Melatonin virker på jetlag
Antakelig har melatonin en viss effekt på plager i forbindelse med jetlag. Det er imidlertid ikke lett å bli klok av litteraturen - og det er publisert flere motstridende kunnskapsoppsummeringer.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Over hele den vestlige verdenen er melatonin et populært stoff. Millioner av mennesker bruker det, mange fordi de tror det kan hjelpe dem å sove. I USA har melatonin status som et kosttilskudd og selges derfor fritt, blant annet på internett. Om du googler «buy melatonin», får du 1,8 millioner treff.
Særlig er melatonin populært for å korrigere søvnfaseforstyrrelser forbundet med reiser på tvers av flere tidssoner.
Reklamen for melatonin er imidlertid ikke godt underbygd med fakta. Flere systematiske oversikter har forsøkt å skape oversikt over de eksperimentelle forsøkene som er gjort med melatonin. En ny oversikt ble publisert i British Medical Journal (BMJ) i februar i år (1), basert på et større arbeid i regi av Agency for Health Care Research and Quality i USA (2). Tidligere er det publisert en Cochrane-oversikt som spesifikt tar for seg melatonin og jetlag (3).
Noen finner lite
Søket etter litteratur i BMJ-oversikten førte til inklusjon av ni forsøk som vurderte effekten av melatonin ved sekundære søvnvansker forårsaket av annen sykdom (typisk nevrologiske og psykiske lidelser) og stoffmisbruk. De omfattet 279 pasienter. Man fant ingen effekt på tiden det tar å falle i søvn. Det var en tydelig, men liten og antakelig klinisk uviktig økning i hvor mye av tiden i sengen pasientene sov (søvneffektivitet). Ni andre forsøk ble inkludert for å vurdere effekt ved jetlag og skiftarbeid. Studiene omfattet 427 pasienter. Man fant ingen effekt på de to utfallene beskrevet over. Noen finner mer
Cochrane-oversikten inkluderte ti studier som omfattet nesten 1000 personer, som reiste på tvers av mer enn fem tidssoner. Bare to av forsøkene inngår både i denne og i BMJ-oversikten. Det primære endepunktet var skåre på en skala fra 0 til 100 som måler ubehag ved jetlag. I åtte av de ti studiene reduserte melatonin klart symptomene. Gjennomsnittlig skåre for personer som tok melatonin i forbindelse med reise østover, var 20, mens den var 41 for dem som fikk placebo. Tilsvarende resultater for personer som reiste vestover, var 22 (melatonin) og 41 (placebo). Bare to små forsøk rapporterte individdata, men de viste at 16 av 24 som fikk placebo, hadde alvorlig jetlag mot bare 4 av 23 som fikk melatonin. Resultatene svarer til at annenhver person har nytte av melatonin. Hvorfor så ulike resultater?
