I dårlige økonomiske tider kan selv gode venner bli uvenner

I stortingsmeldingen «Tro på framtida – uansett bakgrunn» fokuserer regjeringen på at de vil legge bedre til rette for at kommunene skal kunne gi et helhetlig tilbud, og bygge et godt lag rundt barn og unge. De kan ikke ha hørt med kommuner, interesse- og fagforeninger da de tenkte at løsningen på dette var å ta fra de øremerkede midlene som skal styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten, og flytte samme sum over til frie midler i en tverrsektoriell pott. Det blir som at Robin Hood skulle stjele lønnsmidlene til kommunale jordmødre og helsesykepleiere, for å gi de til ungdomsklubber og rask psykisk helsehjelp. Kommunehelsetjenesten trenger tilskuddene i tillegg til, og ikke istedenfor. I dårlige økonomiske tider kan selv gode venner bli uvenner.

Viktig å bevare lavterskel-tilbud

I en tid med stadig økende psykisk uhelse hos de yngre, er det veldig viktig å bevare kommunale lavterskel-helsetilbud. I HUNT 4 rapporterer hele 40-50 prosent av unge jenter at de har hatt symptomer på angst og depresjon. Kommunale jordmødre gir tilbakemelding om et enormt behov for trygging hos unge gravide, og helsesykepleiere forteller om et stadig stigende antall drop-in-samtaler i alle deler av skolehelsetjenesten. Antall unge uføre øker, langtidssykefraværet stiger, og sjefslegen hos NAV ber oss gjøre noe med sykefraværet til gravide. Effektive forebyggende tiltak for å motvirke utenforskap og skolefrafall har aldri vært viktigere. Det må jobbes med god og riktig helseforståelse som aldri før. Her må en styrke laget rundt barn og unge gjennom å bevare de tiltakene en har i helsestasjons- og skolehelsetjenestene, og heller gi ytterligere tilskudd eller frie midler til andre forebyggende tiltak som motvirker behov for tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Helsestasjonene er avgjørende for å utjevne sosiale forskjeller. Her får alle et gratis, lavterskeltilbud uansett bakgrunn og helseforståelse. En ivaretar gravide, nyfødte, småbarn, skoleelever og familier gjennom en rekke forebyggende helsetjenestetilbud. Norge har verdens mest imponerende oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet takket være helsesykepleierne. En bedre bruk av helseressurser til en relativt billig penge, er vanskelig å se for seg. Men helsestasjonstjenesten kan ikke måtte kjempe mot andre kommunale lovpålagte oppgaver for å kunne videreføres.

Kostbar innsparing

De eksisterende øremerkede tilskuddsmidlene gir allerede en ressursknapphet når det gjelder å ivareta de sterke anbefalingene i nasjonale retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I tillegg har en gitt helsesykepleiere mulighet til å skrive ut prevensjonsmidler og rett til å henvise til BUP. Intensjonen bak dette er å unngå tidkrevende omveier for barn og unge som trenger hjelp. Målet er også å sikre at trygge voksenpersoner som befinner seg i miljøet barn og unge oppholder seg i, kan fange opp de som trenger hjelp før funksjonstapet er for stort.

Har virkelig samfunnet råd til at gravide skal miste kommunale jordmorhelsetilbud, og at helsesykepleiere skal fly som piskede skinn mellom skoler for å tilby kun det forskriftsfestede? Alle retningslinjene som finnes med «bør» og «kan»-tiltak vil måtte vike for innsparingene. Vi mister lavterskeltilbudene som er så viktige for de det gjelder, og som avlaster fastlegetjenesten og i neste omgang spesialisthelsetjenesten.

Ifølge Norsk sykepleierforbund vil så mange som 4 av 10 helsesykepleierstillinger være truet. Jordmorforeningen uttrykker tilsvarende bekymring og skuffelse. Ingen vet bedre hvor mange oppgaver de har overtatt fra spesialisthelsetjenesten de siste tiårene, enn de som sitter ute på helsestasjonene. Kuttene vil garantert øke antall henvisninger til allerede hardt pressede spesialisthelsetjenester som gynekologisk poliklinikk og BUP. I tillegg vil fastlegene måtte overta enda flere svangerskapsomsorgsoppgaver.

Å flytte på øremerkede summer i overføringer til kommunene, uten å tilføre friske midler, vil bare føre til at hestene bites over den tomme krybben. Og de som vil lide er de allerede sårbare elevene, barna og gravide. Dette budsjettgrepet vil koste oss dyrt i nær fremtid.

Ingen oppgitte interessekonflikter