Fikk ned reinnleggelsene for kolspasienter

Kols-syke blir hyppigst reinnlagt av 11 grupper eldre pasienter. Nordlandssykehuset klarte å få ned sykehusinnleggelsene gjennom enkel intervensjon mot kommunene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Sykehusene har fraskrevet seg ansvaret, og kommunene har ikke noe tilbud. Terje Tollåli, avdelingsoverlege ved Nordlandssykehuset

Tall fra Kunnskapssenteret viser at astma- og kols-syke er den gruppen pasienter over 67 år med høyest risiko for å bli innlagt på nytt 30 dager etter førstegangsinnleggelse.

Det viser tall for 11 ulike pasientgrupper i fjor. Sannsynligheten for å bli re-innlagt ved astma og kols var 27,5 prosent, mens risikoen for reinnleggelse ved hjertesvikt var 24 prosent og 20,4 prosent for lungebetennelse.

Tok enkle grep
Avdelingsoverlege Terje Tollåli ved Lungeavdelingen på Nordlandssykehuset mener at tallene fra Norsk pasientregister (NPR) over innleggelser og andelen av reinnleggelser hos kols-pasienter, er unødvendig høye. Selv tok sykehuset grep for noen år siden.

– Vi fikk en person i en halv sykehusstilling som skulle se på dem som ble innlagt, og på hvordan vi kunne forlenge den behandlingen vi starter opp under innleggelsen og som vi vi har tro på kan forebygge reinnleggelser. Dette omfattet, i tillegg til medisinsk behandling, ernæringsscreening, kostintervensjon og fysioterapi. Ved å intervenere inn mot kommunene, klarte vi å redusere reinnleggelsene med 30–40 prosent hos de tyngste kols-pasientene, som kanskje hadde seks-ti innleggelser i året, forteller Tollåli til Dagens Medisin.

– Hva er disse tiltakene?

– Det er hverdagsrehabilitering, ikke primært medisiner. Som et resultat av at refusjonen for rehabilitering har gått betydelig ned, bygges hverdagsrehabiliteringen ned. Flere store studier finner at det viktigste for å stabilisere kols og unngå forverring, er ernæring og fysisk aktivitet. Så det er et paradoks at det ved behandling av kols ikke satses på de viktigste tiltakene som kan forebygge denne utviklingen.

Handler om holdninger
Prosjektet varte i tre år.

– De som er lagt inn, har ofte vært syke over lengre tid. Å klare å holde trykket på ernæring og fysisk aktivitet etter utskriving, ser vi gir mindre reinnleggelser. Dette viser hvor lite som skal til; det handler mye om holdning og fokus på det vi gjør. Vi klarte dette uten ekstra ressurser ut over en halv sykepleierstilling. Det er helt klart at intervensjon betyr mye. I en periode hvor vår sykehusansatte var sykmeldt, gikk andelen av innleggelser opp.

– Hva gjorde kommunene annerledes?

– I stedet for bare å levere mat, hjalp hjemmesykepleien til med tilbereding, og de så på at pasientene klarte å spise. De dårligste fikk enkle treningsøvelser hjemme, de andre ble samlet i treningsgrupper. Dette skjedde innenfor de rammene kommunen hadde. Vi så at mange kunne fortsette å bo hjemme gjennom bedre ADL-funksjon, det vil si evnen til å klare seg selv i hverdagen, sier Tollåli, som legger til:

– Medisiner er ikke det viktigste, men å få kols-pasienter til å spise og til å være fysisk aktive. Men det store fokuset er på medisiner, og det brukes mye legemidler, selv om disse i stor grad bare letter symptomene.

Faller mellom to stoler
Dødeligheten ved kols er høy.

– Det å miste fettfri kroppsmasse og å falle i fysisk aktivitet, målt ved å bruke mer enn seks minutter på å gå 150 meter, gir økt dødelighet hos kols-syke med samme lungefunksjon. Vi kunne ha senket antallet innleggelser og reinnleggelser betydelig hvis vi hadde hatt et bedre tilbud, som for eksempel gågrupper eller tilbud om styrketrening. Men dette får vi ikke til i Norge, sier Tollåli.

Han viser til at kols-pasienters totale kapasitet ofte aldri kommer opp på samme nivå som før forverring.

– Det tar minst 8–12 uker før de er tilbake i den formen de hadde før innleggelse. I disse ukene har de tung pust som gjør at det blir vanskelig å spise, som igjen gir mindre overskudd til fysisk aktivitet. Mindre fysisk aktivitet gir økt slimdannelse med grobunn for bakterier og økt risiko for infeksjon og gir tap av muskulatur – som er det første som forbrennes når man spiser dårlig. Dette gjelder både de klassiske tynne kolspasientene og de lett overvektige.

– Hvem har ansvaret for rehabiliteringen?

– Kols-pasientene faller mellom to stoler fordi sykehusene har fraskrevet seg ansvaret, og fordi kommunene ikke har noe tilbud. Det er en kjempetrist situasjon, sier Tollåli.

Powered by Labrador CMS