Begrepene systematisk oversikt og meta-analyse er populære for tiden. Mengden av enkeltstudier er så stor at det kun er slik oppsummert kunnskap som kan skape oversikt. Men også slike studiedesign har svakheter, noe forskjellen på disse to oversiktene illustrerer. Først og fremst er det mengden av informasjon som veileder oss. Når det foreligger få data (typisk om et par hundre pasienter), er faren for å feilbedømme effekter stor (liten utsagnskraft) - og metodesvakheter i noen studier kan også påvirke resultatet i betydelig grad. For det andre er det fortsatt ikke lett å identifisere alle relevante forsøk som har vært publisert. BMJ-oversikten har opplagt ikke fått med seg flere relevante studier om jetlag. Et grundig og systematisk litteratursøk er fortsatt et viktig kjennetegn ved en god systematisk oversikt. Det arbeid som foregår i regi av The Cochrane Collaboration - med opprettelsen av et eget register over kontrollerte studier - er viktig, og denne kilden (CENTRAL) er nå den viktigste å søke i for dem som ønsker en oversikt over effektstudier (Se http://www.thecochranelibrary.com). «Epler og pærer»
For det tredje er det viktig å ikke metananalysere «epler og pærer». Jetlag og skiftarbeid er eksempelvis så forskjellige tilstander at det ikke gir mening, som i BMJ-oversikten, å slå slike studier sammen i én meta-analyse (4). Ulike doser kan ha ulik effekt, og i dette eksempelet er det også viktig å vite om melatonin har vært tatt på adekvate tidspunkter i forhold til reisen. Videre er det avgjørende at det utfallet man vurderer, er klinisk meningsfullt. Ved jetlag er søvnvansker eksempelvis bare ett av flere symptomer på manglende synkronisering av kroppens egne og miljømessige rytmer. Råd til reisende
De ti forsøkene som inngår i Cochrane-oversikten, tyder på at melatonin effektivt reduserer plagene ved jetlag. Doser på mellom 0,5 mg og 5 mg ser ut til å være like effektive, men mange vil greie seg med 3 mg. Melatonin er effektivt når det tas ved sengetid etter at man har kommet frem og de par neste dagene til samme tid. Det er ingen vits i å ta melatonin før man drar. Bivirkninger er ikke tilfredsstillende klarlagt. Noen data tyder på at interaksjoner med warfarin forekommer, og at barn med epilepsi kan få bivirkninger (3).
Klinisk kommentar: - Det virker, men melatonin er ikke et sovemiddel COCHRANE-STUDIEN bekrefter tidligere inntrykk fra litteraturen. Melatonin virker på jetlag! REIDUN URSIN,
Professor ved Institutt for biomedisin, Seksjon for fysiologi ved Universitetet i Bergen Symptomene ved jetlag er søvnproblemer, tretthet og redusert energi og effektivitet. Trettheten skyldes ikke bare søvnmangel, men er en funksjon av at hjernens aktiveringsrytme er i utakt med omgivelsenes rytme. På hugget med melatonin
Skal man feriere uten særlige krav til prestasjoner, kan man like godt la være å ta melatonin og la lyset gjøre jobben, men la leiebilen stå halve dagen til å begynne med. Skal man på møter der det gjelder å holde seg på hugget, er det absolutt å anbefale å ta melatonin. Ellers vil ettermiddagssesjonene ved kongresser på USAs vestkyst, og morgensesjonene ved kongresser i Asia og Australia være temmelig bortkastet de første dagene. Tidspunktet for å ta melatonin, er i utgangspunktet ved sengetid, 3-7 dager etter ankomst, i doser på 3-6 gram. Ved reise østover bør dosen tas cirka kl. 24 første kveld, så en time tidligere om kvelden i 3-4 dager (se www.sovno.no). Overflødig
Det kan synes overflødig å ta melatonin om kvelden ved reise vestover, det er gjerne ingen problemer med å sovne på et tidspunkt som tilsvarer langt over midnatt hjemme. Men poenget er å fremskynde den «peak» av melatonin som etter hvert vil komme ved sengetid. I en del studier blir stoffet også administrert før avreise, spesielt ved reiser østover. Det kan imidlertid være problematisk i praksis fordi det kan affisere daglig funksjon før avreise, og kan ikke anbefales. Melatonin er ikke registrert i Norge, men kan fås på registreringsfritak. Bivirkninger forekommer, men er sjeldne. Ikke noe sovemiddel
Naturmetoden kan også anbefales: Det er lyset og aktiviteten på det nye oppholdsstedet som naturlig setter den nye rytmen. «timing» av lyset er imidlertid også her svært viktig. Lys, som melatonin, forskyver minimalt på døgnrytmekurven, og galt tidspunkt for lyseksponering kan forskyve rytmen den gale veien (1). At melatonin ikke er noe godt sovemiddel, bekrefter også tidligere inntrykk fra litteraturen, men på andre premisser. Å vurdere melatonin som sovemiddel generelt ved å se på effekter på såkalte sekundære insomnier med tunge primærdiagnoser er ikke det beste utgangspunktet. Best resultat oppnås ved søvnproblemer ved forsinket søvnfase (1, 2). Kilder:
1) Bjorvatn B, Holsten F. Lysbehandling ved jet lag, nattarbeid og søvnlidelser. Tidsskr. Nor Lægeforen 1997; 117: 2489-92.
