UTESTENGT: Døren til arbeid i helsetjenestene stenges for mange. Folk vi trenger, skriver Mari Trommald, Foto: Vidar Ruud / NTB

Hvor godt norsk må man kunne for å jobbe i helsesektoren?

Helsepersonell må kunne godt norsk for å levere forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Men hva gjør vi når forsvarligheten utfordres av mangel på personell? Er det mulig å myke opp språkkravene uten at det går på bekostning av kvalitet?

Publisert Sist oppdatert

KS mener det er fullt mulig å fire på språkkravene og samtidig levere forsvarlige tjenester. Konkrete eksempler på hvordan det kan gjøres finnes allerede i kommunene.

Stort behov for arbeidskraft

Situasjonen i kommunene er kjent. Vi mangler folk. Samtidig står over 700.000 personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Av dem er ca. 114 000 i alderen 20-29 år. Mange av disse har innvandrerbakgrunn. Norske kommuner har siden 2022 bosatt mer enn 90.000 ukrainske flyktninger. Selvsagt skal ikke alle disse arbeide i helsesektoren, men mange som kunne ha gjort en god jobb, får ikke muligheten på grunn av rigide språkkrav.

For strenge krav til språkkompetanse

Dagens forskrift krever at helsepersonell fra land utenfor EØS-området, for å få autorisasjon i Norge, må dokumentere norsk på nivå B2 etter det felles europeiske rammeverket for språk. For personell i stillinger uten autorisasjonskrav, som assistenter, servicepersonell og miljøarbeidere, er det en klar anbefaling om at samme nivå bør være på plass. B2-nivå tilsvarer en relativt høy språkkompetanse[1]. For mange vil dette i praksis være krevende eller umulig å oppnå. Den gode nyheten er at det heller ikke er nødvendig for en rekke av oppgavene som utføres i helse- og omsorgstjenestene.

Arbeidskraften vi trenger finnes. Vi må bare tørre å bruke den

Nødvendig med større differensiering

Dagens krav står ikke i et rimelig forhold til oppgavene som skal utføres. Døren til arbeid i helsetjenestene stenges for mange. Folk vi trenger. Dette misforholdet er dokumentert både av forskere som spesifikt har sett på denne problemstillingen[2], og tydelig uttalt fra kommunesektoren selv[3]. Mange kommuner har prøvd ut nye former for oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene, blant annet gjennom Tørn-prosjektet[4], og ser potensialet for å frigjøre stillinger til innbyggere som trenger å komme inn i arbeidslivet. Da er det et problem at dagens språkkrav skjærer alle over én kam, uten å differensiere hverken mellom behov for språkkompetanse for å utføre ulike oppgaver i helsetjenesten, ulike stillingstyper, eller ulike språklige delferdigheter.

Hvordan sikre forsvarlige tjenester?

Som arbeidsgivere har kommunene et selvstendig ansvar for å sørge for at de som ansettes har rette kvalifikasjoner, inkludert språk. Men kommunale arbeidsgivere forteller oss at de mangler gode verktøy for å kunne kvalitetssikre nettopp språknivået til nye kandidater. Hvordan løser vi dette? Rett før sommeren inngikk KS, regjeringen og arbeidstakerorganisasjonene en intensjonsavtale som skal bidra til å rekruttere flere fra utenforskapet inn i kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi har store forventninger til avtalen – men ser at det er nødvendig å fylle den med et reelt og praktisk innhold. En oppmykning av de formelle kravene og anbefalingene knyttet til språkkompetanse kan være en mulig inngang. Samtidig er det helt nødvendig å innføre tiltak som bidrar til å heve norskkompetansen. Både gjennom mer målrettet opplæring for nyankomne, men ikke minst ordninger som kan brukes direkte inn i arbeidssituasjonen, og som avlaster ansatte og ledere.

Arbeidsledermodellen, som blant annet Kristiansand kommune og kommunene i Listerregionen har utviklet, er et ypperlig eksempel på hvordan dette kan gjøres. Ved å sette inn en dedikert ressurs, arbeidslederen, sørger man for at personer med begrensede norskkunnskaper kan lære og utvikle seg i konkrete arbeidssituasjoner, uten å bli en ekstra byrde for et allerede hardt presset personell. For språk læres best på jobb, og vi trenger folk i jobb. Arbeidskraften vi trenger finnes. Vi må bare tørre å bruke den.

[1] Det felles europeiske rammeverket for språk – Wikipedia

[2] – Strenge språkkrav gjør at vi går glipp av arbeidskraft

[3] tryggleik-i-kvardagen.pdf

[4] https://www.ks.no/fagomrader/arbeidsgiverpolitikk/torn/

 

Powered by Labrador CMS