Mangler svar på høy dødelighet
Nye norske forskningsresultater gir ikke et entydig svar på hvorfor Norge har svært høy dødelighet ved prostatakreft - også når vi tar hensyn til ulike registreringsrutiner.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Norge er i toppen blant europeiske land, og den hvite befolkning i andre land, når det gjelder dødelighet ved prostatakreft. Norske forskere har forsøkt å finne ut hvorfor.
- Mortaliten ser ut til å være lavere når vi omkoder ut fra informasjonen som ligger til grunn for dødsårsaksstatistikken, men selv etter omkoding har vi høyere dødelighet enn andre land, sier lege og stipendiat Eivor Hernes, som er tilknyttet prosjektet Nasjonal dødsårsaksregistrering for prostatakreft.
Bredere informasjonsgrunnlag
Overlege Sverre Harvei, professor Eystein Glattre, professor Sophie Fosså og rådgiver Finn Gjertsen er de andre forskerne i prosjektet. - Så vidt vi vet overfører ingen andre land rutinemessig diagnosedata fra et nasjonalt kreftregister til den instansen som er ansvarlig for dødsårsaksstatistikken. I Norge skjer en gjensidig utveksling av informasjon mellom Kreftregisteret og Statistisk Sentralbyrå (SSB). Det betyr at vi har et bredere informasjonsgrunnlag ved fastsettelse av dødsårsaker relatert til kreft - med de potensielle konsekvenser dette kan ha når dødelighet ved prostatakreft skal beregnes, sier Hernes. Manuell koding i Norge
To leger fra prosjektet har foretatt en omkoding av omtrent 2000 dødsmeldinger for avdøde i 1996 med diagnosen prostatakreft. - Ved gjennomgang av materialet finner vi samsvar mellom våre tall og SSBs tall for menn under 70 år. Problemet med konkurrerende dødsårsaker er størst hos eldre menn, sier Hernes. Hun mener det er påfallende og uforholdsmessig mange dødsmeldinger som åpenbart ikke er korrekt utfylt. - Imidlertid er det ingenting som skulle tilsi at Norge er være alene om slike feilføringer. Et annet interessant moment er måten kodingen av dødsårsaker utføres: I Sverige sørger et eget dataprogram for kodingen. Her hjemme skjer all koding manuelt. Vi vet ikke om dette har betydning, men det kan ikke utelukkes, sier Eivor Hernes. Opphav:
Overlege Sverre Harvei, professor Eystein Glattre, professor Sophie Fosså og rådgiver Finn Gjertsen er de andre forskerne i prosjektet. - Så vidt vi vet overfører ingen andre land rutinemessig diagnosedata fra et nasjonalt kreftregister til den instansen som er ansvarlig for dødsårsaksstatistikken. I Norge skjer en gjensidig utveksling av informasjon mellom Kreftregisteret og Statistisk Sentralbyrå (SSB). Det betyr at vi har et bredere informasjonsgrunnlag ved fastsettelse av dødsårsaker relatert til kreft - med de potensielle konsekvenser dette kan ha når dødelighet ved prostatakreft skal beregnes, sier Hernes. Manuell koding i Norge
To leger fra prosjektet har foretatt en omkoding av omtrent 2000 dødsmeldinger for avdøde i 1996 med diagnosen prostatakreft. - Ved gjennomgang av materialet finner vi samsvar mellom våre tall og SSBs tall for menn under 70 år. Problemet med konkurrerende dødsårsaker er størst hos eldre menn, sier Hernes. Hun mener det er påfallende og uforholdsmessig mange dødsmeldinger som åpenbart ikke er korrekt utfylt. - Imidlertid er det ingenting som skulle tilsi at Norge er være alene om slike feilføringer. Et annet interessant moment er måten kodingen av dødsårsaker utføres: I Sverige sørger et eget dataprogram for kodingen. Her hjemme skjer all koding manuelt. Vi vet ikke om dette har betydning, men det kan ikke utelukkes, sier Eivor Hernes. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Mann og underliv, Dagens Medisin 18/02
Lisbeth Nilsen
