Hva nå, Ole Fyrand?

- For å si det på fotballspråket: hva føler du nå, Ole Fyrand? - En enorm lettelse! - Hvorfor det? - Fordi utviklingen i helsevesenet går i en dårlig retning. Det kuttes på alle kanter, og det hersker forvirring og engstelse. Folk har mindre tid, og det går ut over pasientene. Det er merkverdig at samfunnet ikke har midler til å prioritere de som virkelig bør prioriteres. Egentlig kunne jeg ha holdt på ett år til, men nå har jeg fått nok.
Lei av smiletryner
- Hvordan ville du ha løst problemet, da? - Vi kan begynne med å kutte i lønningene til alle de økonomiske Petter Smart-ene. Jeg tenker altså på toppledere i Statoil og dess like. Jeg er lei av å se de smilende trynene deres mens de håver inn millioner på stadig nye opsjonsavtaler - samtidig som de svakeste i samfunnet går for lut og kaldt vann. Det er så mye pengegriskhet i Norge at jeg nesten får lyst til å reise til et annet land. - Men nå kan du jo bare reise til utlandet? - Ja, men nå er det så deilig her på hytta i Sandefjord. Jeg kan dyrke rhododendrom og sette meg på verandaen med en kaffe når jeg vil. Og nå som jeg er pensjonist, kan jeg ta hensyn til familien i mye større grad.
Fyrand på deltid!
- Det er tydelig at du ikke legger bånd på deg, selv om du ble pensjonist for to måneder siden? - Nei, hvis det er ønskelig, deltar jeg gjerne i den offentlige debatten. Jeg har vært i helsevesenet i 30 år og sett forskjellige perioder, så jeg har mange meninger. - Men det blir ikke noe mer jobbing, altså? - Jo, da. Jeg fortsetter muligens i en deltidsjobb i privat sammenheng til høsten. Jeg er veldig glad i pasienter og har mye kompetanse innenfor akne-spørsmål. Der er jeg grådig flink. Jeg vet at jeg kan hjelpe unge mennesker, som kanskje er deprimerte, til å bli plettfrie i løpet av få måneder.
Liv med mening
- Du har vært lege, forfatter, spaltist, debattant og et yndet intervjuobjekt. Hvilken rolle har gitt deg mest? - Den arkaiske legesituasjonen, altså uforstyrret å kunne ta imot en pasient i et lukket rom. Når en person kommer til deg og ber om hjelp til å få et bedre liv - å kunne være den hjelperen - er den største oppgaven. Det er en så fascinerende og givende jobb! Det har vært med på å gi livet mitt mening.
Uten alder - og anger
- Av alt du har sagt og gjort, er det noe du angrer på? - Nei, jeg angrer ingenting. Kanskje har jeg egentlig blitt for snill på mine eldre dager. Jeg var nemlig ganske rabiat i tidlig alder. En filosof sa noe sånt som: «Hvis du ikke er vrang som ung, er du hjerteløs. Hvis du er vrang som gammel, er du dum». - Det er kanskje noe i det. Men, du vet, jeg begynner jo å huske dårlig... - Jasså, føler du deg gammel nå som du er pensjonist? - Nei, overhodet ikke. Jeg er aldersløs.
Fortsatt feltpleie
- Du har arbeidet på «Feltpleien», Frelsesarmeens helsetilbud til folk på gaten i Oslo. Skal du slutte med dette også? - Nei, jeg kommer til å fortsette der en ettermiddag i uken. Det er noe av det mest spennende arbeidet jeg vet. Det er en kjempegod organisasjon med veldig dedikerte sykepleiere og spennende, intelligente pasienter - selv om de har havnet på skråplanet. - Men i sommer skal du bare ha fri? - Ja. Jeg holder riktignok på med å skrive historien til norsk dermatologi, der jeg går bredt ut og trekker historien tilbake til et par tusen år før Kristus. Men dette er bare noe jeg koser meg med.

DM-Journalen, Dagens Medisin 12/2006