Kan redde flere med hjernehinnebetennelse
Den største enkeltfaktoren for å redusere dødeligheten ved hjernehinnebetennelse, er raskere innleggelse ved sykehus. - Vi kan redde flere liv ved at pårørende, leger og annet helsepersonell er mer oppmerksomme på utslett, sier professor Alfred Halstensen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Årlig rammes cirka 50 personer av hjernehinnebetennelse (meningitt) og blodforgiftning (sepsis) forårsaket av meningokokker. Omkring syv av ti tilfeller rammer barn under fem år samt tenåringer. Dødeligheten ved meningitt alene er på under én prosent, men dersom pasienten får sepsis, dør opptil 20 prosent. Ved sepsis og sjokk ved ankomst sykehus er dødeligheten over 50 prosent.
- Det første sikre tegn på sepsis er som oftest utslett, hudblødninger; petekkier, og da haster det å komme til sykehus. 80 prosent av dem som innlegges med meningitt, har slikt utslett. I gjennomsnitt dør ti prosent av dem på grunn av sepsis, forteller Alfred Halstensen, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland Universitetssykehus.
Han har jobbet aktivt nasjonalt og internasjonalt med hjernehinnebetennelse fra 1970-tallet.
Raskt sykdomsforløp
- Hvor mye anslår du at dødeligheten kan reduseres? - Det er umulig å gi et tall fordi dødeligheten og antallet tilfeller varierer veldig fra år til år og fra område til område. Men vi kan utvilsomt redde flere. - Hvor lang tid går det fra man oppdager utslett til kritisk tilstand? - Det varierer veldig. For de mest alvorlig syke, bare 4-6 timer. Det understreker behovet for å se etter utslett i løpet av første døgnet, også om natten, hos barn eller unge som er febersyke. De alvorlige sykdomsforløpene utvikler seg raskt. Siden 1976 har alle som har dødd av meningokokksykdom ved Haukeland Universitetssykehus, vært syke i mindre enn 24 timer. Halstensen er medforfatter av en studie publisert i Epidemiology and Infections denne måneden. Førsteforfatter, universitetsstipendiat og assistentlege Ingrid Smith ved Medisinsk avdeling på Haukeland Universitetssykehus legger vekt på at tilfellene de siste årene har vært mer alvorlige enn før. - Vi har sett på forekomst og dødelighet i to niårsperioder, og finner at i den siste niårsperioden er det en høyere andel som innlegges med sepsis. Det kan bety at det er en eller flere sintere bakteriestammer, eventuelt kombinert med andre utenforliggende faktorer. Gitt at dette stemmer, betyr det at raskere innleggelse er enda viktigere enn tidligere, understreker Smith. God kompetanse
En britisk studie publisert i British Medical Journal i fjor viste at flere døde når de ikke ble tatt hånd om av barneleger eller spesialtrente team. - Har vi god nok behandling i Norge, Alfred Halstensen? - Vi kan alltid bli bedre, men jeg har sett svært få pasienter hvor bedre kompetanse hos legene i vårt sykehus kunne ha reddet liv. I London-området har de spesialtrente team som tilkalles av lokalsykehusene. Behandlingen av livstruende meningokokksykdom i Norge er ofte sentralisert til regionsykehusene, men pasientene skal fortrinnsvis innlegges på det nærmeste sykehuset for å spare tid, og behandles der snarest mulig, eventuelt i samarbeid med et regionsykehus, svarer Halstensen. Vaksine bare til årets babyer Bare barn som er født i år vil tilbys gratis pneumokokk-vaksine. Til tross for at det statlige programmet på sikt skal omfatte alle barn frem til to år, må foreldrene til barn født før 2006 betale selv. Vaksinevedtaket har altså ikke tilbakevirkende kraft. Alle barn født i år får tilbud om pneumokokkvaksinen, og av praktiske grunner starter programmet i juli, ifølge Folkehelseinstituttet (Fhi). Vaksine til programmet kan bestilles fra 1. mai 2006. Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad er glad for at vaksineprogrammet er vedtatt. - Jeg er godt fornøyd med at barn nå får vaksine mot denne sykdommen, og at vi får dette på plass allerede i år, sier hun. Flere årsaker
