Det er ikke greit å predike likeverd og praktisere det motsatte

Målet om likeverdige tjenester er et av de mest grunnleggende målene for helsetjenesten. Derfor er det nedfelt i formålsparagrafen både til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesteloven. Et likeverdig tjenestetilbud foreligger når personer som etterspør helsetjenester har samme mulighet til å skaffe seg helsetjenester uavhengig av bosted, økonomi, sosial status, alder, kjønn og etnisk tilhørighet.

Realiteten er at vi fjerner oss mer å mer fra å nå dette målet. Særlig gjelder det likeverdige tjenester i forhold til inntekt og sosial status.

Fremveksten av private helsetjenester uten avtale med det offentlige og helseforsikringer gjør at noen kan kjøpe seg raskere tilgang, et fast-track, til tjenester. I et likeverdsperspektiv kan dette godt kalles å snike i køen. Når Kari jobber i et firma som betaler helseforsikring til sine ansatte, mens Ola ikke har en slik jobb, har de ikke likeverdig tilgang til helsetjenester.

Skjønner ikke prioritering og likeverd

Nå vil Høyre systematisere en slik fast-track-løsning ved at sykmeldte skal sikres raskere behandling gjennom avtale med private leverandører. Det er oppsiktsvekkende at Høyres helsepolitiske talsperson, Tone Trøen, til og med hevder dette ikke er uttrykk for en prioritering. Vi kan risikere å få en helseminister som ikke har skjønt hva prioritering og likeverd er.

Om fast-track-løsninger er galt eller riktig, er et verdivalg og politisk spørsmål som det vil være ulike svar på. Det er greit, men det er ikke greit når noen prediker likeverd, men praktiserer det motsatte.

Vi trenger realisme

I en situasjon med økende behov og redusert tilgang på helsepersonell, er det nedslående at ingen politiske partier i valgkampen våger, vil eller kan gi en beskrivelse av hvilken samlet helsetjeneste de ønsker. Vi trenger ikke høre hva de vil ha mer av. Vi trenger å høre hva som er realistiske forventninger, og hvilke prioriteringer de ulike partier mener dette vil innebære. Det vil si hva vi ikke kan forvente og må si nei til.

Vi har debattert prioritering siden 1985 gjennom flere offentlige utvalg, ekspertgrupper og stortingsmeldinger, senest i stortingsmelding 23 (2024-2025) Helse for alle. Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste. Vi er, med sannsynlig unntak av Høyres helsepolitiske talsperson, i verdenstoppen når det gjelder teoretisk politisk prioritering innenfor helsetjenesten. Men i praksis driver politikerne fortsatt i stor grad med idrettsøvelsen tilløp uten hopp. Dette i motsetning til ute i tjenestene der det daglig må treffes tøffe prioriteringsvalg.

Ingen oppgitte interessekonflikter