Ivaretar Helsepersonellnemnda rettssikkerheten?

Helsepersonellnemndas lange saksbehandlingstid er i seg selv en trussel mot helsepersonells retts-sikkerhet

JEG HAR TIDLIGERE skrevet om tilsynsmyndighetens behandling av tilsynssaker om beviskrav i tilsynssaker og om tilsynsmessige konsekvenser av noe som helsepersonell foretar seg i fritiden sin. Fellesnevneren i disse skriveriene er rettssikkerhet.

Nå har turen kommet til Statens helsepersonellnemnd.

OPPFYLLES INTENSJONEN? Tilsynsmyndigheten kan i tilsynssaker vedta å gi helsepersonell en administrativ reaksjon, eksempelvis tap eller begrensning av autorisasjon, tap av forskrivingsrett eller faglig pålegg. Helsepersonell har mulighet til å klage på en slik avgjørelse og slik bringe saken inn for Statens helsepersonellnemnd. Intensjonen med nemnda er å ivareta helsepersonells rettssikkerhet gjennom å sikre en to-instansbehandling av avgjørelser om administrative reaksjoner. Men lever nemnda opp til intensjonen?

Nemnda består av tre jurister, tre med helsefaglig bakgrunn og en legperson. Nemndas leder skal være en av juristene. Alle saker som behandles i nemnda blir forberedt av et sekretariat fra Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. I merknadene til forskrift om Statens helsepersonellnemnd – ja, det finnes en forskrift for dette også – står det at sekretariatet «ledes av en direktør, og skal ha juridiske saksbehandlere». Juridiske saksbehandlere.

BEKREFTELSESFELLEN. I 2021 behandlet nemda 51 klager på vedtak fra Helsetilsynet. Av dem ble 45 opprettholdt, fire omgjort og to avvist. I 2020 behandlet nemnda 76 klager og opprettholdt 73 saker, omgjorde to og avviste én. At nemnda i så stor grad opprettholder avgjørelser fra tilsynsmyndigheten, tas ofte til inntekt for at vedtakene er «riktige». Er det nødvendigvis slik? Sikrer nemndas saksbehandling med saksforberedelser som er utført av jurister, helsepersonells rettssikkerhet?

Tilsynsmyndighetens vedtak om administrative reaksjoner skal naturligvis ha tung vekt på det juridiske innholdet. Ved klagesaksbehandling i nemnda blir saken forberedt av en jurist. Følgelig er det også juristen som vurderer behovet for å involvere helsefaglig sakkyndig. Kan det være en risiko for at «like barn leker best»?

Er det mulig at juristen som forbereder saken, kan gå i bekreftelsesfellen, altså at juristen ser best det vedkommende har faglige forutsetninger for å forstå? Og derfor tolker informasjonen i retningen som bekrefter det juridiske i saken? Nye helsefaglige argumenter kan bli avfeid eller ikke forstått pga. manglende helsefaglig kompetanse hos den som forbereder saken.

HELSEFAGLIG SJELDENHET. Jeg har personlig spurt sekretariatet om hvor ofte det benyttes helsefaglige sakkyndige i saksforberedelsene. Det hadde ikke direktøren tall på, men svaret var at sakkyndig brukes «veldig sjelden».

Hva skjer så i nemnda når den skal behandle en sak hvor forslag til avgjørelse – fra sekretariatet – er juridisk begrunnet? Nemndas medlemmer skal lese hundrevis av sider til hvert møte. Deretter skal de i hver enkelt sak ta en avgjørelse som skal begrunnes. Når avgjørelsen ikke er enstemmig, skal både flertallets og mindretallets syn på saken begrunnes. Er det en risiko for at også medlemmene i nemnda går i bekreftelsesfellen? Og støtter seg på de juridiske forberedelsene som er gjennomført? Og at det blir mange enstemmige avgjørelser i tråd med den juridiske innstillingen?

RISIKOEN. Er det en risiko for at sekretariatet og nemnda i seg selv utgjør en trussel for rettssikkerheten gjennom systematiske feilvurderinger av saker? Ved domstolsbehandling behandles sakene i domstoler rundt omkring i landet, av ulike dommere. Risikoen for systematiske feil blir da vesentlig redusert. Nemndas medlemmer utnevnes for tre år av gangen, og kan sitte i inntil seks år. Sekretariatet er det samme med mindre noen slutter og blir erstattet.

Hva med «behandlingsformen»? I sekretariatet og nemnda blir saker behandlet «skriftlig». Dette står i motsetning til det som skjer i domstolene. I rettssikkerhetssammenheng anses det som at muntlig behandling er den beste ordningen. Muntlig behandling gjør det lettere for partene å legge frem sitt syn, særlig i kompliserte og omfattende saker. I tillegg gir det muligheten for utspørring av partene, bruk av vitner – og en umiddelbar mulighet til å imøtegå motpartens saksfremstilling.

I nemnda er det kun skriftlig behandling og skriftlige forberedelser, administrert av jurister uten krav om helsefaglig involvering i saksforberedelsene.

TIDSTRUSSELEN. Jeg kunne også ha brukt spalteplass på saksbehandlingstid og rettssikkerhet. Jeg nøyer meg med å påstå at nemndas lange saksbehandlingstid i seg selv er en trussel mot helsepersonells rettssikkerhet. Både fordi det tar svært lang tid før nemnda for avgjort saken, og ikke minst fordi helsepersonell ikke kan ta saken til domstolene før nemnda har sagt sitt.

Som støttekollega i Legeforeningen har jeg snakket med mange leger som har fått alvorlige administrative reaksjoner, og som har førstehånds erfaring med nemndbehandling. Kanskje går jeg også selv i bekreftelsesfellen når jeg i stadig større grad er bekymret for helsepersonells rettssikkerhet.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 07-utgaven