Moderne nærvær?

DEN FINSK-SVENSKE sykepleieteoretikeren Katie Eriksson viser til den moderne betydningen av å dele, som kommer fra middeltysk og blant annet betyr nærvær (Eriksson, 2006, s. 47).

Å dele, slik jeg erfarer det, er å være oppmerksomt til stede, altså en aktiv handling.

NÆRVÆRET. Fysisk tilstedeværelse er ikke det samme som nærvær. Du må selv vise med ditt fokus at du er tilstedeværende. Det er viktig spesielt når en arbeider i psykisk helsevern, og ellers i livet.

Det er av betydning at behandler eller hjelper utviser en holdning som gjenspeiler at brukeren har noen å henvende seg til, alltid. Og at vedkommende er til stede på en måte som aktivt gjenspeiler en kognitiv tilstedeværelse.

Hvor bevisst er du på din egen tilstedeværelse overfor andre?

TRYGGHETEN. Å dele – og nærvær – trenger ikke å være ensidig positivt ladet. Ofte er det negative følelser som deles, og det er essensielt at også disse følelsene gis uttrykk for og blir anerkjent. En forventning om at brukeren skal være rolig, bunner gjerne i hjelperens egen usikkerhet når det motsatte skjer. Negative følelser er ubehagelige både for den som uttrykker følelsene – og for mottakeren.

Likevel er følelsene reelle og faktiske nødvendige elementer i psykisk helsevern, som i livet ellers, og de har sin naturlige plass. Kjennes noe ubehagelig og uhåndterbart, kan det gjerne være noe hos hjelper selv som trigger. Da må hjelperen tåle å stå i det, og vise den tryggheten som den andre i øyeblikket ikke har.

OPPMERKSOMHETEN. Den koreanskfødte tyske filosofen Byung-Chul Han skriver i «The burnout society» at mennesker har endret måten å bruke oppmerksomheten sin på. Raskt skiftende fokus mellom informasjon og ulike oppgaver har erstattet evnen til dyp refleksjon, hevder Han (2015, s. 13). Hvis det er riktig at oppmerksomheten brukes annerledes i et samfunn med konstant sirkulerende informasjon, stilles det økt krav om å være oppmerksomt til stede.

Flere forhold i arbeidsdagen og tilværelsen krever din oppmerksomhet. Korte tidsfrister, møter, datasystemer på jobben som endres og krever tid å sette seg inn i. Du må selv ta et aktivt valg og prioritere, og styrke bevisstheten på hvordan ytre forhold tar av tiden du har til rådighet til å dele med andre.

BEVISSTGJØRINGEN. En viss mengde av tid og overskudd må være til stede for å være i stand til dele. Derfor er det viktig med bevisstgjøring på hvordan du prioriterer din tid og ditt fokus. Du kan for eksempel tenke deg i den andre sin situasjon, og hvordan du selv ville blitt møtt.

Oppmerksomheten har alltid vært vandrende og den har sin egen vei. Vårt stadig omskiftende og utbyttbare informasjonssamfunn setter konsentrasjonen og evnen til å fokusere, på prøve.

FOKUSET. Å dele forutsetter nærvær. Det er sentralt at oppmerksomheten er hvor den skal være. Bruk det privilegiet du har som menneske, innenfor gitte rammer, til å fokusere på et tema, på en samtale, på en person. Det er en hverdagslig luksus å kunne fordype seg i noe – eller noen. Tenk på din egen tilstedeværelse overfor andre som på hvordan du selv ville ha blitt møtt.

Nærvær er å dele øyeblikk hvor du velger å være til stede for en annen.

Ingen oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatterne oppgir ikke andre interessekonflikter enn de yrkesroller, profesjon og verv de besitter.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 09-utgaven.