Lissepasninger i helsevesenet

I FOTBALLENS VERDEN er en lissepasning en perfekt pasning som mottakeren får direkte på støvelen. Det er lagt best mulig til rette for at ballen kan sendes videre – enten til neste medspiller eller i mål.

I dette innlegget ønsker jeg å dele noen av mine egne erfaringer og tanker om hvordan vi kan bidra til økt kvalitet i helsehjelpen ved å servere våre kolleger en lissepasning.

KOMMUNISÉR! Du har gjort en jobb. Du har snakket med pasienten, undersøkt henne og kommet til en konklusjon. Nå skal pasienten videre til neste helsepersonell. Det kan være at du, som meg, er legevaktlege og ser at pasienten trenger akutt behandling. Sykepleierne du jobber sammen med, ambulansepersonellet som skal transportere pasienten til sykehuset og kollegene dine i akuttmottaket trenger alle tilpasset informasjon om hva som er gjort og hva som må gjøres.

Din lissepasning er å sikre at alle vet hva de skal, og at spørsmålene du har stilt, ikke må stilles på nytt.

LØFTER. Det er godt mulig du som leser dette, er kirurg. Du kan til og med være svært dyktig til å bytte ut dårlige hjerteklaffer. Men du er ikke sykepleier, ambulansearbeider eller helsefagarbeider. Du er heller ikke psykiater, spesialist i allmennmedisin eller mikrobiolog. Du har ikke nødvendigvis oversikt over pågangen i akuttmottaket, hvem som venter på sykehjemsplasser i pasientens kommune eller ventetiden på legevakten.

Lov gjerne pasienten at du skal gjøre ditt beste når du opererer henne. Men ikke lov henne tre ukers rehabilitering på kommunens rehabiliteringsavdeling før kommunens tjenestekontor har gitt klarsignal.

Og til oss allmennleger: Lov aldri pasienten en eller annen spesifikk behandling på sykehuset. Få blir så lei seg som pasienter som har blitt forespeilet en måneds langt opphold på det lokale DPS, og som så får avslag på dette fra avdelingens psykiater.

FREMSNAKKING. «Åh, nå var du heldig! Det er Grenlands beste lege på jobb!» Ordene kom fra min kollega i ambulansetjenesten, og på båra hadde han en ganske bekymret pasient. Pasienten hadde delir og var blitt overtalt til å bli med i ambulansen. Han hadde legeangst og var redd jeg skulle gjøre ting som gjorde vondt.

Jeg vet godt at jeg ikke er den beste legen i Grenland, og meg bekjent finnes det ikke noen slik rangering heller. Men ambulansearbeiderens ord bidro til at pasienten slappet av. Jeg fikk den nødvendige tilliten av pasienten til å foreta en god undersøkelse, og pasienten fikk den helsehjelpen han trengte.

Når pasienten har fått tillit til deg, kan du gi tilliten videre. Det gir tryggere pasienter – og bedre helsehjelp.

VÅG Å VÆRE UPOPULÆR! Noen ganger er vi nødt til å iverksette tiltak som pasienten ikke setter pris på. Det kan for eksempel være å ta en blodprøve av et engstelig barn, si nei til vanedannende medisiner, avslutte en behandling som kan være skadelig, avstå fra å skrive en sykmelding, gjennomføre et nødvendig bytte av kateter eller gjennomføre et stell.

Hvis pasienten er på vei videre til neste helsepersonell, kan du gi lissepasning ved å være den som gjør det upopulære. Det neste helsepersonellet får da anledning til å være «good guy» og fortsette helsehjelpen.

Husk: Det er pasienten som er viktig, ikke hvor godt denne liker deg. Dette er særlig en oppfordring til oss «engangs-helsepersonell» som i større grad bør gi lissepasninger til kolleger som skal gi bistand over tid.

UT AV BOKSEN! Det er travelt i akuttmottaket, og dere trenger bistand til å få transportert en pasient opp på avdeling. Men alle portørene er opptatt. Eller det kommer en ambulanse inn til legevakten, og de har fått beskjed om at de for øyeblikket er eneste ambulanseressurs i byen, så de bør helst få avlevert pasienten raskt.

Vi står ofte i situasjoner med underbemanning og ressursmangel. Ved å lete etter de gode løsningene, kan vi ofte likevel få mye til. Her om dagen var min avdelingsleder portør for en pasient som skulle ned bakken til vår kommunale døgnavdeling. Er det knapt med ambulanseressurs, kan jeg bistå ved å tilse en pasient ute i bilen som likevel uansett må innlegges.

De gode løsningene er å tenke litt utenfor boksen. Får vi det til, makter vi å yte helsehjelp til flere.

LYTT, LES – OG LÆR! Til deg som får en lissepasning: Gratulerer! Du har fått de beste muligheter til å gjøre en god jobb videre for pasienten din! Til deg har jeg tre L-er:

• Lytt! Når telefonen ringes eller rapporten gis – lytt og noter! Mye er gjort som du slipper å bruke tid på.

• Les! En høyt utdannet venn av meg ble nylig innlagt med mistanke om encefalitt – betennelse i hjernen. Han var påvirket av tilstanden og trodde selv det dreide seg om meningitt – hjernehinnebetennelse. Det var det han selv sa til fire ulike sykepleiere, bioingeniør og tre ulike leger i akuttmottaket. Om noen av dem hadde lest henvisningen, hadde mange misforståelser blitt spart. Heldigvis gikk det til slutt bra med min venn.

• Lær! Vi har stadig muligheten til å lære av hverandre. En god lissepasning kan i helsevesenet ofte sendes videre. Ta med deg de erfaringene du får – og lykke til med å gi lissepasninger videre til dine kolleger!

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren er også styreleder i Norsk legevaktforum, men presiserer at hun i denne kronikken skriver som privatperson – og at innhold eller meninger i teksten ikke gir uttrykk for arbeidsgivers eller andres standpunkter. Pasienthistorier er modifisert/presentert slik at de ikke er mulige å identifisere.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 06-utgaven.