Klart for et digitalt løft for primærhelsetjenesten

PÅ TROSS AV gode intensjoner, har store prosjekter som Akson og Felles kommunal journal dessverre forsinket den digitale utviklingen i kommunal helse- og omsorgsektor. Sentralt styrte store programmer med uklare rammer har gjort både kommuner og leverandører usikre på hva de skulle forholde seg til, og utviklingen av ny teknologi tilpasset kommunenes behov har blitt satt på vent.

Det er derfor svært gledelig å se at arbeidet nå har funnet en retning som vil muliggjøre reell forbedring for helsepersonell og pasienter i primærhelsetjenesten. Med Kommunenes sentralforbunds (KS) nye rammer og anbefalinger for anskaffelser av journalløsninger i kommunene, Felles journalløft, legges et godt grunnlag for modernisering av sektoren. Vi ser også at kommunene nå ivrer etter å komme i dialog med leverandørene for å sikre at utviklingen skyter fart, og mange kommuner vil de nærmeste årene gjennomføre en eller flere anskaffelser av journalløsninger. Premissene gitt i KS sine anbefalinger vil være en god rettesnor når anskaffelsene skal i gang.

ENKELTSYSTEM TIL MULTIFUNKSJONALITET. Det er på høy tid å modernisere hele tankesettet rundt hva en «pasientjournal» faktisk er. Elektroniske journaler har lenge bare vært en form for «strøm på papir». Siden elektroniske pasientjournaler så dagens lys, har datamengdene som skal håndteres økt, antallet helsepersonell som trenger tilgang til dataene for å få gjort jobben har økt og antall aktører som er involvert i pasientforløpet har økt. Da nytter det ikke lenger å se journalen som en perm med informasjon knyttet til pasienten, hvor informasjonsoverføringen skjer ved at hver enkelt slår opp og leter seg frem i mengdene med dokumentasjon i pasientens «perm».

Med stadig økende behov for spesialiserte løsninger og med en flora av nye, innovative e-helse-verktøy som vil gi helt nye muligheter for behandling, synes det helt klart at ingen leverandør eller enkeltløsning vil kunne klare å levere alt som trengs av kapabiliteter alene, i hvert fall ikke til den kvaliteten som forventes.

Fremtidens løsninger må i mye større grad hjelpe pasient og helsepersonell i å finne frem til den relevante informasjonen som trengs for å løse den spesifikke oppgaven, for det spesifikke fagpersonellet. Fra rene informasjons- og dokumentasjonssystemer, må vi fremover tenke mer og mer prosess-støtte, forebygging og kontinuerlig læring inn i løsningene.

INTEROPERABILITET. For å komme dit, er vi avhengig av at data flyter enkelt mellom ulike løsninger. Gjenbruk av data sparer tid for de ansatte og åpner for nye muligheter også når det gjelder sekundærbruk av data, som kan gi kommunene viktig innsikt i kvaliteten på tjenestene de leverer og danne grunnlag for videre tjenesteinnovasjon. Anbefalingene fra KS vektlegger i stor grad en slik tilnærming hvor løsningene må «kunne aksessere, presentere og lagre informasjon fra annen datakilde enn egen database». Det er viktig å sikre at kommunene får reelt eierskap til egne data – at dataene ikke er låst inne i enkeltløsninger som gjør det komplisert å hente ut dataene, for eksempel ved skifte av leverandør.

Som leverandører av IT-løsninger til sektoren er Tietoevry villig til å forplikte oss til å sørge for den nødvendige interoperabiliteten som trengs for å danne grunnlag for reelle økosystemer av løsninger. Vi også svært positive til et slikt økosystem, da vi anser at dette vil danne grunnlaget for reell og fruktbar konkurranse mellom leverandørene og gi insentiver til kontinuerlig utvikling og innovasjon som vil komme kommunene og innbyggerne til gode.

BRUKERVENNLIG. KS legger også stor vekt på at løsningene skal være brukervennlige og gi reell støtte til helsepersonellet som skal bruke dem. Skal vi klare å ta vare på helsetjenestens viktigste og knappeste ressurs – menneskene, er vi nødt til å sørge for at de har arbeidsverktøy som bidrar til god arbeidsflyt heller enn «klikkutmattelse og digital fatigue». Riksrevisjonens siste rapport om IT-verktøy i helsesektoren viser med all tydelighet hvordan journalløsningenes brukervennlighet er en avgjørende faktor for pasientsikkerheten. Brukervennlighet er også sentralt for de ansattes arbeidsmiljø. For å sikre at helsepersonell får verktøy som oppleves som en hjelp, og ikke som en byrde, blir det derfor vesentlig at brukergruppene er godt representert i anskaffelsene og at deres synspunkter vektlegges tungt i valg av løsninger.

FELLESLØSNINGER. Et viktig premiss er anbefalingen om at løsningene må kunne støtte og koble seg til de nasjonale fellesløsningene, som Kjernejournal og Helsenorge.no. Det er gjort mye godt arbeid på dette området de siste tiårene og potensialet for videreutvikling og utvidet bruk her er stort. For å sikre rask implementering og bruk av de nasjonale løsningene, blir det viktig at leverandørene blir tatt med tidlig i arbeidet med utvikling, så ny og eksisterende funksjonalitet raskt kan samordnes opp mot nasjonale initiativ.

Det er også betryggende å se at KS tenker fremtidsrettet og tar høyde for at Norge om kort tid også vil måtte forholde seg til kravene som følger av ny europeisk forordning knyttet til helsedatafeltet (EHDS). Dette vil sikre norske innbyggere at helsedataene deres også vil være tilgjengelig på reise i Europa eller når de velger å oppsøke helsehjelp i andre land.

FELLES LØFT. Med KS sine nye anbefalinger ser vi frem til et produktivt samarbeid, hvor kommunene selv sitter i førersetet når fremtidens digitale løsninger skal utvikles. I leverandørmarkedet finnes allerede mange gode komponenter å bygge på, og vi ser frem til å bidra med teknologien som trengs for å sikre effektive og kvalitativt gode helsetjenester også i fremtiden. Kommunene har ligget etter når det gjelder digitale helsetjenester i flere år, og det vil kreve betydelige investeringer for å få dem opp på et nivå hvor digitale løsninger faktisk vil kunne avhjelpe utfordringene som kommer med kombinasjonen av demografiske endringer og mangel på personell. Helseteknologiordningen er et godt første steg fra staten på veien, men vi mener det vil trengs betydelig mer økonomiske muskler for å nå målene. Det er urimelig å forvente at kommunene skal ta dette løftet alene. Samtidig ser vi gode tendenser til at større kommuner er villige til å bane vei, slik at mindre kommuner i større grad vil kunne kopiere og reprodusere arbeidet som kreves for å finne de riktige løsningene.

Med KS sine anbefalinger vet både kommunene hva de skal spørre etter, og vi leverandører vet hva som forventes av oss. Det er et godt første steg på veien mot å utruste kommunene med de digitale verktøyene som trengs for å møte morgendagens utfordringer. Nå er det bare å brette opp ermene og sette i gang med å gi kommunehelsetjenesten et etterlengtet digitalt løft!

Ingen oppgitte bindinger