2) Mundey K et al. Phase-dependent treatment of delayed sleep phase syndrome with melatonin. SLEEP 2005; 28: 1271-8. Opphav:
Søket etter litteratur i BMJ-oversikten førte til inklusjon av ni forsøk som vurderte effekten av melatonin ved sekundære søvnvansker forårsaket av annen sykdom (typisk nevrologiske og psykiske lidelser) og stoffmisbruk. De omfattet 279 pasienter. Man fant ingen effekt på tiden det tar å falle i søvn. Det var en tydelig, men liten og antakelig klinisk uviktig økning i hvor mye av tiden i sengen pasientene sov (søvneffektivitet). Ni andre forsøk ble inkludert for å vurdere effekt ved jetlag og skiftarbeid. Studiene omfattet 427 pasienter. Man fant ingen effekt på de to utfallene beskrevet over. Noen finner mer
Cochrane-oversikten inkluderte ti studier som omfattet nesten 1000 personer, som reiste på tvers av mer enn fem tidssoner. Bare to av forsøkene inngår både i denne og i BMJ-oversikten. Det primære endepunktet var skåre på en skala fra 0 til 100 som måler ubehag ved jetlag. I åtte av de ti studiene reduserte melatonin klart symptomene. Gjennomsnittlig skåre for personer som tok melatonin i forbindelse med reise østover, var 20, mens den var 41 for dem som fikk placebo. Tilsvarende resultater for personer som reiste vestover, var 22 (melatonin) og 41 (placebo). Bare to små forsøk rapporterte individdata, men de viste at 16 av 24 som fikk placebo, hadde alvorlig jetlag mot bare 4 av 23 som fikk melatonin. Resultatene svarer til at annenhver person har nytte av melatonin. Hvorfor så ulike resultater?
Begrepene systematisk oversikt og meta-analyse er populære for tiden. Mengden av enkeltstudier er så stor at det kun er slik oppsummert kunnskap som kan skape oversikt. Men også slike studiedesign har svakheter, noe forskjellen på disse to oversiktene illustrerer. Først og fremst er det mengden av informasjon som veileder oss. Når det foreligger få data (typisk om et par hundre pasienter), er faren for å feilbedømme effekter stor (liten utsagnskraft) - og metodesvakheter i noen studier kan også påvirke resultatet i betydelig grad. For det andre er det fortsatt ikke lett å identifisere alle relevante forsøk som har vært publisert. BMJ-oversikten har opplagt ikke fått med seg flere relevante studier om jetlag. Et grundig og systematisk litteratursøk er fortsatt et viktig kjennetegn ved en god systematisk oversikt. Det arbeid som foregår i regi av The Cochrane Collaboration - med opprettelsen av et eget register over kontrollerte studier - er viktig, og denne kilden (CENTRAL) er nå den viktigste å søke i for dem som ønsker en oversikt over effektstudier (Se http://www.thecochranelibrary.com). «Epler og pærer»
For det tredje er det viktig å ikke metananalysere «epler og pærer». Jetlag og skiftarbeid er eksempelvis så forskjellige tilstander at det ikke gir mening, som i BMJ-oversikten, å slå slike studier sammen i én meta-analyse (4). Ulike doser kan ha ulik effekt, og i dette eksempelet er det også viktig å vite om melatonin har vært tatt på adekvate tidspunkter i forhold til reisen. Videre er det avgjørende at det utfallet man vurderer, er klinisk meningsfullt. Ved jetlag er søvnvansker eksempelvis bare ett av flere symptomer på manglende synkronisering av kroppens egne og miljømessige rytmer. Råd til reisende
De ti forsøkene som inngår i Cochrane-oversikten, tyder på at melatonin effektivt reduserer plagene ved jetlag. Doser på mellom 0,5 mg og 5 mg ser ut til å være like effektive, men mange vil greie seg med 3 mg. Melatonin er effektivt når det tas ved sengetid etter at man har kommet frem og de par neste dagene til samme tid. Det er ingen vits i å ta melatonin før man drar. Bivirkninger er ikke tilfredsstillende klarlagt. Noen data tyder på at interaksjoner med warfarin forekommer, og at barn med epilepsi kan få bivirkninger (3).
