Helseplattformen har ført til at pasienter måtte få katastrofeblod
Helseplattformen gjør at journaler låser seg, noe som har skapt problemer for blodoverføring. Overlege forteller at de ansatte er slitne.
Helsetilsynets midlertidige rapport om Helseplattformen ved St. Olavs hospital konkluderer med at det er økt risiko for pasientene etter at IT-systemet ble innført før jul.
Rapporten er skrevet med utgangspunkt i 103 meldinger og 15 varsler fra virksomheter i Midt-Norge etter 12. november 2022.
Rapporten er skrevet etter et tilsyn er gjennomført ved hjelp av stikkprøver av praksis og samtaler med informanter.
Flere av informantene oppgir å måtte kontrollere manuelt at informasjon kommer frem til mottaker, både eksternt og internt. Med høyt arbeidspress det ofte ikke rom for å gjennomføre kontrollene, noe som medfører utrygghet og høy frustrasjon hos de ansatte.
Journaler ble låst - måtte gi kriseblod
Rapporten viser til en rekke eksempler:
At journalene låses når selv når administrativt personale skal legge inn informasjon. Det skaper svært uheldige situasjoner.
Blod kan ikke gis før det er ordinert i journalen, som kan være låst for redigering av andre ansatte som er inne i samme journal. I slike tilfeller har det vært gitt katastrofeblod hvis situasjonen tilsa behov for akutt transfusjon.
Kriseblod eller katastrofeblod er konsentrat av røde blodceller fra blodgiver med blodtype O som er RhD-negativ, og kompatibelt med alle blodtypene.
Informantene oppgir at det er tidkrevende å spore opp og komme i kontakt med den andre brukeren.
Informasjon som inngår i pakkeforløp om kreft forsvinner i to dager, for så å dukke opp igjen.
Informasjon forsvinner, blant annet henvisninger til andre avdelinger og ferdig vurderte pasienter. Det er manglende oversikt over ventelister.
Informasjon på så mange ulike steder i løsningen at de må være klar over at informasjonen eksisterer for å kunne innhente den aktivt. Flere bruker notatblokker og gule lapper for å holde oversikt over pasientene.
– Jeg synes arbeidshverdagen har blitt forferdelig. Jeg har stor arbeidskapasitet og er glad i jobben min, men jeg er sliten.
Overlege ikke overrasket
Monica Jernberg Engstrøm er overlege ved Kirurgisk klinikk ved St Olavs hospital. Hun har lest rapporten, og er på ingen måte overrasket.
– Sånn har vi hatt det siden november, sier Engstrøm.
Hun forteller at hun og hennes kolleger strever voldsomt i hverdagen.
– Jeg synes arbeidshverdagen har blitt forferdelig. Jeg har stor arbeidskapasitet og er glad i jobben min, men jeg er sliten, sier Engstrøm.
Hun vurderer å gå ned til 38 timers arbeidsuke. De fleste leger jobber mer enn det.
– Jeg vet om folk som er sykmeldte på grunn av dette, og andre som har sluttet eller vurderer å slutte eller gå av med pensjon. Grunnen til at jeg holder ut, er at vi har en bra avdeling, men vi merker at folk er mer misfornøyde, og det er slitsomt i seg selv.
–Irriterende tidstyver
Ofte, og noen ganger flere ganger om dagen, lager Helseplattformen trøbbel for henne. Enten ved at hun må få hjelp av kolleger for å få gjort jobben i systemet, eller så er det feil som oppstår.
– De fleste dagene er det en eller flere sånne humper som er irriterende eller tidstyver. Toleransen for det blir veldig lav over tid.
Helsetilsynets informanter forteller også om problemer med feilretting.
Det gis ikke tilbakemelding om feil som meldes inn. Også kritiske feil, som det at pakkeforløp for kreft blir forsinket.
Noen dager etter at Helseplattformen ble tatt i bruk viste det seg at mange meldinger ikke kom fram. Det viste seg at det var cirka 4000 meldinger som var sendt siden oppstarten og ikke kom frem. Det var 60 ulike tekniske årsaker til det.
Vil skrote hele plattformen
Engstrøm savner en samfunnsøkonomisk vurdering av hva det koster å fortsette med Helseplattformen, sammenlignet med å gå tilbake til de gamle systemene eller bytte til noe annet.
Hun mener at løsningen er å skrote hele Helseplattformen og gå tilbake til systemene de hadde. Da kan man hente inn ventelistene som nå er utilgjengelige og få oversikt over de vi ikke får behandlet i tide.
– De sier at det er umulig å gå tilbake, men disse systemene brukes ved alle de andre helseforetakene i regionen. Begrunnelsen for hvorfor vi ikke kan gå tilbake har ikke kommet tydelig frem, sier Engstrøm.
Sykehusdirektøren har sagt at hun også er bekymret, men hun forteller at leger har blitt beskyldt for å være lite endringsvillige. Det har sykehusdirektøren gått ut mot.
– Akkurat det faller på sin egen urimelighet. Vi jobber i et moderne sykehus der hver eneste dag innebærer at man må være fleksibel. Det er bare god gammeldags hersketeknikk, sier Engstrøm.
Ledelsen møter tilsynet
St. Olavs Hospitals kommunikasjonsavdeling opplyste til Dagens Medisin at foretaket skal gi en tilbakemelding til Helsetilsynet innen 1. mars. Deretter vil Helsetilsynet utarbeide en endelig rapport.
– Det er ikke naturlig å kommentere dette ytterligere før vi har gitt vår tilbakemelding til Helsetilsynet, skriver kommunikasjonsrådgiver Christina Yvonne O. Kalland i en e-post.
Helsetilsynet ber om at ledelsen ved St. Olavs hospital setter i verk strakstiltak for de kritiske forholdene som er avdekket i tilsynet, i samarbeid med Helse Midt-Norge. Tilsynsmyndighetene skal gjennomgårapporten i et eget møte med administrerende direktør i Helse Midt-Norge og St. Olavs hospital.
