Når noe ikke skjer

«The curious incident of the dog in the night-time» er viktig i Sherlock Holmes-novellen Silver Blaze. Det merkelige den natten, var simpelthen at en hund ikke bjeffet. Det tydet på at forbryteren måtte være en person hunden kjente, tenkte detektiven.

Fravær av symptomer og tegn kan ha betydning i medisinsk diagnostikk og behandling; ingen feber, ingen anemi, ingen smerter, ingen bilyder. Eksklusjonsdiagnoser baseres på det man ikke finner.

Av naturlige grunner konsentrerer vi oss som regel om det som blir funnet, sagt og gjort i livet. Det som ikke skjer, får sjelden oppmerksomhet og aldri mediedekning. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, kan det være nyttig i blant også å ofre noen tanker på det som kanskje kunne ha skjedd.

Vi var der da det ikke skjedde

Natteravnene har gode, konkrete formuleringer for å vise resultatene av sin virksomhet: «Det var to tjueåringer som ikke kom i håndgemeng». «Vi har ikke med oss en mann med store indre blødninger». Formålet med Natteravnene er å skape trygghet, tilby kontakt og omsorg i det offentlige rom og på den måten forebygge bråk og kriminalitet. Det oppnår de ved å være synlige på steder der det ellers kan oppstå konflikter og uro. Følgene av tilstedeværelsen deres er som regel usynlig. Det viktigste de forårsaker, er nettopp det som ikke skjer.

Unngå uønskede hendelser

Primum non nocere, først og fremst ikke skade, er et medisinsk prinsipp som på tvilsomt grunnlag tilskrives Hippokrates, men som uansett er grunnleggende for alt legearbeid. Derfor er innsatsen for å redusere risiko for skade noe av det viktigste i helsetjenestens kvalitetsarbeid.

Med uønskede hendelser i helsetjenesten mener Helsedirektoratet «enhver hendelse eller situasjon relatert til helsetjenesten som kan eller har ført til skade eller nedsatt pasientsikkerhet». I praksis brukes begrepet på ulikt vis, og det er fornuftig å skille mellom skadelige og ikke-skadelige hendelser

Medisinsk praksis vil aldri kunne bli helt fri for fare og komplikasjoner. Både skader og uheldige hendelser kan registreres og telles. Over tid vil reduksjon i antall og alvorlighet være et godt tegn. Men utfordringen ved alt pasientsikkerhetsarbeid er at resultatet vil være usynlig i den forstand at vi ikke kan identifisere de pasientene som unngikk skader.

Ulykker kan forebygges

Ulykkesforebygging har også usynlige enderesultater. Lys til ettertanke er en årlig minnemarkering for trafikkskadde og omkomne med taler og fakkeltog i Vestfold. I 2025 omkom 111 personer i trafikken. Det er 111 for mange, og det fortjener definitivt oppmerksomhet. Men i 1970 var det 560 trafikkdrepte - selv om antall kjøretøyer var en femdel av dagens bilpark. Kombinasjonen av lovreguleringer, overvåkning, bedre biler og veier, informasjon og opplæring har i mellomtiden reddet flere tusen, ikke navngitte, mennesker fra trafikkdøden. Noen av dem er ganske sikkert våre naboer eller slektninger.

På 1950-tallet omkom det for øvrig årlig 20–30 barn i brønndrukning her i landet. Mange i min generasjon kan, uvitende om arbeidet med brønnsikring, takke livet for at de unngikk denne skjebnen.

Smittsomme sykdommer

Det ultimate eksemplet på usynlig suksess er arbeidet mot smittsomme sykdommer. Det er vanskelig for oss i dag å forestille seg frykten og lidelsen som fulgte kopper, tuberkulose, difteri eller poliomyelitt. Uten effektiv behandling kunne slike infeksjoner være dødelige i løpet av kort tid.

Vaksinasjoner er det viktigste sykdomsforebyggende tiltaket som helsetjenesten hittil har iverksatt. Det er forstemmende å høre amerikanske vaksinemotstandere snakke om det «meningsløse i å vaksinere barna mot sykdommer jeg ikke engang har hørt om». Barnevaksinasjonsprogrammet har reddet utallige liv og må framsnakkes og videreutvikles.

Gjør det usynlige synlig

Forebyggende helsearbeid sliter. Det er langsiktig, har lav status sammenliknet med kurativ medisin, og det er vanskelig å markedsføre resultatene fordi det som ikke skjer, lett blir abstrakte ord og upersonlig statistikk. Synliggjøringen må skje gjennom påminnelse om fravær av hendelser.

Ikke-smittsomme sykdommer, kreft, hjerte- og karsykdom, kols og diabetes, har nå erstattet infeksjoner som dødsårsak. En stor andel disse sykdommene er også forebyggbare.

Epidemiologer viser oss kurver over synkende hjerteinfarktinsidens. Utsatte arbeidsplasser har tavler med tall på dager uten ulykker. Sykehusavdelinger holder oversikt over tiden som er gått siden seneste liggesår eller sykehusinfeksjon. Er det tilstrekkelig?

Vi kunne ha en dag i året for å feire at vi her i landet ble befridd fra tuberkulosen, med like solid begrunnelse som vi har for å feire 1. og 17 mai, skrev tidligere stadsfysikus Fredrik Mellbye (1917–1999) i sine memoarer. Alle sykdommer og særinteresser har nå sin egen merkedag. Hva med en nasjonal, offentlig flaggdag for å minnes alle infeksjonssykdommer vi er kvitt, alle ulykker vi har unngått, og alle uønskede helsehendelser som ikke har skjedd?