Operasjon på halvfull mage
I stedet for å faste pasienten som skal fjerne deler av tykktarmen, oppmuntres vedkommende å spise tett opp til operasjonen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
TROMSØ: At pasienter bør opp av sengen kort tid etter operasjonen, er en kjent sak. Ved UNN har ansatte ved gastrokirurgisk avdeling systematisert kjente prinsipper i forbindelse med kolonreseksjon - fjerning av en del av tykktarmen.
- Pasienten oppfordres til å drikke og spise tett opp til operasjonstidspunktet og får karbohydratholdige energidrikker både kvelden og på morgenen før operasjonen.
- Blir ikke lagt i dyp narkose, men får epidural og en lettere narkose. Når operasjonen er ferdig, er også pasienten våken.
- To timer etter operasjonen tas pasienten opp hvor vedkommende spiser og drikker normalt.
- Reiser hjem etter tre dager.
Utfordrende
- Alt dette er kjente prinsipper. Vi har satt i system den kunnskapen vi har, sier professor dr.med. Arthur Revhaug, avdelingsoverlege ved Gastrokirurgisk avdeling på UNN. I to år har avdelingen, sammen med sentre i fem andre land, prøvd ut denne metoden. Utfordringene har vært betydelige og mange: På den ene siden å endre pasienters og de pårørendes forventning av hva operasjonen innebærer, men ikke minst også rutineendringene for de ansatte. - Ending av rutiner er alltid en utfordring - også for de ansatte. Vi har vært inne i en betydelig læreprosess, fastslår Revhaug. Mistroiske pasienter
To sykepleiere har i to år jobbet med dette og lært opp andre sykepleiere. De har også utformet informasjonsmateriell til pasientene. Ved innleggelse går sykepleierne nøye gjennom hva som skal skje med pasienten. - Det er store forskjeller på hvordan vi gjorde det før og nå. Pasientene synes ofte det er tidlig å skulle reise hjem etter tre dager, men etter å ha informert dem om at vi har nye måter å ta vare på dem før, under og etter operasjonen, blir de positive og veldig opptatt av å klare programmet, sier sykepleier Kirsti Fosland. Ved den gamle preoperative behandlingen fikk pasientene lite næring i seg dagen før operasjonen. Tarmen ble tømt og de fastet fra midnatt og frem til operasjonen. Under operasjonen ble det brukt smertestillende medikamenter og narkose som sitter lenge i kroppen slik at pasienten var både trøtt og kvalm etterpå. Etter operasjonen fikk vedkommende mer smertestillende og fortsatte å være sliten og slapp. Kvalmen gjorde at de ikke fikk i seg så mye næring. Kommer seg raskere
- Ettersom pasienten ikke faster, kommer også tarmfunksjonen fortere i gang. Under operasjonen trenger vi kun tilføre minimalt med væske intravenøst fordi pasienten nylig har tatt til seg væske, forteller Fosland. Hun sier det er stor forskjell på pasientene med den nye metoden i forhold til den gamle. - Pasientene er lettere å mobilisere og vi bruker ikke fysioterapeuter på dem siden de greier seg fint selv.
