Kvinnehelse: - En utredning er én ting, men det kreves handling

Torsdag 2. mars legger Kvinnehelseutvalget frem sin NOU om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Utvalget har blitt ledet av Christine Meyer.

Utvalget har sett på utfordringer blant kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom, og bruk av helse- og omsorgstjenester. Utvalget fikk også i oppgave å undersøke hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og i forskning og utdanning.

Målet med utredningen er å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge, og kjønnsforskjeller i helse.

– Menn dør før, men kvinner er mer syke

Nasjonalforeningen for folkehelsen peker på særlig tre områder i sitt høringsinnspill: kvinner og demens, kvinners omsorgsbyrde og pårørendeansvar, og kvinner og hjertesykdom.

Til Dagens Medisin sier leder Mina Gerhardsen at det er en utfordring på hele helseområdet at mannen er malen for mye av forskingen. Dette påvirker også forebyggingsområdet, mener hun.

– Menn dør før, men kvinner er mer syke. For å møte dette og begrense sykdom på målrettet vis, trenger vi kjønnsbasert kunnskap, sier hun.

Gerhardsen nevner også sosial ulikhet og hvordan dette påvirker kvinner vil løftes frem i rapporten.

– Sosial ulikhet gir også andre utslag for kvinner, og særlig kvinner med minoritetsbakgrunn, sier Gerhardsen og refererer til HUNT som viser at kvinner med lavere utdanning er dobbelt så mye syke som sine medsøstre med høyere utdanning.

– Økte forskjeller vil gi økt sykdomsforekomst, og særlig kvinner med innvandrerbakgrunn er en sårbar gruppe som må ivaretas bedre.

Gerhardsen peker også på det faktum at kvinner oftere tar pårørendeansvar, noe som gjør dem mer utsatt for helseplager.

– Forskningen viser at det i større grad er kvinner som tar pårørendeoppgavene og at samfunnet i større grad forventer at de tar den. Dette gir større pårørendebelastning for kvinner og et særlig behov for å ta vare på kvinners helse i slike situasjoner, sier Gerhardsen.

- En utredning er én ting, men det kreves handling

Allmennlegeforeningen er blant dem som har kommet med innspill til utredningen.

- For de aller fleste helseproblemer uansett kjønn er det naturlig å kontakte fastlegen, som også kan følge deg over tid. En forutsetning for å kunne ivareta kvinners helse i dagens helsetjeneste er derfor å ha nok kapasitet i fastlegeordningen og tid til pasientene, sier leder Nils Kristian Klev til Dagens Medisin.

I høringsinnspillet peker foreningen på at jenter og kvinner hadde 8,6 millioner konsultasjoner hos fastlegene i 2019, av totalt 14,8 millioner konsultasjoner (SSB 2019). I 2020 var tallet på konsultasjoner for jenter og kvinner hos fastlegene steget til 9,145 millioner

Klev understreker at man selvfølgelig også skal ha et godt spesialisthelsetjenestetilbud, men sier at de fleste kvinner først og fremst har et forhold til fastlegen sin, over lang tid, og at det derfor er viktig at denne tjenesten er godt ivaretatt.

– Det er også viktig at man har et reelt valg av fastlege, slik det er lovpålagt. I utgangspunktet skal man kunne velge fastlege, men grunnet mangel på fastleger har en i realiteten ofte ikke et valg, fordi listene er fulle, sier han.

Klev sier det også er viktig å sørge for at det finnes tilstrekkelig med midler til forskning i primærhelsetjenesten.

- Dersom man skal yte gode tjenester, må man også forske på tjenesten, sier Klev.

Lederen av Allmennlegeforeningen forventer at utredningen vil følges opp av konkrete tiltak, men sier at veien videre er avhengig av finansiering - enten gjennom allerede stramme budsjett, eller gjennom nye midler.

