Slagkvalitet

Tautrekking om løsninger, skepsis internt i helsevesenet og hensynet til personvernet har satt registeret på vent.
Allerede i 1994 ble Sveriges slagregister, Riks-Stroke, etablert. Hvert år blir data fra 25.000 slagpasienter plottet inn i Riks-Stroke. Det gjør at registeret nå teller 350.000 pasienter og er det nest største i verden. Kun det tyske slagregisteret har flere pasienter.
ERFARINGENE fra Riks-Stroke er meget gode. Særlig har offentliggjøring av data for hvert enkelt sykehus bidratt til en betydelig kvalitetsheving, mener lederen av styringsgruppen for Riks-Stroke, professor Kjell Asplund.
I 2010 ble mer enn 88 prosent av slagpasientene i Sverige behandlet ved en slagenhet. Tilbake i 1995 var tallet 54 prosent.
OECD la nylig frem statistikk for overlevelse etter hjerneslag. Vi har den fjerde laveste dødeligheten i verden. Bare Korea, Japan og Danmark har lavere dødelighet enn Norge.
Professor Bent Indredavik, leder av Norsk hjerneslagregister, mener slagomsorgen i Norge er god. Likevel har vi et «klart potensial for å bli enda bedre på mange områder». I fjor utkom de nasjonale retningslinjene for slagbehandling, hvor Indredavik var redaktør. Han mener at en vesentlig årsak til den gode overlevelsen er økningen i antallet slagenheter.
I RETNINGSLINJENE om slagbehandling listes det opp en rekke kriterier for hva en slagenhet skal inneholde. Det handler blant annet om krav til organisering i avgrenset geografisk enhet med faste senger, tverrfaglig sammensatte team av spesialopplærte ansatte, fastsatte opplegg for hele behandlingskjeden og en bemanningsnorm. 
Drøyt 75 prosent av sykehusene som behandler slagpasienter, svarer at de har egen slagenhet. Dette høres tilforlatelig ut. Dessverre er det neppe så enkelt.
SAMTLIGE sykehus som behandler slagpasienter i Midt Norge, definerer at de har en slagenhet. Det gjør også ti av elleve sykehus i Helse Nord. Helse Vest svarer imidlertid at «ved tolkning av de nasjonale retningslinjene i strengeste forstand, er det bare Stavanger universitetssjukehus som har egen slagenhet».
Forskjellene mellom helseregionene er påfallende store. Trolig indikerer svarene først og fremst at man vektlegger måloppnåelse for definisjonen ulikt. Skal man få fullt utbytte av et felles register, trenger man felles forståelse av begreper og kvalitetskriterier. Her kan det virke som om det finnes behov for bedre samkjøring.
FUSJONEN ved Oslo universitetssykehus har ikke ført til noen samordning av all slagbehandling ved sykehus. Pasienter med behov for intervensjonsbehandling blir utredet ved ?Ullevål, for så å bli sendt videre til Rikshospitalet for vurdering og eventuell intervensjon.?Ledende fagfolk betegner OUS-løsningen som «medisinsk uforsvarlig».
Når medisinsk direktør Einar S. Hysing ved OUS uttaler at dette bare går utover 30-40 pasienter årlig, er det en underlig tilnærming til en pasientgruppe. At det vil kunne ta flere år å få på plass en god løsning for denne pasientgruppen, gir ammunisjon til dem som stempler fusjonen som et feilgrep.
Leder, Dagens Medisin 21/2011