Helseplattformen: Den som har styrt organisasjonen inn i en krise, er ikke den rette til å få den ut av krisa igjen
Helseplattformen er et styre- og ledelsesansvar. Da må det også få styre- og ledelseskonsekvenser.
ETTER Å HA VÆRT tilskuer i salen under Adresseavisens store debatt i forrige uke om Helseplattformen, gjør man seg noen tanker. Debatten besto av et panel hvor leder for Helseplattformen AS, direktør ved St. Olav og administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF var de sentrale deltagerne.
Grethe Aasved fremstår som en god leder som fortjener ros for det marerittet hun og sykehuset står oppe i. Dog hjelper det lite med en god leder all den stund avgjørende faktorer rundt det hele ikke er «kompetente» i sin håndtering av utfordringene rundt Helseplattformen slik jeg ser det.
KRISEFORSTÅELSE. Debattmøtet ga ikke for min del noe nytt i forhold til den krisen man står oppe i. Selv om paneldeltagerne i det minste erkjenner situasjonen rundt Helseplattformen som en «krise». Kriseerkjennelse i forhold til IKT-systemets implementering og utvikling er én ting. At man står oppe i en organisatorisk og ledelsesmessig krise er en annen, og kanskje vel så alvorlig krise. En krise som dessverre ikke ble berørt i debatten.
Helseplattformen AS er et «verktøy» som nok i ettertid må kunne sies å være dårlig fundert og drevet. Uansett er den et «verktøy» hvor Helse Midt-Norge RHF reelt sett har styringen. Ny styreleder i Helseplattformen AS forbedrer neppe «verktøyet» i tilstrekkelig grad. Her må hovedeieren snarest ta store grep organisatorisk og ressursmessig. Videre at St. Olav, slik jeg ser det, må få en vesentlig tyngre rolle i og mot Helseplattformen AS enn de har i dag! Helse Midt-Norge RHF kan gjøre noe med dette.
KOSTNADSBEREGNINGER. At man ennå ikke evner å fremlegge klare og brede tallmessige beregninger på kostnader og ressursbruk for det videre arbeidet med implementeringen ved St. Olav, samt i regionen ellers, og da med beregninger også av alternative løsninger, sier sitt.
Mitt inntrykk er at situasjonen er verre enn det bildet som tegnes av prosjekteier Helse Midt-Norge RHF. Å gå videre med et prosjekt hvor milliardene forbrukes uten gode konsekvensvurderinger, reell styring og nødvendig ressurstilgang er et styre- og lederansvar. Hvis man ikke evner dette, må det få styre- og ledelseskonskevenser!
TO ALTERNATIVER. Det er i realiteten nå to hovedalternativer videre for Helseplattformen slik jeg ser det:
1. Stanse all videre utvikling og implementering av Helseplattformen inntil alt er oppe og går ved St. Olav, og sørge for at St. Olav får betydelig myndighet og styring med prosjektet inntil dette er på plass. Sørge for grundig beregning og finansiering av de direkte og indirekte kostnader dette innebærer på kort og lang sikt.
2. Stanse all videre utvikling inntil man har klare beregninger og eventuell finansiering ved videre innføring sett opp imot innføring av eksempelvis de systemer man har i de øvrige helseregionene.
Begge alternativer krever ressurser, både menneskelig og økonomisk. Ressurser som må komme frem, og som må gis en finansiering ekstraordinært fra eieren av helseforetaket (ministeren), slik at den ordinære driften ikke svekkes. Hvis man ikke evner en slik ressurstilgang, må prosjektet i praksis stanses før det raserer den ordinære driften av helseforetaket.
Skal man komme videre i denne saken må nå en avklaring på dette skje, da en så stor organisasjon ikke kan leve med den uklarhet som nå råder, og som tydelig kom frem i forrige ukes debatt.
Uten rask og tydelig avklaring er jeg med all grunn som bruker/pasient virkelig bekymret for meg og mine fremover, uansett hva man sier rundt dette!
KONSEKVENSER. Jeg mener videre at viktige ledelsesmessige tiltak nå må iverksettes snarest før arbeidet med det foregående iverksettes. Tiltak som ikke behøver videre utredning og evaluering. Prestasjonen i prosjektet rundt Helseplattformen taler for seg selv og er vel dokumentert. Jeg mener det nå må foretas større utskiftinger i styre og ledelse hos Helse Midt-Norge RHF snarest.
Det er «en god regel i ledelse» at den som har ledet organisasjonen inn i en krise ikke er egnet til å ta organisasjonen ut av krisen. Å komme videre handler i betydelig grad om tillit og handlekraft i ledelse. Ikke bare om IKT-teknisk forbedring og utvikling. Mangelen på ledelsesmessige konsekvenser er her langt unna det som ville vært tilfelle i en privat virksomhet.
Ingen oppgitte interessekonflikter
