Gamle, men gode
- Med få unntak har nyere psykofarmaka ikke bedre terapeutisk effekt enn eldre medisiner, hevder psykiater og professor emeritus Odd Lingjærde. De gamle er altså gode, men bivirkningene er færre ved de fleste nyere medikamentene.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Den psykofarmakologiske verdenen kan vise til flere fremskritt de siste årene, men ikke mange store sprang.
- Jeg er faktisk litt skuffet over at det i løpet av de senere årene ikke har skjedd større forbedringer i den medikamentelle behandlingen av psykiske lidelser. De gamle psykofarmaka har stort sett like god terapeutisk effekt som de nyere. Det største fremskrittet ligger i at de fleste nyere gir mindre bivirkninger og er mindre toksiske, sier psykiater og pensjonert professor Odd Lingjærde.
Problematisk å behandle
For 13 år siden kom den tredje utgaven av Lingjærdes bok Psykofarmaka. Nå har han fullført den fjerde, gjennomreviderte utgaven av håndboken om medikamentell behandling av psykiske lidelser. Lingjærde, som nylig ble utnevnt til æresmedlem av Skandinavisk Selskap for Psykofarmakologi - nå omdøpt til Scandinavian College of Neuro-Psychopharmacology - arbeidet ved Gaustad sykehus fra 1984 til han ble pensjonert i 1999. Fortsatt har han en 25 prosents stilling ved sykehusets avdeling for forskning og undervisning. Den nye boken er omfangsrik og tar blant annet for seg behandling av depresjon: - Selv en alvorlig depresjon kan være vanskelig å diagnostisere, fordi et hovedsymptom som senket stemningsleie kan være lite fremtredende. I stedet klager pasienten kanskje over interesseløshet, tiltaksløshet, angst eller søvnløshet, sier Lingjærde. Nyere antidepressiva som SSRI, selektive serotonin-reopptakshemmere, er ofte førstevalget ved behandling av depresjon. - Ikke fordi de virker bedre enn eldre antidepressiva, men fordi de gir mindre bivirkninger og er mindre farlige i overdose. Spesielt ved alvorlige, melankoliforme depresjoner kan eldre antidepressiva, såkalte tricykliske som virker både på serotonin og noradrenalin, være et bedre alternativ. Men ett av de nyere, venlafaxin, som også virker på serotonin og noradrenalin, har antakelig samme effekt, sier Lingjærde. Han legger til at ved de mest alvorlige depressive tilstandene er elektrosjokk (ECT) fortsatt ansett som god behandling. Ved milde til moderate depresjoner er det vist at enkelte former for psykoterapi, spesielt kognitiv adferdsterapi og interpersonlig psykoterapi, er like effektivt som antidepressiva. - Problemet er at for få behersker disse teknikkene, og legen blir ofte henvist til å bruke antidepressive medikamenter kombinert med enkel psykoterapeutisk støt- tebehandling. Men antidepressiva virker slett ikke alltid, og ofte må man etter en tid forsøke å skifte til et annet medikament, eller prøve å forsterke virkningen ved å gi tillegg av et medikament av annen type, for eksempel litium, sier Lingjærde. Atypisk depresjon
Ved såkalt atypisk depresjon, der symptomene kan være økt matlyst, blytung tretthet i lemmene, økt søvnbehov og psykisk overfølsomhet, er det en annen type antidepressiva, monoaminoksydasehemmere (MAOH), som er mest effektive. - Etter hvert er vi også blitt mer klare over at det er forskjell på depresjon som er ledd i en bipolar, eller manisk-depressiv lidelse, og depresjon av unipolar type. Depresjon hos manisk/depressive bør først og fremst behandles med stemningsstabiliserende medikamenter, som for eksempel litium, eventuelt med tillegg av et antidepressivum. Et antidepressivum alene har lett for å bringe en slik pasient over i mani. Det har også vist seg at enkelte antiepileptika, som valproat, er effektive stemningsstabilisatorer. Ved vinterdepresjon har antidepressiva lite overbevisende effekt, og lysbehandling foretrekkes. Start med lavere dose
