Helseplattformen skal lære av danske Sundhedsplatformen
Mette Harbo har det daglige ansvaret for Sundhedsplatformen i Danmark. Hun har noen klare råd til Helseplattformen etter at Sundhedsplattformen har vært gjennom en prosess med klare likhetstrekk.
Sammen med Helseplattformen, Sundhedsplatformen og Danmarks ambassade settes det i juni opp en todagers møteplass i Trondheim med fokus på læring og innovasjon på plattform-løsninger. EHiN er medarrangør.
Dit skal Mette Harbo, som er konstituert direktør ved Center for It og Medicoteknologi i Region Hovedstaden, med daglig ansvar for Sundhedsplatformen i Danmark.
Historien om innføringen av Epics verktøy i det danske helsevesenet kan høres kjent ut for de som har fulgt innføringen av Helseplattformen ved St. Olav.
– Det er ikke noen hemmelighet at vi hadde problemer, særlig legene var kritiske de første årene. Så vi gjenkjenner en del problemer i innføringen av Helseplattformen, sier Harbo til Dagens Medisin.
Den danske versjonen av Helseplattformen, Sundhedsplatformen, ble rullet ut i to danske helseregioner i 2017. Til sammen brukes den av 12 sykehus og har 44.000 brukere.
Nesten som å lese om St. Olav
Den danske Riksrevisjonen kom med knusende kritikk av plattformen i 2018. Kritikken gikk blant annet på at Sundhedsplattformen ble tatt i bruk uten at man var forberedt på hvordan det ville påvirke sykehusenes aktivitet og helsepersonellets produktivitet.
I 2019 gikk den danske helseministeren hardt ut mot Sundhedsplattformen.
– Systemet er fullt av feil, og besværlig å jobbe med i så stor grad at det stjeler de ansattes tid som de skal ha med pasientene, sa den danske helseministeren Magnus Heunicke til Sjællandske Nyheder.
I 2021 viste en stor brukerundersøkelse at halvparten av legene fortsatt var misfornøyde eller svært misfornøyde, ifølge danske Dagens Medicin. 19 prosent svarte at de var svært misfornøyde.
Så sent som i 2022 kom det danske Datatilsynet med krass kritikk av Sundhedsplatformen etter at 3400 pasienter enten fikk doble resepter eller feildosering.
Flyttet ansvaret fra IT til sykehusledelsen
Mette Harbo mener imidlertid at Sundhedsplatformen har tatt noen grep som har ført til tydelig forbedring, og som Helseplattformen kan ta i bruk.
Et viktig grep etter at Sundhedsplatformen var i drift var å flytte ansvaret fra IT-avdelingen til en ansatt i ledelsen ved sykehuset som prioriterte ut fra sykehusets behov.
– Når vi ser tilbake, er ny elektronisk pasientjournal en kjempeforandring. Jeg tror man kan gjøre perioden med frustrasjon kortere. Så snart man går live skal man endre eierskap, slik at det er sykehuset som eier og prioriterer utviklingen av journalsystemet, og den lokale IT-avdelingen hjelper og bidrar, sier Harbo.
Hun forteller at de endret organiseringen to år etter innføringen. Istedenfor at IT-folk jobbet med å forbedre etter innspill fra 44.000 brukere, er det nå en klinisk direktør som leder IT-folkene og avgjør hvilke endringer som skal prioriteres.
– Du kan ikke unngå at det er vanskelig å innføre, men du kan skynde deg å få overlevert ansvaret til klinikkene når det først er oppe og kjører, sier Harbo.
Ble en skyttergrav
Nå tar Sundhedsplatformen utgangspunkt i de kliniske behovene, ledet av sykehusene selv.
Helt konkret, forklarer hun, er det en visedirektør som på vegne av de 12 sykehusene og to regionene tok ansvar for hvordan man vil utvikle og videreutvikle Sundhedsplatformen. Direktøren fikk fullstendig ansvar for prioriteringen av ansatte fra IT-avdelingen.
Harbo mener at frustrasjonen rundt Sundhedsplatformen ville vært mindre dersom endringen med helsefaglig ledelse av IT-folk hadde blitt innført tidligere.
– Det IT-personell synes er viktig, er ikke det samme som sykehuset synes er viktig. Det ble lett en skyttergrav mellom IT og sykehus, sier Harbo.
Hun forteller at det også var vanskelig for de IT-ansatte å vurdere alvorlighetsgraden av feilene som ble meldt inn fra de 44.000 brukerne.
– IT-avdelingen druknet i en tsunami av meldinger, og det var vanskelig å skille mellom hva som var kritisk, hva som var viktig og hva som bare skyldtes at folk var under opplæring, sier Harbo.
Ifølge en norsk doktorgradsavhandling på innføringen av Sundhedsplatformen i Danmark kan innspill om behov for endring fra fageksperter og superbrukere tidsvis blir prioritert etter hvor vanskelig og ressurskrevende det er å implementere de foreslåtte tilpassingene.
I Helse Midt er det Helseplattformen AS som har ansvaret for å innføre og forvalte Helseplattformen for sykehus og kommunal helse og omsorg. Leder for Helseplattformen AS er Trond Utne, som har IT-bakgrunn, mens nestleder er Christer Mjåset, som er lege.
Jobber med optimalisering
Arbeidet med å forbedre Sundhedsplatformen er ikke helt i mål, men ifølge Harbo handler det nå om å optimalisere systemet, og ikke rette feil.
– Vi er ikke i mål. Men til gjengjeld kan man si at siste halvannet år har ikke brukerne manglet noe, de vil gjerne forbedre og trene på bruken av systemet, sier Harbo.
De tre områdene de ansatte i størst grad ønsket å forbedre i 2021, var:
Oversikt over pasient/pasientforløpKlinisk dokumentasjon (f.eks. notater, vurderingsskjemaer, pasientskjemaer)Medisineringsprosessen inkl. Felles medisinsk kort.
Ifølge en undersøkelse fra 2021, utført av Center for Patientinddragelse, har både leger og sykepleiere vært svært misfornøyde.
I 2021 var 28 prosent av sykepleierne misfornøyde, mens 53 prosent av legene var misfornøyde.
Det er en klar forbedring fra 2017, da 39 prosent av sykepleierne og 68 prosent av legene var misfornøyde.
Yngre Legers Forening i Danmark gjorde også en undersøkelse i 2019 der Sundhedsplattformen fikk strykkarakteren 1,7.
Et medlem af Yngre Læger sa i en undersøkelse i 2019, ifølge Sundhedspolitisk Tidsskrift:
– Jeg er ung. Jeg har brukt datamaskiner hele mitt liv. Jeg har gang på gang demonstrert intuitiv forståelse av IT og elektronikk. Men Sundhedsplatformen er for meg en nær gordisk knute av antikvert IT.
