Kloke valg 2.0
Vi må arbeide på lag hvis vi skal lykkes med å gjøre kloke valg og unngå unødvendige helsetjenester, og derfor er etableringen av Kloke valg-sykehus et skritt i riktig retning.
Annonse kun for helsepersonell
Kloke valg (Choosing Wisely) er en kampanje som ble lansert i 2012 av American Board of Internal Medicine (ABIM) i USA. I Norge gikk Legeforeningen i front med lansering av «Gjør kloke valg» i 2018, og siden har Sykepleieforbundet og en rekke norske fag- og profesjonsforeninger sluttet seg til kampanjen.
En etisk forpliktelse
I 2010 argumenterte legen og medisin-etikeren Howard Brody (1949-2024) i New England Journal of Medicine for at leger har en etisk forpliktelse til ikke å gjennomføre unødvendig diagnostikk og behandling med liten eller ingen dokumentert nytte. Brody utfordret fagmedisinske foreninger i USA til å lage en liste med fem diagnostiske metoder eller prosedyrer som legene burde slutte med eller gjøre mindre av. Dette var opptakten til listene med anbefalinger som siden er blitt en sentral del av kampanjen Gjør kloke valg, også innen andre fag som sykepleie. Alle som arbeider med kvalitet og pasientsikkerhet vet at mer ikke alltid er bedre, og at unødvendige helsetjenester kan være skadelige for pasientene. Kloke valg er ikke en spare-kampanje, men handler først og fremst om å skåne pasienter for unødvendig diagnostikk og behandling.
Det er mange som trekker i lag for kloke valg i den norske helsetjenesten.
Hva vet vi om effektene av kloke valg?
Annonse kun for helsepersonell
Bhatia og medarbeidere publiserte i 2015 et rammeverk for å evaluere effekter av kloke valg-kampanjen. Cliff og medarbeidere publiserte i 2021 en artikkel som oppsummerte forskningen om kloke valg i perioden 2012-2019. De fant at det å spre anbefalinger og retningslinjer isolert sett resulterte i få endringer i praksis. Effektene var større når helsetjenesten og sykehusene tok et systemansvar, klinikere og fageksperter ble involvert, og det ble utviklet ulike tiltak og støtte rettet mot helsepersonell. Dette er i tråd med forskning om utfasing av metoder med liten nytte, som viser at det er summen av ulike tiltak som bidrar til endringer i praksis.
En helhetlig tilnærming
Pathirana og medarbeidere publiserte i 2017 en innsiktsfull artikkel i BMJ om årsaker til overdiagnostikk og overbehandling. De pekte på at kulturen, helsetjenesten, aktører innen industri og teknologi, fagpersoner og pasienter kan være viktige drivere. Troen på at mer er bedre, manglende toleranse for usikkerhet og mediene er mulige kulturelle drivere. Økonomiske insentiver, utvidelse av sykdomsbegrepet, retningslinjer og screening er eksempler på drivere i helsetjenesten. Industriens økonomiske hensyn og markedsføring kan også føre til overdiagnostikk og overbehandling. Frykt for reaksjoner, usikkerhet og manglende kunnskap og utdanning kan være drivere for helsepersonell. Pasienters forventinger om at helsepersonell skal «gjøre noe» og usikkerhet kan være viktige faktorer. Landskapet er sammensatt. Vi må nærme oss kloke valg på en helhetlig måte. Det er en slik bred systemforståelse som legges til grunn for Legeforeningens arbeid med kloke valg fem år etter at kampanjen ble lansert i Norge.
Faglig forankring er avgjørende
For å lykkes med kloke valg kreves faglig forankring for anbefalinger, men også støtte fra ledere og at det avsettes ressurser til arbeidet. Noen ganger er dialog på tvers av spesialiteter og profesjoner avgjørende for å lage de gode anbefalingene som avklarer roller og forventninger. Et godt eksempel er samarbeidet mellom Norsk forening for allmennmedisin og Barnelegeforeningen om omforente anbefalinger for håndtering av vanlige tilstander hos barn. Hvis innsatsen for mer kloke valg skal lykkes må vi vite hvor variasjonen er påfallende stor og hvor det kan være grunn for å stille spørsmål ved dagens praksis. Det er etablert en nasjonal gruppe for revurdering av metoder. Vi har Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), helsedata og nasjonale kvalitetsregistre som andre land misunner oss. Det er mange som trekker i lag for kloke valg i den norske helsetjenesten.
Kloke valg-sykehus
Legeforeningen tok i 2025 initiativ til å etablere en ordning med Kloke valg-sykehus, og Sykehuset i Vestfold var først ute. St. Olavs hospital ble i september 2025 første Kloke valg- universitetssykehus. Dette er et skritt i riktig retning og en videreutvikling av Gjør kloke valg. Faglige anbefalinger, ledere og involvering av fagmiljøer og samarbeid med fastleger og pasienter, utgjør fellesskapet som bidrar til endring. Dette er å ta ett viktig skritt videre. Dette er «Kloke valg 2.0», hvor vi sammen arbeider for at faglige anbefalinger skal omsettes i god og klok praksis, i et bestemt fagmiljø, på et sykehus, på et legekontor eller i en poliklinikk – på en onsdag.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Annonse kun for helsepersonell
