Nettlekkasje i Vestfold
Da Andebu-legen Stig Opdøhl googlet sitt eget navn, dukket det opp et dokument med hans HPR-nummer. Da Dagens Medisin gjorde det samme, fikk vi HPR-nummeret til 300 allmennleger i Buskerud og Vestfold - i tillegg til registreringsnummer og organisasjonsnummer.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Opplysningene har ligget på nettet siden oktober 2008, og de er linket til hjemmesiden til Sykehuset i Vestfold.
Beklager fadesen
Fagdirektør Halfdan Aass ved Sykehuset i Vestfold (SiV) beklager fadesen og innrømmer at opplysningene skulle ha vært fjernet for lenge siden.
- Vi la ut disse opplysningene i forbindelse med innføring av elektronisk pasientjournal i 2008. Det var en del feil i opplysningene, knyttet til de enkelte legekontorene og legene. Vi besluttet i samråd med praksiskonsulentene at informasjonen skulle legges ut på nettet slik at man kunne korrigere det som var feil, ettersom det var behov for å få dette rettet raskt. Deretter skulle informasjonen slettes igjen. Dette ble dessverre ikke gjort, forklarer Aass overfor Dagens Medisin.
Han ønsker imidlertid å understreke at legenes HPR-nummer er noe som står på enhver resept pasienter får.
Åpner for falskneri
Da sykehuset ble gjort oppmerksom på at de følsomme dataene lå tilgjengelig for alle og enhver, ble arbeidet med å rydde opp satt i gang øyeblikkelig. Siden ble fjernet fra siv.no, det tar noe lengre tid å fjerne lenkene fra Google.
Allmennlege Stig Opdøhl, som avslørte at de sårbare opplysningene var tilgjengelig for alle på nettet, er glad for at SiV har ryddet opp. Han er likevel oppgitt over at det kunne skje:
- Jeg synes det er høyst betenkelig at slik informasjon ligger fritt tilgjengelig på nettet, denne listen åpner jo for reseptforfalsking i stor stil. Det er ille at denne informasjonen har vært så lett tilgjengelig, og at den kommer opp kun ved et enkelt navnesøk, sier han.
Lett å forfalske
Også leder Gisle Roksund i Norsk forening for allmennmedisin mener det er beklagelig at denne informasjonen har ligget på internett i over et år. - HPR-koden står riktig nok på hver eneste papirresept, og er ikke hemmelig i den forstand. Det er likevel langt fra å vite koden til en enkelt lege til å kunne gå inn og hente 300 koder, sier Roksund.
Roksund opplyser at HPR-koden benyttes blant annet når leger ringer inn resepter. Han mener at muligheten for å misbruke koden og ringe inn resepter til ukjente apotek, er langt større når man bare kan klikke seg inn og finne en passende kode.
- Dersom man har et HPR-nummer, utgir seg for å være lege og ringer et ukjent apotek, kan det være enkelt å få ut medisiner, sier han.
Problematisk
Dagens Medisin har tatt kontakt med både Statens Legemiddelverk og Apotekforeningen for å finne omfanget på resepter som er forsøkt ringt inn av ikke-leger. Det finnes ingen slik oversikt.
Fungerende administrerende direktør Oddbjørn Tysnes i Apotekerforeningen opplyser imidlertid at det er et problem med forsøk på reseptforfalskning.
- Apotekene avdekker mange reseptforfalskninger. Hvor mange som ikke avsløres, er det selvsagt umulig å vite. Vi registrerer at forfalskningene blir stadig mer profesjonelle, i takt med utviklingen av rimelig, avansert skannings- og kopiutstyr. Vi jobber nå sammen med Riksadvokaten og Politidirektoratet for at det skal bli enklere og mer effektive systemer for å anmelde reseptforfalskninger.
Elektronisk resept
Den virkelig effektive løsningen på problemet kommer med innføringen av elektroniske resepter, der utrullingen for alvor starter om ca ett år.
- Når e-resepter er innført, får også helsemyndighetene et nytt handlingsrom. For eksempel kan de vurdere om legemidler som er særlig utsatt for reseptforfalskninger, bare skal kunne forskrives med elektronisk resept, sier Oddbjørn Tysnes.
Dagens Medisin 21/09