Når det gjelder dosering, mener Lingjærde at det ofte kan lønne seg å starte med en lavere dose enn produsenten anbefaler, og så øke etter noen dager til full dose. Det kan gi mindre bivirkninger, for eksempel initial kvalme, enn når pasienten starter med full dose. En del pasienter kan også klare seg med halv dose, eller trappe ned til halv dose etter hvert. - En forholdsvis ny erkjennelse er at pasienten bør fortsette med full dose i fire til seks måneder etter at vedkommende er blitt symptomfri, for å redusere risikoen for tilbakefall. Når pasienten allerede har hatt flere alvorlige depresjoner, bør det vurderes langtidsmedikasjon for å redusere risikoen for nye depresjonsperioder. Lingjærde minner også om at alvorlige depresjoner medfører en ikke ubetydelig selvmordsrisiko, og at gjentatte alvorlige depresjoner kan føre til en viss svekkelse av hjernens funksjon - noe som blant annet forskere i Bergen har vist. Det er de langvarige stressmekanismene som depresjonene er forbundet med, som kan forårsake permanent dårligere funksjon av for eksempel hukommelse og konsentrasjon. Ved alvorlig depresjon skiller binyrene ut mer kortisol, som også kan gi svekket immunrespons og over tid benskjørhet. Spennende forskning
- Hva skjer på forskningsfronten når det gjelder behandling av depresjoner? - Noe av det mest spennende er videre klarlegging av stresshormonenes funksjon i forbindelse med depressive lidelser og angstlidelser. Det forskes på mulighetene for å behandle med medikamenter som blokkerer enkelte av de reseptorene slike hormoner virker på. Noen medikamenter er allerede under utprøving, men vil neppe komme på markedet før om noen år. Betydning av kostholdet er et annet viktig og interessant forskningsfelt, både ved depresjoner og ved schizofreni. Tilstrekkelig tilførsel av de riktige umettede fettsyrene er avgjørende for blant annet nervecellenes funksjon, og dermed også for den psykiske helse. - Kan det ikke være farlig lettvint bare å skrive ut medisin ved depresjon? - Det skjer nok at leger forskriver antidepressiva til pasienter som helst burde ha fått annen behandling. Jeg tror imidlertid det er et større problem at pasienter som burde få antidepressiva, ikke får det, enn at noen får det på svak indikasjon, mener Odd Lingjærde. Opphav:
For 13 år siden kom den tredje utgaven av Lingjærdes bok Psykofarmaka. Nå har han fullført den fjerde, gjennomreviderte utgaven av håndboken om medikamentell behandling av psykiske lidelser. Lingjærde, som nylig ble utnevnt til æresmedlem av Skandinavisk Selskap for Psykofarmakologi - nå omdøpt til Scandinavian College of Neuro-Psychopharmacology - arbeidet ved Gaustad sykehus fra 1984 til han ble pensjonert i 1999. Fortsatt har han en 25 prosents stilling ved sykehusets avdeling for forskning og undervisning. Den nye boken er omfangsrik og tar blant annet for seg behandling av depresjon: - Selv en alvorlig depresjon kan være vanskelig å diagnostisere, fordi et hovedsymptom som senket stemningsleie kan være lite fremtredende. I stedet klager pasienten kanskje over interesseløshet, tiltaksløshet, angst eller søvnløshet, sier Lingjærde. Nyere antidepressiva som SSRI, selektive serotonin-reopptakshemmere, er ofte førstevalget ved behandling av depresjon. - Ikke fordi de virker bedre enn eldre antidepressiva, men fordi de gir mindre bivirkninger og er mindre farlige i overdose. Spesielt ved alvorlige, melankoliforme depresjoner kan eldre antidepressiva, såkalte tricykliske som virker både på serotonin og noradrenalin, være et bedre alternativ. Men ett av de nyere, venlafaxin, som også virker på serotonin og noradrenalin, har antakelig samme effekt, sier Lingjærde. Han legger til at ved de mest alvorlige depressive tilstandene er elektrosjokk (ECT) fortsatt ansett som god behandling. Ved milde til moderate depresjoner er det vist at enkelte former for psykoterapi, spesielt kognitiv adferdsterapi og interpersonlig psykoterapi, er like effektivt som antidepressiva. - Problemet er at for få behersker disse teknikkene, og legen blir ofte henvist til å bruke antidepressive medikamenter kombinert med enkel psykoterapeutisk støt- tebehandling. Men antidepressiva virker slett ikke alltid, og ofte må man etter en tid forsøke å skifte til et annet medikament, eller prøve å forsterke virkningen ved å gi tillegg av et medikament av annen type, for eksempel litium, sier Lingjærde. Atypisk depresjon