– Enorm bredde i helseplager

Styremedlem i Allmennlegeforeningen Christine Agdestein trekker også frem betydningen fastlegen har for norske kvinner.

– Nesten 80 prosent av norske kvinner har minst en konsultasjon hos fastlegen sin hvert år, og i gjennomsnitt møter kvinnen fastlegen sin 3,2 ganger per år. Det er en enorm bredde i helseplager kvinner tar opp hos legen sin, sier hun.

Agdestein nevner svangerskapsomsorg som et spesielt viktig område for kvinnehelse i møte med fastlegen.

Norske kvinner hadde i 2019 510.500 konsultasjoner som omhandlet svangerskap, fødsel og prevensjon, og 220.000 om underlivsplager.

– Det er viktig at fastlegen fortsatt har en sentral rolle i dette arbeidet, fordi svangerskap gjerne påvirker kvinners helse resten av livet, sier Agdestein.

– Ellers forventer jeg også at utredningen har sett på hvordan vold påvirker kvinners helse. På verdens basis har en av tre kvinner opplevd psykisk eller seksuell vold, det er et stort folkehelseproblem.

– Kvinner må involveres mer

Lill Sverresdatter Larsen sier at det viktigste med utredningen er at den setter en tematikk på dagsorden som i all tid har vært for lite diskutert. Hun forventer at utvalget kommer både kunnskap og forslag til konkrete tiltak.

– Det gir et godt grunnlag for en nødvendig debatt som jeg mener vi som samfunn er langt på overtid med å ta, sier hun.

Sverresdatter håper det vil komme en debatt i kjølvannet av utredningen, som vil se på de store grepene og virkelig gjøre en forskjell for å rette opp i det som særlig går ut over kvinners helse - både i helsetjenesten og samfunnet.

– Med det mener jeg samfunnsstrukturer, finansieringsordninger, lovgivning, forskning og arbeidsliv, sier hun.

Sverresdatter mener man også må trekke inn kjønnsperspektivet når man utreder effektene av finansieringssystemene i helse- og omsorgstjenestene, fordi disse har betydning både for kvinners arbeidshelse og for utvikling av kjønnssensitive helsetjenester.

– Debatten i kjølvannet av helsepersonellkommisjonen henger derfor tett sammen med dette. Vi kan ikke snakke om kvinnehelse uten å inkludere seksuell og reproduktiv helse, sier hun.

Sverresdatter sier videre at dette er et område av kvinnehelsen hvor jordmødre og helsesykepleiere har særlig viktige oppgaver og roller, og at hun derfor er bekymret for utdanningskapasiteten for disse profesjonene.

– Det mangler et stort antall jordmødre og helsesykepleiere i kommunene, for å fylle lovpålagte funksjoner som særlig skal ivareta jenter og kvinner i fertil alder. Jeg forventer at utvalget omtaler viktigheten av å sikre barn og unge tilgang til skolehelsetjenesten, samt adresserer utfordringer med jordmordmangelen, sier hun.

Avslutningsvis peker forbundslederen på den stadig voksende sykepleiermangelen og at yrket fremdeles er kvinnedominert.

– Regjeringer av ulike valører forutsetter økt yrkesaktivitet blant kvinner, ikke minst i helsesektoren, samtidig som nettopp disse kvinnene forventes å ta et stort og økende ansvar for det ulønnede omsorgsarbeidet. Dette er en brøk som ikke går opp, og vi forventer at dette krysspresset blir en sentral del av kvinnehelseutvalgets utredning

– Forventer at dette blir hørt og brukt

Siri Vangen er leder ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. Hun sier senteret har spilt inn flere viktige temaer til utredningen som blir presentert torsdag.

– Vi forventer at dette blir hørt og brukt, sier hun.

Vangen mener kjønnsforskjeller i helse har ikke blitt tatt nok hensyn til.

– Nå forventer vi at det skjer noe, og at det kommer konkrete tiltak som forbedrer kvinners helse, sier leder Siri Vangen ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.