UGJENKJENNELIG: Vi som har hatt ansvar for undervisningen i ledelse, endringsledelse og ledelsespsykologi kjenner oss ikke igjen i at masterstudiet i helseadministrasjon ikke omhandler «arbeidsforhold», skriver Jan Frich og Ivan Spehar . Foto: Vidar Sandnes

Gir lederutdanning bedre ledere?

Stein Knardahl stiller viktige spørsmål om nytten av lederutdanning, men han bommer i sin kritikk av det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo.

Publisert
Ivan Spehar Foto: Vidar Sandnes

I et debattinnlegg spør Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt: «Gir mer lederutdanning bedre ledere?». Dette er et viktig spørsmål.

LEDERUTDANNING. Nytten av lederutdanning kan vurderes med hensyn til den enkelte leder (kompetanse, atferd og trygghet i rollen), medarbeiderne (opplevelsen av lederen, medarbeidertilfredshet og motivasjon) og resultater på organisatorisk nivå (som sykefravær, turnover, kvaliteten på tjenestene, pasienterfaringer og god bruk av ressurser).

KUNNSKAPSGRUNNLAG. Kompetanse i ledelse kan utvikles på ulike måter. Studier av lederutdanning i helsevesenet er av varierende kvalitet. Det er holdepunkt for å si at kompetansehevende tiltak gir positive effekter. En oversiktsartikkel fra 2021 konkluderte med at programmer som favner en hel organisasjon er assosiert med større positive effekter på organisasjonsnivå enn eksterne kurs som utvikler individers kompetanse. Programmer som inneholder prosjektarbeid, tilgang på en mentor og bruk av verktøy for å stimulere til refleksjon er assosiert med positive resultater.

ARBEIDSFORHOLD. Det er relevant å drøfte innretningen på lederutdanning for helsevesenet. Knardahl, som har gitt viktige forskningsbidrag innen «occupational health psychology», understreker betydningen av at ledere har kunnskaper innen arbeidspsykologi. Vi er enig med ham i at ledere må ha kunnskap om hvordan ulike arbeidsforhold påvirker forhold som motivasjon, mestring, turnover og sykefravær.

SKIVEBOM. Knardahl kritiserer det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo. Han hevder undervisningen ikke omhandler «arbeidsforhold». Dette er skivebom. Vi som har hatt ansvar for undervisningen i ledelse, endringsledelse og ledelsespsykologi kjenner oss ikke igjen i dette.

ARBEIDSFORHOLDENE. Undervisningen i masterstudiet legger vekt på at ledelse ikke bare er et spørsmål om individuell lederkompetanse, men at også arbeidsforholdene og organisasjonen er viktig for at medarbeidere skal trives og at mål for virksomheten nås. Litteratur innen arbeids- og organisasjonspsykologi er på pensumlisten. Gruppearbeid, øvelser, diskusjon og refleksjon med utgangspunkt i deltakernes egne erfaringer er en sentral del av undervisningsopplegget. En egen bolk omhandler hvordan arbeidsforhold påvirker jobbtilfredshet og motivasjon. Undervisningen vektlegger også effekter av destruktiv ledelse, psykologisk trygghet, konflikthåndtering og krysspresset ledere må forholde seg til. I emnet «Ledelsespsykologi» blir studentene invitert til å presentere og diskutere hvordan arbeidsforholdene kan begrense eller fremme utøvelse av ledelse og påvirke medarbeidere, motivasjon og jobbtrivsel.

EGNETHET. Gir lederutdanning bedre ledere og bedre ledelse? Ja, det er noe belegg for å si dette. Det er også mye vi ikke vet om sammenhenger mellom utdanningsopplegg og effekter for lederen, medarbeidere og organisasjonen. Ledelse kan læres og oppøves, mener vi. Samtidig vil et element av personlig egnethet og talent gjøre seg gjeldende. De viktigste egenskapene en leder kan ha er kanskje å kunne balansere ulike hensyn, være nysgjerrig, lærende og lyttende, og å etablere en god forståelse av situasjoner og sammenhenger, før man beslutter og handler.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS