Fytoøstrogener og menopause

Arild Bjørndal
PRAKSIS OG VITENSKAP: Østrogener har effekt på vasomotoriske symptomer i forbindelse med menopausen. Mange kvinner som ønsker å dempe slike plager, er imidlertid interessert i mer «naturlige» løsninger.
Det er derfor et aktuelt spørsmål om mat eller kosttilskudd som er tilsatt fytoøstrogener, har effekt på vasomotoriske symptomer. Fytoøstrogener er plantebaserte kjemiske stoffer med østrogen virkning.
Menopause
Hetetoktene antas å skyldes fallende østrogennivåers påvirkning av termoreguleringen i hypotalamus.
Symptomene kan være plagsomme, uforutsigbare, og tydelig redusere livskvaliteten. Svettetokter om natten forstyrrer nattesøvnen. Alvorlighetsgraden av symptomene varierer veldig, men opp til 40 prosent av vestlige kvinner er så plaget at de søker medisinsk hjelp.
Østrogen
Fortjent og ufortjent miskreditt har ført til dramatiske reduksjoner i bruken av østrogener. Troen på østrogeners evne til å forebygge visse kroniske sykdommer, ble avløst av dokumentasjon for at risikoen snarere øker. Kvinner i disse studiene var imidlertid eldre enn de kvinnene som begynner på menopausen, og de brukte østrogen i lang tid.
For den opprinnelige indikasjonen, nemlig menopauseplager, har østrogen fortsatt aktualitet som behandlingsalternativ.
I maten
Fytoøstrogener er kjemiske stoffer i planter som ligner østradiol. Tidligere har det blitt vist at fertiliteten påvirkes blant sauer som beiter på rødkløver, en plante rik på fytoøstrogener. Isoflavoner er av de vanligste fytoøstrogener og finnes særlig i soyabønner, linser og andre bønner, i tillegg til i rødkløver.
Høyt inntak av soya har vært knyttet sammen med lavere forekomst av noen menopausale symptomer blant kvinner i Asia. Kohortstudier har vist en mulig assosiasjon.
God butikk
Kosttilskudd er stor industri, og i en helsekostforretning kan kvinner med menopauseplager få mange forskjellige tilbud.

Ett eksempel er Promensil, et rødkløverprodukt utviklet av Novogen, en bioteknologibedrift som spesialiserer seg på isoflavoner.
Dokumentasjon
En nylig publisert systematisk oversikt inkluderte 30 forsøk som til sammen hadde randomisert 2730 deltakere. De aller fleste var rekruttert via menopauseklinikker.
Intervensjonene var svært varierende i sitt innhold av fytoøstrogener og varighet av behandlingen. Kravet til en meningsfull metaanalyse er at man forventer en likeartet effekt på tvers av intervensjoner, personer og utfallsmål. Det var derfor bare oppfylt for Promensil der det fantes fem forsøk med en standardisert dose.

Den metodiske kvaliteten var til dels svak, og to tredeler av studiene var utført av personer eller firmaer som hadde en sterk interesse i problemstillingen.
Soya i kosten
Ni studier vurderte effekten av soyatilskudd i en eller annen form. Syv studier rapporterte ingen forskjell mellom intervensjonsgruppene og kontrollene. Én studie blant 104 kvinner rapporterte en reduksjon på 1,6 hetetokter pr. dag etter tolv uker blant dem som fikk (en relativ lav dose av) soyaprotein – sammenlignet med dem som fikk placebo. Den andre studien med positivt funn var
ikke blindet.
De to positive forsøkene hadde et frafall på 24 prosent og 21 prosent, noe som medfører fare for seleksjonseffekter.
Alt i alt tyder ikke foreliggende data på at et kosthold med høyt inntak av fytoøstrogener fra soya har en tydelig effekt på hetetokter.
Soyaekstrakt
Ni forsøk med soyaekstrakt i kapsel- eller tablettform viste ulike resultater. I fem forsøk fant man en reduksjon i vasomotoriske symptomer. Resultatene passer ikke helt med at doseringen i disse studiene gjennomgående var lavere enn for soya i kosttilskudd.
Det var også vanskelig å forklare hvorfor noen studier kom ut positivt og andre ikke, ut fra andre kjennetegn ved studiene.
Rødkløverekstrakt
Promensil er et standardisert produkt der utprøvingen følgelig blir mer pålitelig. Fem forsøk med i alt 300 kvinner rapporterte hyppighet av varmetokter med to ulike doser av Promensil (40 mg og 80 mg isoflavoner) versus placebo. Det ga mening å slå sammen dataene i en metaanalyse som ikke viste noen forskjell mellom intervensjons- og kontrollgrupper, verken for lav eller høy dosering.
Studiene er for øvrig omtalt på hjemmesidene til Novogen, men uten gjengivelse av resultatene.
Variabilitet
Det er ikke uten videre lett å drive god forskning på et så variabelt fenomen som menopausale plager. Store effekter i placebogruppene understreker for det første behovet for god kontroll; mange vil bli bedre uansett hva de starter med. Mange av de publiserte studiene har for lav statistisk styrke; få kvinner er inkludert. Derfor er det ekstra synd at man har brukt så forskjellige intervensjoner, utfallsmål og gitt tiltakene til kvinner med så vidt ulik intensitet av plager. Dermed blir metaanalyser umulige; noe som kunne fått opp presisjonen i effektestimatene.
Andre kilder til variabilitet er individuelle forskjeller i tarmflora (kan føre til ulikt opptak) og mulig ulik effekt avhengig av om kvinnene er alvorlig plaget eller har mer moderate plager. Det er også grunn til å etterprøve en mulig hypotese om publikasjonsskjevhet; det er neppe noe tilfeldig utvalg av studier som ikke har blitt publisert.
Flere studier venter for øvrig på å bli inkludert i neste oppdatering av oversikten.
Nutri5
Soyatilskudd markedsføres i Norge blant annet i form av Nutri5 (se www.nutri5.no). Det synes ikke å foreligge noen studier som med adekvat metode har vurdert effekten av dette produktet på menopausesymptomer.
Nutri5 inneholder soyaisoflavoner. Det henvises i produktomtalen til en klinisk studie der kvinnene opplevde betydelig bedring. Forsøket omfattet 22 kvinner og hadde ikke kontrollgruppe. Det blir interessant å se om man vil prøve ut preparatet på en pålitelig måte.

Kilde:
Lethaby AE og medarbeidere. Phytoestrogens for vasomotor menopausal symptoms. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 4.
Temabilag: Kvinnehelse, Dagens Medisin 11/08