Utradisjonelt næringsopptak i Tromsø - Norske sykehus er blant de mindre tradisjonsbundne i Europa, mener lege Kristoffer Lassen ved UNN i Tromsø. Fem norske sykehus er med i en ernæringsstudie. TROMSØ: Ved flere sykehus er det rutine å legge inn et tynt kateter i tynntarmen for å tilføre pasienten næring etter større operasjoner i øvre del av buken. De ti siste årene har imidlertid gastrokirurgisk avdeling på Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) latt disse pasientene spise og drikke fritt dagen etter operasjonen. Trygg praksis
- Vi opplever at denne praksisen er trygg og jevngod med andre alternativer, men vi mangler vitenskapelig dokumentasjon på dette. Dette sier assistentlege Kristoffer Lassen ved gastrokirurgisk avdeling. Sammen med Sentralsjukehuset i Rogaland, Haukeland sykehus, St.Olavs Hospital og Aust-Agder sykehus er UNN med på en prospektiv, randomisert og klinisk kontrollert sammenlignende studie av jejunostomi (kateter inn i tynntarmen) og tidlig matinntak. Næringskateter
440 voksne pasienter, som skal gjennom en større kirurgi i øvre del av buken, vil bli inkludert i studien. De randomiseres til enten å få ernæringskateter eller spise normalt. De som får kateter, skal kun få drikke tre glass vann pr. dag inntil magen er i gang, oftest etter fem dager. - Den andre gruppen vil få tilbud om mat og drikke dagen etter, slik praksis stort sett er hos oss, sier Kristoffer Lassen. Opphav:
- Alt dette er kjente prinsipper. Vi har satt i system den kunnskapen vi har, sier professor dr.med. Arthur Revhaug, avdelingsoverlege ved Gastrokirurgisk avdeling på UNN. I to år har avdelingen, sammen med sentre i fem andre land, prøvd ut denne metoden. Utfordringene har vært betydelige og mange: På den ene siden å endre pasienters og de pårørendes forventning av hva operasjonen innebærer, men ikke minst også rutineendringene for de ansatte. - Ending av rutiner er alltid en utfordring - også for de ansatte. Vi har vært inne i en betydelig læreprosess, fastslår Revhaug. Mistroiske pasienter
To sykepleiere har i to år jobbet med dette og lært opp andre sykepleiere. De har også utformet informasjonsmateriell til pasientene. Ved innleggelse går sykepleierne nøye gjennom hva som skal skje med pasienten. - Det er store forskjeller på hvordan vi gjorde det før og nå. Pasientene synes ofte det er tidlig å skulle reise hjem etter tre dager, men etter å ha informert dem om at vi har nye måter å ta vare på dem før, under og etter operasjonen, blir de positive og veldig opptatt av å klare programmet, sier sykepleier Kirsti Fosland. Ved den gamle preoperative behandlingen fikk pasientene lite næring i seg dagen før operasjonen. Tarmen ble tømt og de fastet fra midnatt og frem til operasjonen. Under operasjonen ble det brukt smertestillende medikamenter og narkose som sitter lenge i kroppen slik at pasienten var både trøtt og kvalm etterpå. Etter operasjonen fikk vedkommende mer smertestillende og fortsatte å være sliten og slapp. Kvalmen gjorde at de ikke fikk i seg så mye næring. Kommer seg raskere
- Ettersom pasienten ikke faster, kommer også tarmfunksjonen fortere i gang. Under operasjonen trenger vi kun tilføre minimalt med væske intravenøst fordi pasienten nylig har tatt til seg væske, forteller Fosland. Hun sier det er stor forskjell på pasientene med den nye metoden i forhold til den gamle. - Pasientene er lettere å mobilisere og vi bruker ikke fysioterapeuter på dem siden de greier seg fint selv.
Utradisjonelt næringsopptak i Tromsø - Norske sykehus er blant de mindre tradisjonsbundne i Europa, mener lege Kristoffer Lassen ved UNN i Tromsø. Fem norske sykehus er med i en ernæringsstudie. TROMSØ: Ved flere sykehus er det rutine å legge inn et tynt kateter i tynntarmen for å tilføre pasienten næring etter større operasjoner i øvre del av buken. De ti siste årene har imidlertid gastrokirurgisk avdeling på Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) latt disse pasientene spise og drikke fritt dagen etter operasjonen. Trygg praksis
- Vi opplever at denne praksisen er trygg og jevngod med andre alternativer, men vi mangler vitenskapelig dokumentasjon på dette. Dette sier assistentlege Kristoffer Lassen ved gastrokirurgisk avdeling. Sammen med Sentralsjukehuset i Rogaland, Haukeland sykehus, St.Olavs Hospital og Aust-Agder sykehus er UNN med på en prospektiv, randomisert og klinisk kontrollert sammenlignende studie av jejunostomi (kateter inn i tynntarmen) og tidlig matinntak. Næringskateter
440 voksne pasienter, som skal gjennom en større kirurgi i øvre del av buken, vil bli inkludert i studien. De randomiseres til enten å få ernæringskateter eller spise normalt. De som får kateter, skal kun få drikke tre glass vann pr. dag inntil magen er i gang, oftest etter fem dager. - Den andre gruppen vil få tilbud om mat og drikke dagen etter, slik praksis stort sett er hos oss, sier Kristoffer Lassen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 06/03
Kristin A. M. Henriksen
