Forsvarets medisinske seleksjon i endring

Dyp fred har preget Norge i mange tiår. Dessverre har den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg drastisk. 

I følge «Langtidsplanen for Forsvarssektoren 2025-2036», planlegger regjeringen med betydelig økning av antall personell. Flere ulike tiltak kan bidra til dette. Erfaringen viser at gjeldende regelverk for medisinsk seleksjon kan virke stivbent og utdatert. Revisjon av dette regelverket anses derfor å være blant tiltakene som kan øke tilfanget av arbeidskraft.

Forsvaret har behov for mange ulike typer kompetanse, og alle stillinger krever ikke optimal helse. Når regelverket nå skal revideres, vil man derfor sørge for at flere kan kjennes medisinsk skikket til førstegangstjeneste. Det er også viktig at man åpner for større grad av fleksibilitet for allerede tjenestegjørende personell med helseplager, slik at disse fortsatt kan bidra med sin kunnskap og erfaring.

Revisjonen vil altså gi en større grad av inkludering, til tross for helseplager, både for førstegangstjeneste og allerede tjenestegjørende. For dem som starter et utdanningsløp, er det imidlertid viktig både for Forsvaret og den enkelte elev at helseprognosen er god slik at ressurser blir brukt på hensiktsmessig måte. Forsvaret skal opprettholde stridsevne. Det er ønskelig med økt mangfold og inkludering, samtidig må risiko forbundet med helseplager være lavest mulig.

I en tid der vi må tenke kvantitet, må ikke kvaliteten vike. Det kan være fristende for Forsvaret å åpne dørene slik at kandidater som virker å egne seg ikke blir avvist som følge av helseplager. Man kan lett tenke at de som oppfyller krav til ulike fysiske tester bør kunne tjenestegjøre. For noen tilstander vil dette være tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Imidlertid er det flere hensyn å ta enn ren funksjon. Legene som forvalter den medisinske seleksjonen, foretar en risikovurdering. Nåværende sykdom og skade må vurderes, og man må forsøke å gi best mulig prognose for hvordan plagene vil påvirkes av belastning i tjenesten. I mange situasjoner må man ta høyde for at tilgang på medisiner strupes. Konsekvenser av dette må vurderes nøye. Krig er alt annet enn helsebringende, men det er nødvendig å ha et edruelig forhold til hvilke helseplager man kan anta at vil by på størst utfordringer. I noen tilfeller vil man vurdere at enkelte kan utgjøre en risiko for andre. Dette kan blant annet dreie seg om smittefare, vanskelige evakueringssituasjoner eller voldsrisiko knyttet til psykisk ustabilitet. Til tross for god funksjon, er det også noen sykdommer som krever såpass tett oppfølging i helsevesenet at det vanskelig lar seg kombinere med en militær hverdag.

Det er vanskelig, eller kanskje umulig, å finne eksempler på sykdommer som ikke lar seg påvirke av psyken. Dette gjør at eksakt samme diagnose kan ha svært ulike utfall. Det forskes mye på hvordan negativt stress både kan utløse, og forverre, en sykdomstilstand. Motsatt kan mestringsfølelse og tilhørighet ha positiv innvirkning på helsa. Graden av motivasjon hos en kandidat kan derfor til en viss grad hjelpe oss til å ane sykdomsutviklingen hos vedkommende. Erfaringen viser at høyt motivert militært personell kan overkomme alvorlige helseutfordringer. Soldater som er presset inn i førstegangstjeneste mot sin vilje, lar seg lettere knekke når det røyner på. Selv om motivasjon ikke kan være en avgjørende faktor i et system som baseres på verneplikt, må det være lov å skjele til grad av motivasjon der helsetilstanden utgjør et tvilstilfelle.

Den amerikanske hæren har erfaring med hvilke konsekvenser det kan ha å lempe på helsekrav for å møte rekrutteringsutfordringer. Blant annet har de godtatt høyere BMI, bruk av marihuana samt at ADHD under visse forutsetninger godkjennes. De har sett at de reduserte helsekravene utgjør potensiell risiko hvis de ikke ledsages av tilstrekkelig medisinsk støtte.

Forsvaret må tilpasse seg et samfunn i endring. Et endret trusselbilde krever økt tilfang av personell. Regelverket for medisinsk seleksjon må være fleksibelt og differensiert slik at ressurser kan nyttes på best mulig måte. Justeringer må følges tett for at beredskapen ikke skal kompromitteres.