Ved såkalt atypisk depresjon, der symptomene kan være økt matlyst, blytung tretthet i lemmene, økt søvnbehov og psykisk overfølsomhet, er det en annen type antidepressiva, monoaminoksydasehemmere (MAOH), som er mest effektive. - Etter hvert er vi også blitt mer klare over at det er forskjell på depresjon som er ledd i en bipolar, eller manisk-depressiv lidelse, og depresjon av unipolar type. Depresjon hos manisk/depressive bør først og fremst behandles med stemningsstabiliserende medikamenter, som for eksempel litium, eventuelt med tillegg av et antidepressivum. Et antidepressivum alene har lett for å bringe en slik pasient over i mani. Det har også vist seg at enkelte antiepileptika, som valproat, er effektive stemningsstabilisatorer. Ved vinterdepresjon har antidepressiva lite overbevisende effekt, og lysbehandling foretrekkes. Start med lavere dose
Når det gjelder dosering, mener Lingjærde at det ofte kan lønne seg å starte med en lavere dose enn produsenten anbefaler, og så øke etter noen dager til full dose. Det kan gi mindre bivirkninger, for eksempel initial kvalme, enn når pasienten starter med full dose. En del pasienter kan også klare seg med halv dose, eller trappe ned til halv dose etter hvert. - En forholdsvis ny erkjennelse er at pasienten bør fortsette med full dose i fire til seks måneder etter at vedkommende er blitt symptomfri, for å redusere risikoen for tilbakefall. Når pasienten allerede har hatt flere alvorlige depresjoner, bør det vurderes langtidsmedikasjon for å redusere risikoen for nye depresjonsperioder. Lingjærde minner også om at alvorlige depresjoner medfører en ikke ubetydelig selvmordsrisiko, og at gjentatte alvorlige depresjoner kan føre til en viss svekkelse av hjernens funksjon - noe som blant annet forskere i Bergen har vist. Det er de langvarige stressmekanismene som depresjonene er forbundet med, som kan forårsake permanent dårligere funksjon av for eksempel hukommelse og konsentrasjon. Ved alvorlig depresjon skiller binyrene ut mer kortisol, som også kan gi svekket immunrespons og over tid benskjørhet. Spennende forskning
- Hva skjer på forskningsfronten når det gjelder behandling av depresjoner? - Noe av det mest spennende er videre klarlegging av stresshormonenes funksjon i forbindelse med depressive lidelser og angstlidelser. Det forskes på mulighetene for å behandle med medikamenter som blokkerer enkelte av de reseptorene slike hormoner virker på. Noen medikamenter er allerede under utprøving, men vil neppe komme på markedet før om noen år. Betydning av kostholdet er et annet viktig og interessant forskningsfelt, både ved depresjoner og ved schizofreni. Tilstrekkelig tilførsel av de riktige umettede fettsyrene er avgjørende for blant annet nervecellenes funksjon, og dermed også for den psykiske helse. - Kan det ikke være farlig lettvint bare å skrive ut medisin ved depresjon? - Det skjer nok at leger forskriver antidepressiva til pasienter som helst burde ha fått annen behandling. Jeg tror imidlertid det er et større problem at pasienter som burde få antidepressiva, ikke får det, enn at noen får det på svak indikasjon, mener Odd Lingjærde. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Odd Lingjærde Psykofarmaka Medikamentell behandling av psykiske lidelser Høyskoleforlaget, 4. utgave, 650 s., kr 549,- ISBN 82-7634-3465 |
Klikk her for å bestille denne boken |
Bokomtaler, Dagens Medisin 13/01
Lisbeth Nilsen
