Leger misforstår morfinbehandling

Det er viktig å utsette morfinbehandling lengst mulig, for å kunne ty til denne typen smertelindring når pasienten virkelig trenger det. Rett eller galt?

- Helt feilaktig, konstaterer professor og klinikksjef Jan Henrik Rosland ved Sunniva klinikk for lindrende behandling, Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen.

Denne myten om morfinbehandling gjelder ikke bare mange pasienter, men også en del leger. - Jeg opplever med jevne mellomrom at pasienter ikke får god nok smertelindring fordi legene nøler med å gi morfin. Dette gjelder både sykehusleger og allmennpraktiserende leger, sier Rosland til Dagens Medisin.

Feildoserer
Ifølge professoren og anestesiologen er det i prinsippet ingen øvre grenser for morfin eller andre opioider. Når smertene øker, kan dosen økes tilsvarende forutsatt at pasienten ikke opplever plagsomme bivirkninger. Men det oppstår gjerne problemer for mange pasienter ved overgang fra injeksjonsbehandling til piller. Ofte starter man med intravenøs morfin etter en operasjon eller hvis smertene er helt uutholdelige, og går over til tabletter så snart det er mulig.

- Jeg møter stadig pasienter som ber om morfin i sprøyteform fordi pillene ikke gir effekt. Så viser det seg at dosen ikke er justert i forhold til hva pasienten fikk som intravenøs behandling. Doseringen av morfin må være to til fire ganger høyere ved piller eller mikstur for å gi samme effekt, understreker Rosland.

Toleranseutvikling
Effekten av morfin kan avta med tiden. - Ved å bytte til et annet opioid, kan problemet løses, fremholder Rosland. - Etter en tid kan legen forskrive morfin igjen hvis det er ønskelig. Slik kan man, ved å skifte mellom forskjellige opioider, sørge for god smertelindring hos pasienten over flere år.

En del kreftpasienter blir redde når legen foreslår morfinbehandling. - Mange sier: 'Nei, det trenger jeg ikke, jeg er ikke så syk'. Redselen for at morfin er nå man gir ved livets slutt, er stor, sier Rosland.

Bivirkninger
Overlege dr.med. Stig Ottesen ved Kreftsenteret på Ullevål universitetssykehus har den samme erfaringen med legers bruk av morfin som Rosland.

- Jeg må si meg enig når det gjelder såkalt opiofobi: Angsten finnes hos pasienter og dessverre hos noen leger og annet helsepersonell. Ordet morfin er stigmatiserende og får tankene lett over på rus og narkotika, som er langt fra den sammenhengen morfin brukes i.

Han mener riktignok at legenes angst for bivirkningene til dels er velbegrunnet.

- Morfinbehandling krever at pasienten følges opp, spesielt i starten av behandling, blant annet med tanke på virkning på pusten. Det krever kanskje mer oppfølging enn gjennomsnittslegen har tid til. Men når behandlingen er godt i gang, er dette ikke nå problem, påpeker Ottesen.

Fylkesvise forskjeller
Redselen for morfinbehandling som smertelindring går først og fremst ut over pasientene. Ottesen viser til en norsk studie fra 2005 (Holtan m.fl.). Artikkelforfatterne fant at mange kreftpasienter ikke fikk morfin til tross for sterke smerter.

Ottesen er selv medforfatter av en studie som ble publisert i Tidsskriftet i fjor. Her kom det frem at det var store fylkesvise variasjoner i morfinbruken. Det fylket som hadde størst bruk, hadde nær tre ganger så stor forskriving som fylket med minst morfinbruk.

- Selv med høyde for feilkilder gjenspeiler nok dette virkeligheten, kommenterer Ottesen.

Undersøkelsen avdekket også at mange leger ikke bruker refusjonsparagrafen ved lindrende behandling, som skal sikre at pasientene får dekket utgiftene til god smertebehandling.

Dagens Medisin 09/09