Klinisk kommentar: - Det virker, men melatonin er ikke et sovemiddel COCHRANE-STUDIEN bekrefter tidligere inntrykk fra litteraturen. Melatonin virker på jetlag! REIDUN URSIN,
Professor ved Institutt for biomedisin, Seksjon for fysiologi ved Universitetet i Bergen Symptomene ved jetlag er søvnproblemer, tretthet og redusert energi og effektivitet. Trettheten skyldes ikke bare søvnmangel, men er en funksjon av at hjernens aktiveringsrytme er i utakt med omgivelsenes rytme. På hugget med melatonin
Skal man feriere uten særlige krav til prestasjoner, kan man like godt la være å ta melatonin og la lyset gjøre jobben, men la leiebilen stå halve dagen til å begynne med. Skal man på møter der det gjelder å holde seg på hugget, er det absolutt å anbefale å ta melatonin. Ellers vil ettermiddagssesjonene ved kongresser på USAs vestkyst, og morgensesjonene ved kongresser i Asia og Australia være temmelig bortkastet de første dagene. Tidspunktet for å ta melatonin, er i utgangspunktet ved sengetid, 3-7 dager etter ankomst, i doser på 3-6 gram. Ved reise østover bør dosen tas cirka kl. 24 første kveld, så en time tidligere om kvelden i 3-4 dager (se www.sovno.no). Overflødig
Det kan synes overflødig å ta melatonin om kvelden ved reise vestover, det er gjerne ingen problemer med å sovne på et tidspunkt som tilsvarer langt over midnatt hjemme. Men poenget er å fremskynde den «peak» av melatonin som etter hvert vil komme ved sengetid. I en del studier blir stoffet også administrert før avreise, spesielt ved reiser østover. Det kan imidlertid være problematisk i praksis fordi det kan affisere daglig funksjon før avreise, og kan ikke anbefales. Melatonin er ikke registrert i Norge, men kan fås på registreringsfritak. Bivirkninger forekommer, men er sjeldne. Ikke noe sovemiddel
Naturmetoden kan også anbefales: Det er lyset og aktiviteten på det nye oppholdsstedet som naturlig setter den nye rytmen. «timing» av lyset er imidlertid også her svært viktig. Lys, som melatonin, forskyver minimalt på døgnrytmekurven, og galt tidspunkt for lyseksponering kan forskyve rytmen den gale veien (1). At melatonin ikke er noe godt sovemiddel, bekrefter også tidligere inntrykk fra litteraturen, men på andre premisser. Å vurdere melatonin som sovemiddel generelt ved å se på effekter på såkalte sekundære insomnier med tunge primærdiagnoser er ikke det beste utgangspunktet. Best resultat oppnås ved søvnproblemer ved forsinket søvnfase (1, 2). Kilder:
1) Bjorvatn B, Holsten F. Lysbehandling ved jet lag, nattarbeid og søvnlidelser. Tidsskr. Nor Lægeforen 1997; 117: 2489-92.
2) Mundey K et al. Phase-dependent treatment of delayed sleep phase syndrome with melatonin. SLEEP 2005; 28: 1271-8. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin 07/06
Arild Bjørndal