Fhi trekker frem flere grunner til at vaksinen tas inn i programmet. - Pneumokokker er hovedårsaken til alvorlig sykdom hos små barn som hjernehinnebetennelse, lungebetennelse og blodforgiftning, og de senere årene har det vært en gradvis økning av slike tilfeller. De fleste barna som rammes av alvorlig pneumokokksykdom, er tidligere friske barn uten kjente disponerende faktorer - selv om barn med manglende miltfunksjon og de som tilhører andre risikogrupper, har økt risiko for sykdom og alvorlig utfall. Flokkimmunitet
Et annet viktig poeng for norske myndigheter har vært at generell vaksinasjon av barn i USA har ført til færre tilfeller av alvorlig pneumokokkinfeksjon også i ikke-vaksinerte aldersgrupper, det som blir omtalt som flokkimmunitet. I barnevaksinasjonsprogrammet skal pneumokokk konjugatvaksine gis ved 3,5 og 12 måneders alder. For barn som er født fra januar til mars 2006, anbefales også et 3-doseregime med minst to måneder mellom de to første dosene og tredje dose tidligst ved ettårsalderen. Det innebærer at vaksinetidspunktet for disse barna forskyves noe i forhold til deres alder, men bør så langt som mulig samordnes med de ordinære helsekontrollene. Må betale selv
Hvis foreldre til barn som er født før 1. januar 2006 ønsker vaksinen til sine barn, må utgiftene dekkes av den enkelte. Det er legen som har ansvaret for å rekvirere vaksinen, som er på resept. Det kan imidlertid avtales lokalt om denne vaksinasjonen skal utføres i regi av helsestasjonen eller hos fastlegen. Denne vaksinasjonen skal også meldes til SYSVAK-registeret. Mange foreldre har allerede kjøpt vaksinen på egenhånd, og den er nå utsolgt. Høy beskyttelse
Vaksinen som nå tas inn i programmet, heter Prevenar® og er en 7-valent konjugert pneumokokkvaksine. Den gir høy beskyttelse mot alvorlig pneumokokksykdom som skyldes de bakterietypene som inngår i vaksinen. I Norge gjelder dette cirka 70 prosent av tilfellene hos barn under to år. Hos eldre barn er det dårligere samsvar mellom vaksineserotypene og serotyper som gir sykdom. Opphav:
- Hvor mye anslår du at dødeligheten kan reduseres? - Det er umulig å gi et tall fordi dødeligheten og antallet tilfeller varierer veldig fra år til år og fra område til område. Men vi kan utvilsomt redde flere. - Hvor lang tid går det fra man oppdager utslett til kritisk tilstand? - Det varierer veldig. For de mest alvorlig syke, bare 4-6 timer. Det understreker behovet for å se etter utslett i løpet av første døgnet, også om natten, hos barn eller unge som er febersyke. De alvorlige sykdomsforløpene utvikler seg raskt. Siden 1976 har alle som har dødd av meningokokksykdom ved Haukeland Universitetssykehus, vært syke i mindre enn 24 timer. Halstensen er medforfatter av en studie publisert i Epidemiology and Infections denne måneden. Førsteforfatter, universitetsstipendiat og assistentlege Ingrid Smith ved Medisinsk avdeling på Haukeland Universitetssykehus legger vekt på at tilfellene de siste årene har vært mer alvorlige enn før. - Vi har sett på forekomst og dødelighet i to niårsperioder, og finner at i den siste niårsperioden er det en høyere andel som innlegges med sepsis. Det kan bety at det er en eller flere sintere bakteriestammer, eventuelt kombinert med andre utenforliggende faktorer. Gitt at dette stemmer, betyr det at raskere innleggelse er enda viktigere enn tidligere, understreker Smith. God kompetanse
