikke har nok fagpersoner til å bemanne så mange parallelle tjenester, og fordi parallelliteten som regel ikke lot seg begrunne faglig og befolkningsmessig.
Stortinget behandlet nylig innstillingen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen etter deres gjennomgang av deler av omstillingene i Oslo universitetssykehus. I Stortinget ble det uttrykt stor enighet om at det er riktig å fortsette omstillingene ved Oslo universitetssykehus. Ingen av dem som ytret seg tok til orde for å reversere sammenslåingen eller stanse omstillingsarbeidet.
Resultatene Oslo universitetssykehus rapporterer viser også at mye går riktig vei. I 2011 ble det gjennomført 469 organtransplantasjoner ved sykehuset, og det er flere enn i noe tidligere år. Oslo universitetssykehus gjør at Norge ligger i verdenstoppen for transplantasjoner. Sykehuset har også bidratt betydelig til å styrke behandlingen av atrieflimmer i Norge ved raskt å styrke behandlingstilbudet. Resultatet er bedre helse og reduserte lidelser for mange mennesker.
Over 62 prosent av forskningsproduksjonen innen helsesektoren i Norge skjer i Helse Sør-Øst, og Oslo universitetssykehus står for 85 prosent av denne. Antall doktorgrader har økt betydelig de siste årene.
Den medisinske og teknologiske utviklingen flytter stadig grenser for hva vi kan behandle. Befolkningen vokser, vi blir flere eldre og sykdomsbildet endrer seg. Samtidig er tilgangen på helsepersonell begrenset.
Helse Sør-Øst RHF må hele tiden se på hvordan vi bruker tildelte ressurser til beste for pasientene. Derfor gjennomføres omstillinger i hele regionen, basert på pasientenes behov.
Det er ingen tvil om at omstillingen i Oslo er krevende både for medarbeidere og ledere. Det gjøres en stor innsats ved sykehuset hver eneste dag for å gi pasientene et godt og trygt tilbud, samtidig som utviklingen av sykehuset fortsetter.
Helse Sør-Øst har tett og god dialog med ledelsen ved Oslo universitetssykehus for å kunne støtte omstillingsarbeidet best mulig.