Legen bør spørre om daglig kreftsmerte

Dette er noe av funnene i doktorgradsarbeidet til Inger Utne, som disputerte for ph.d-graden ved Universitetet i Oslo nylig. Hun fant at det er en sammenheng mellom håp og hvordan smerten går ut over dagliglivet.
Hensikten med studien var å kartlegge hvordan kreftsmerter påvirker pasientenes dagligliv, herunder deres håp, hvilke mestringsstrategier de bruker, psykisk ubehag og livskvalitet. I tillegg var det et ønske å undersøke om, og eventuelt på hvilken måte, disse faktorene påvirker hverandre.
Sammenheng
I studien inngikk 225 inneliggende kreftpasienter og deres rapportering om smerte og håp - og om sammenhengen mellom smerte og håp. 56 prosent av pasientene hadde moderate til sterke smerter. Pasientene som hadde smerte, hadde et høyere håp sammenlignet med normalbefolkningen, selv om de med kreft var mer redde for sin fremtid.
- Resultatene viser at det er en sammenheng mellom håp og hvordan smerten går ut over dagliglivet, men styrken på håp varierte ikke med smerteintensitet, uttaler Inger Utne i en pressemelding fra Institutt for helse- og samfunn ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.
Angst og depresjon
44 prosent av pasientene opplevde både angst og depresjon. De som hadde smerte og som sliter med psykisk ubehag, rapporterte at smertene påvirket deres dagligliv i større grad enn de pasientene som ikke hadde psykisk ubehag.
De hadde dessuten lavere håp og dårligere livskvalitet enn dem som ikke slet med psykisk ubehag.
Verstefallstenkere
Studien viser også at pasienter med smerter bruker de samme mestringsstrategiene uansett hvor sterke smertene er, med ett unntak: De som har fra moderate til sterke smerter, er verstefallstenkere i større grad enn dem som har milde smerter.
Verstefallstenking er definert som en overdreven trusselvurdering av smerte, og som en negativ vurdering av egen mulighet til å mestre smerten.
Påvirkning i hverdagen
En del av avhandlingen handlet om å teste ut hvordan et spørreskjema for å kartlegge mestringsstrategier hos pasienter med smerter, fungerer.
- Funnene understreker betydningen av at behandlingsapparatet ikke bare spør den enkelte pasient om smertens intensitet, men også spør om hvordan smerten påvirker dagliglivet. Først når man har kartlagt dette hos pasienten, kan man behandle pasientens totale smerte, mener Inger Utne.
Tema: Kreft, Dagens Medisin 19/10