Hvorfor har vi ikke tid til å spare tid?

Hvorfor er det slik at vi tilsynelatende ikke klarer å få til større offentlige innkjøp av digitale løsninger

SAMTIDIG HAR VI et ønske om en satsing på helsenæring i Norge. Det er et stort behov for å utvikle og implementere nye løsninger som kan hjelpe oss å ta imot eldrebølgen. Dette kan samtidig bidra til å bygge lokalsamfunn gjennom næringsvekst over hele landet. Dessverre blir ikke denne muligheten utnyttet godt nok i dag.

Fredrik Syversen fra IKT Norge skriver i en kronikk i Dagens Perspektiv 18. april i år at det er en strøm av dårlige nyheter om digitale offentlige prosjekter som etter stor pengebruk, enten ikke blir tatt i bruk eller helt og holdent skrinlegges. Hvorfor er det slik at vi tilsynelatende ikke klarer å få til større offentlige innkjøp av digitale løsninger, spør Syversen.

Hvis vi følger pengestrømmene, får vi kanskje noen svar.

UTVIKLING – UTEN KJØP? Helse Sør-Øst har nylig inngått en rammeavtale på 750 millioner over fire år, om kjøp av plattform og teknologi for hjemmeoppfølging – ett av regjeringens satsningsområder.

Seks leverandører har vunnet frem i en konkurranse om å få lov til å levere på rammeavtalen. De skal videre delta i konkurranser om å levere løsninger for mange millioner i fireårsperioden. Men mye tyder på at veldig få av sykehusene har budsjettert for kjøp av tjenestene som utvikles.

Samtidig inngår Helse Sør-Øst nå, sammen med Sykehusinnkjøp, en avtale med en ytre ramme på 4,8 milliarder kroner for å kjøpe IKT-konsulenttjenester.

NOE MÅ ENDRES. Konsulenter bygger ikke helsenæring, de bygger ikke Norge som nasjon på helsenæringsfeltet. De bygger konsulentfirmaer. Det er mye bra med konsulentfirmaer, men når så mange store IKT-prosjekter feiler eller skrinlegges – og det utvikles løsninger som ikke tas i bruk – er det noe som helt klart ikke fungerer. Noe må endres.

Hva hvis vi hadde omdisponert midlene fra konsulenter til å sette i gang flere tverrfaglige innovasjonspartnerskap, utvikle tjenester i samarbeid med leverandører og implementere dem i foretakene?

Hva hvis vi i stedet for å ha så stort fokus på konsulenter, heller fokuserer på å kjøpe de løsningene som utvikles? Og inngår langsiktige avtaler med leverandører, som samtidig styrker helseforetakenes evne til å ta i bruk nye løsninger, høste erfaringer og videreutvikle løsningene?

SLIK KAN DET GJØRES. Hvert år gjennomfører Haukeland universitetssjukehus rundt 26.000 kirurgiske inngrep. Det brukes mye komplisert kirurgisk utstyr, og sykehuset steriliserer anslagsvis én million kirurgiske instrumenter hvert år. Sykehuset manglet et system som holdt oversikt over hvor enkeltinstrumentene befant seg i sterilforsyningskjeden, samt tilstanden på instrumentene. Mye tid og ressurser ble brukt på å lete etter enkeltinstrumenter – og på å erstatte – instrumenter som var defekte.

I 2020 inngikk Helse Bergen HF et innovasjonspartnerskap med Retrams AS, hvor målsettingen var å komme med en ny løsning som kunne gi sykehusene i Helse Vest full oversikt over instrumentparken og hvor enkeltutstyret befant seg. Resultatet er en skanner som kan dokumentere hvor utstyret er til enhver tid, og følge hele tidslinjen til hvert enkelt instrument.

Samtidig som helseforetaket nå kan jobbe mer effektivt og sparer store beløp, har prosjektet ført til næringsutvikling i Florø, hvor gründerne holder til. Prosjektet har fått internasjonal oppmerksomhet, og gründerne forventer videre vekst i fremtiden.

LOKALE AKTØRER. Helsepersonellkommisjonen oppfordrer til å ta i bruk teknologi, på en måte som gjør at det effektiviserer hverdagen til de som jobber i helsesektoren. KS sier det handler om å øke omsorgskapasiteten, som betyr å frigjøre tid for relevant personell.

LUP mener helseforetakene må få tid og ressurser til å jobbe med å definere behov og problemer, så kan næringslivet hjelpe dem med å finne den rette løsningen. Det må settes av tid og ressurser til å implementere, og etter hvert skalere opp løsningene slik at flest mulig får nytte av dem. Det bør også gjøres på en måte som bidrar til å bygge landet vårt gjennom bruk av lokale aktører som bidrar til næringsvekst, som i eksempelet med Retrams og Haukeland sykehus.

Det finnes bedre løsninger. Men det må være tid til å skape dem, penger til å kjøpe dem og ressurser til å ta dem i bruk. Ellers vil helsesektoren drukne i eldrebølgen om noen få år.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 09-utgaven.