En britisk studie publisert i British Medical Journal i fjor viste at flere døde når de ikke ble tatt hånd om av barneleger eller spesialtrente team. - Har vi god nok behandling i Norge, Alfred Halstensen? - Vi kan alltid bli bedre, men jeg har sett svært få pasienter hvor bedre kompetanse hos legene i vårt sykehus kunne ha reddet liv. I London-området har de spesialtrente team som tilkalles av lokalsykehusene. Behandlingen av livstruende meningokokksykdom i Norge er ofte sentralisert til regionsykehusene, men pasientene skal fortrinnsvis innlegges på det nærmeste sykehuset for å spare tid, og behandles der snarest mulig, eventuelt i samarbeid med et regionsykehus, svarer Halstensen. Vaksine bare til årets babyer Bare barn som er født i år vil tilbys gratis pneumokokk-vaksine. Til tross for at det statlige programmet på sikt skal omfatte alle barn frem til to år, må foreldrene til barn født før 2006 betale selv. Vaksinevedtaket har altså ikke tilbakevirkende kraft. Alle barn født i år får tilbud om pneumokokkvaksinen, og av praktiske grunner starter programmet i juli, ifølge Folkehelseinstituttet (Fhi). Vaksine til programmet kan bestilles fra 1. mai 2006. Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad er glad for at vaksineprogrammet er vedtatt. - Jeg er godt fornøyd med at barn nå får vaksine mot denne sykdommen, og at vi får dette på plass allerede i år, sier hun. Flere årsaker
Fhi trekker frem flere grunner til at vaksinen tas inn i programmet. - Pneumokokker er hovedårsaken til alvorlig sykdom hos små barn som hjernehinnebetennelse, lungebetennelse og blodforgiftning, og de senere årene har det vært en gradvis økning av slike tilfeller. De fleste barna som rammes av alvorlig pneumokokksykdom, er tidligere friske barn uten kjente disponerende faktorer - selv om barn med manglende miltfunksjon og de som tilhører andre risikogrupper, har økt risiko for sykdom og alvorlig utfall. Flokkimmunitet
Et annet viktig poeng for norske myndigheter har vært at generell vaksinasjon av barn i USA har ført til færre tilfeller av alvorlig pneumokokkinfeksjon også i ikke-vaksinerte aldersgrupper, det som blir omtalt som flokkimmunitet. I barnevaksinasjonsprogrammet skal pneumokokk konjugatvaksine gis ved 3,5 og 12 måneders alder. For barn som er født fra januar til mars 2006, anbefales også et 3-doseregime med minst to måneder mellom de to første dosene og tredje dose tidligst ved ettårsalderen. Det innebærer at vaksinetidspunktet for disse barna forskyves noe i forhold til deres alder, men bør så langt som mulig samordnes med de ordinære helsekontrollene. Må betale selv
Hvis foreldre til barn som er født før 1. januar 2006 ønsker vaksinen til sine barn, må utgiftene dekkes av den enkelte. Det er legen som har ansvaret for å rekvirere vaksinen, som er på resept. Det kan imidlertid avtales lokalt om denne vaksinasjonen skal utføres i regi av helsestasjonen eller hos fastlegen. Denne vaksinasjonen skal også meldes til SYSVAK-registeret. Mange foreldre har allerede kjøpt vaksinen på egenhånd, og den er nå utsolgt. Høy beskyttelse
Vaksinen som nå tas inn i programmet, heter Prevenar® og er en 7-valent konjugert pneumokokkvaksine. Den gir høy beskyttelse mot alvorlig pneumokokksykdom som skyldes de bakterietypene som inngår i vaksinen. I Norge gjelder dette cirka 70 prosent av tilfellene hos barn under to år. Hos eldre barn er det dårligere samsvar mellom vaksineserotypene og serotyper som gir sykdom. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Tegn på meningokokksykdom
Primært: - Feber og frostanfall - Utslett (ekkymoser) - Kvalme og vedvarende brekninger - Sterk sykdomsfølelse og nedsatt allmenntilstand Sekundært: - Betydelig diaré - Nedsatt bevissthet - Smerter i hode, muskler og ledd - Nakke-/ryggstivhet Hvis feber og utslett og positiv «glassprøve»: Øyeblikkelig hjelp-innleggelse. Kilde: Assistentlege Ingrid Smith, Haukeland Universitetssykehus |
Dagens Medisin 03/06
Lisbeth Nilsen
