Kron eller mynt for rettssikkerheten?

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Cato Innerdal, spesialist i samfunnsmedisin, kommuneoverlege i Molde og styremedlem i Norsk samfunnsmedisinsk forening

MYNT ELLER kron? Amerikanske forskere fant i 2007 at det er 51 prosent sannsynlighet for at den siden av mynten som ligger opp når den blir kastet, også ligger opp når den lander. Hvorfor? Jo, ganske enkelt fordi myntsiden som ser sola når den blir kastet, alltid vil se sola flere ganger enn den som startet på skyggesiden.

Det samme året behandlet Høyesterett en sak som har blitt premissgivende for beviskravet mot helsepersonell i tilsynssaker. Beviskravet er den sannsynlighetsgraden som kreves for at et faktum skal kunne regnes som bevist. I straffesaker er utgangspunktet at den tiltaltes skyld skal bevises utover enhver rimelig tvil. I sivile saker og i offentlig forvaltning er beviskravet imidlertid ikke på langt nær så strengt.

HVA ER MEST SANNSYNLIG? Statens helsetilsyn viser til denne høyesterettsdommen i sin saksbehandlingsveileder når tilsynet skriver: «Hvis det er motstridende opplysninger i saken, må vi ta stilling til hvilket saksforhold vi kan legge til grunn. Vi legger til grunn det som er mest sannsynlig (sannsynlighetsovervekt) [..]»

Beviskravet som statsforvalterne og Statens helsetilsyn skal legge til grunn i tilsynssaker mot helsepersonell, er altså sannsynlighetsovervekt, også omtalt som «alminnelig sannsynlighetsovervekt» innenfor jussen. Som i krone og mynt, om du vet hvilken side som peker opp når mynten blir kastet.

Er sannsynlighetsovervekt riktig beviskrav i tilsynssaker? Høyesterett sa i alle fall det. I 2007.

KLAR OVERVEKT? Det samme året behandlet Høyesterett også en sak som gjaldt inndragning av ulovlig (fiske-) fangst og tidsbegrenset tilbakekall av ervervstillatelse. Et av spørsmålene i saken var hvilket beviskrav som kreves for å kunne ilegge en sanksjon som har «karakter av straff». Høyesterett fastslo at beviskravet for slike reaksjoner skal være «klar sannsynlighetsovervekt», et betydelig strengere krav enn «alminnelig sannsynlighetsovervekt».

Året etter behandlet Høyesterett igjen spørsmålet om beviskrav. Denne gangen var spørsmålet var hvilket beviskrav som skal kreves for at ligningsmyndigheten kan ilegge enkeltpersoner tilleggsskatt. Om dette sa Høyesterett at «tilleggsskatt kan være en tyngende økonomisk sanksjon for skattyter», og at «forhøyd tilleggsskatt forutsetter ofte forhold som er klanderverdige eller infamerende for skattyter». Med denne argumentasjonen fastslo Høyesterett at hensynet til skattyters rettssikkerhet tilsa et strengere beviskrav enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, nemlig klar sannsynlighetsovervekt.

TERSKELEN. Det er altså lavere terskel for å frata helsepersonell autorisasjonen enn det er å frata en fisker retten til å fiske – eller for å gi noen tilleggsskatt. Dette gjør også at konsekvensene av mangelfull eller feil «bevisvurdering» fra tilsynsmyndighetene i større grad kan true rettssikkerheten for den som er i søkelyset, sammenlignet med om motparten er lignings- eller fiskerimyndigheten.

I en tidligere kronikk har jeg skrevet at helsepersonell må oppleve å bli vurdert av sine «likemenn» og at «like saker må behandles likt» for å kunne ha tillit til tilsynsmyndighetens avgjørelser. Et mindretall av tilsynssakene medfører strenge administrative reaksjoner. Men felles for disse avgjørelsene er at de har store konsekvenser for helsepersonellene de gjelder, inkludert jobbforbud og økonomisk ruin.

RETTSSIKKERHETEN. Desto lavere beviskrav som kreves, desto større er muligheten for at helsepersonell feilaktig blir gitt en slik administrativ reaksjon. Derfor handler dette om mer enn tilsynsmyndighetens arbeid og tilliten til deres avgjørelser. Da handler det også om rettssikkerheten for helsepersonell. Dette kan vi ikke ta lett på.

Eller kaste mynt og kron?

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 17-utgaven