Kutt i unødige tjenester kan frigjøre betydelige ressurser
Ved å kutte unødvendige undersøkelser kan man forbedre kvaliteten i helsetjenesten. Kutt i fire av 84 lavverditjenester kan frigjøre 131 millioner kroner.
HELSEMINISTEREN VARSLER kutt og besparelser og Helsepersonellkommisjonen spår færre ansatte per pasient i tiden som kommer.
Alle frykter at dette vil gå ut over pasientene. Det behøver det faktisk ikke å gjøre. Det viser seg nemlig at en rekke helsetjenester ikke bedrer folks helse.
UNØDIGE UNDERSØKELSER. Ett eksempel på dette er unødvendige bildediagnostiske undersøkelser, det vil si undersøkelser som ikke endrer forløpet for den enkelte pasient eller bedrer pasientens helse.
Kloke valg-kampanjen, der blant andre Legeforeningen er med, har identifisert seks bildeundersøkelser som bør unngås. MR av kne, MR av korsryggen, CT ved lette hodeskader og MR ved ukomplisert hodepine er eksempler på dette.
VIKTIGE FUNN. En fersk masteroppgave ved Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo har analysert tall fra helseforetak og private røntgeninstitutt. og funnet at det utføres en rekke unødvendige undersøkelser. Funnene viser at det gjennomføres en rekke unødvendige undersøkelser: Over 5000 CT-undersøkelser av hodet, 19.000 MR-undersøkelser av hodet, 27.000 MR-undersøkelser av kne og 37.000 MR-undersøkelser av korsryggen. Samlet koster dette over 131 millioner kroner årlig. Alene koster unødvendige MR-undersøkelser av korsryggen 76 millioner og MR-undersøkelser av kne 36 millioner kroner.
Beregningene baserer seg på norske tall for antallet undersøkelser i 2019, internasjonale tall for andelen av unødvendige undersøkelser – og beregninger av kostnader i den norske helsetjenesten.
FRIGJØRING AV RESSURSER. Mens denne studien kun konsentrerte seg om fire konkrete undersøkelser, er det identifisert 80 andre bildeundersøkelser, som også kan ha liten eller ingen verdi for pasienters helse.
Helsekøene kan reduseres slik at de som trenger det, kommer raskere til og får diagnose og behandling tidligere
Man kan med andre ord frigjøre betydelige ressurser ved å redusere unødvendige undersøkelser. Mer enn det: Man kan redusere køene slik at de som trenger det, kommer raskere til. De kan da få diagnose og behandling tidligere, noe som kan være avgjørende for deres helse.
Ved å kutte unødvendige undersøkelser, kan man med andre ord forbedre kvaliteten i helsetjenesten. Innholdet i denne masteroppgaven burde derfor kunne være interessant for alle – både dem som er opptatt av kvalitet, dem som er bekymret for køene, og dem som er opptatt kostnader.
Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren leder et NFR-finansiert forskningsprosjekt; Improved Radiological Services. Han har også vært medveileder for Jana Tolstjakovas masteroppgave: «Kostnader knyttet til lavverdi-undersøkelser innen bildediagnostikk».
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 04-utgaven
