Hiv-medisin dobler infarkt-risikoen

Dette fremgår av en dansk studie som ble forhåndspublisert på nett i august i HIV Medicine (Obel m.fl). Undersøkelsen omfatter alle danske hiv-pasienter som ble behandlet med antiretroviral behandling (HAART) i perioden 1995-2005, 2952 personer i alt.
Risikoen var dobbelt så stor for dem som fikk abacavir, enn for ikke-abacavirbrukere. Også sykehusinnleggelser for hjerteinfarkt var mer enn doblet for førstnevnte gruppe. Det er kjent at HAART kan gi økt risiko for kardiovaskulær sykdom. Tidligere studier har også vist økt risiko for medikamentet abacavir, som tilhører gruppen nukleosid reverstranskriptase-hemmere (NRTIs).
Den økte infarktrisikoen ble sett både hos eksisterende abacavir-brukere, hos dem som fikk medikamentet i løpet av to år etter oppstart av HAART - eller hvor abacavir var én av flere NRTI-medisiner.
Sprikende litteratur
- Noe overraskende fant den store DAD-studien i fjor en assosiasjon mellom bruk av abacavir og kardiovaskulær sykdom. Dette støtter funnene som nå presenteres i HIV Medicine.  På den store aids-kongressen i Cape Town i sommer ble det imidlertid lagt frem to studier på abacavir som ikke støttet disse hypotesene, så litteraturen er sprikende, kommenterer overlege dr.med. Anne Maagaard ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus, Ullevål. 
- Et problem ved den danske artikkelen, som forfatterne også selv kommenterer i diskusjonsdelen, er at økt forekomst av kardiovaskulær sykdom hos pasienter som switcher, kan skyldes medikamenter de stod på før switch, legger Maagaard til.
Varsomhet
- Hvor mange behandles med abacavir i Norge?
- Gruppen NRTI har lenge vært en hjørnesten i hiv-behandlingen, og både abacavir og tenofovir har vist å ha gunstig effekt på en annen alvorlig langtidsbivirkning nemlig tap av underhudsfett, såkalt lipoatrofi. Bruken er derfor økende. Jeg vil ikke fraråde bruken av abacavir på generelt grunnlag, men vi bør bli flinkere til å kartlegge kardiovaskulære risikofaktorer. Jeg vil unngå å starte behandling med de proteasehemmere som kan gi dyslipidemi på pasienter som enten har hatt kardiovaskulær sykdom eller har mange risikofaktorer for dette. I nærmeste fremtid vil det nok komme mer data på abacavir. Flere nyere data, blant annet dem som nylig ble presentert i Cape Town, taler ikke for å fraråde bruk av abacavir, men jeg vil vel foreløpig være noe forsiktig med å starte med abacavir på individer med stor risiko for kardiovaskulær sykdom.
Må kartlegge risiko
Også hiv i seg selv, samt bruk av klassen proteasehemmere, er knyttet til dyslipidemi og økt risiko for kardiovaskulær sykdom.
- Selv om denne risikoen har vært ansett som relativ liten, har hiv-pasienter økt risiko for kardiovaskulære bivirkninger, og vi leger må bli flinkere til å kartlegge risikofaktorer for slik sykdom før vi starter hiv-behandling. I tillegg vet vi at i mange hiv-kohorter røyker rundt 50 prosent av pasientene, og hiv og røyking er en spesielt farlig kombinasjon. Pasientene kan selv redusere denne risikoen ved å slutte å røyke og således ta mer kontroll over egen helse. Min erfaring er at flere opplever det som positivt hvis vi sammen klarer å få til dette.
Skreddersydd
- Blir hiv-pasienter fulgt godt nok opp med tanke på mulig økt risiko for hjertesykdom?
- Alle skal ha tilbud om kontroll hos spesialist hver tredje måned. Slik jeg kjenner infeksjonsmiljøet i Norge, tror jeg pasientene får kontrollert både lipider og blodtrykk regelmessig. Vi har i dag rundt 25 ulike hiv-medisiner å velge mellom - og derfor gode muligheter for individuell behandling. En nøye kartlegging av individuell risiko for hjerte- og karsykdom med blant annet familieanamnese og røykeanamnese er avgjørende for å kunne skreddersy behandlingen til hver enkelt pasient, fremholder Maagaard.
Tverrfaglig miljø
Hun oppfordrer til større tverrfaglighet:
- Jeg ønsker også kardiologer, endokrinologer og nefrologer velkommen i hiv-miljøet. Dette vil bli spesielt viktig ettersom andelen eldre med hiv blir stadig større. Faktisk regner man med at i 2015 vil 50 prosent av hiv-smittede være over 50 år, og med moderne, effektiv behandling forventes de å leve et liv med normal livslengde. I tillegg til økt risiko for kardiovaskulære hendelser og kreft som skyldes at vi blir eldre, har dessverre hiv-smittede en tilleggsrisiko. Dette må vi ta alvorlig, sier Anne Maagaard.
Avventer EU-diskusjon
Ifølge Statens legemiddelverk blir alle studier på dette området fulgt nøye på EU-nivå.
- Denne studien vil sikkert også bli diskutert. Legemiddelverket avventer en diskusjon på nye data og vil følge anbefalinger på EU-nivå, uttaler seniorrådgiver Ingebjørg Buajordet i Legemiddelverket.
Tema: HIV/AIDS, Dagens Medisin 14/09