Forsømmer unges helse
Hver femte tiendeklassing har psykososiale problemer som innebærer en helserisiko. - Syv av ti har vært hos fastlegen siste året, men vi må bli flinkere til å fange dem opp. Ungdomsmedisinen forsømmes, sier fastlege Ole Rikard Haavet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Syv av ti 15-16-åringer har i løpet av det siste året vært i kontakt med fastlegen minst én gang.
I denne aldersgruppen rapporterer mer enn 20 prosent sosiale og familiære problemer som gjør dem utsatt for sykdom.
- Spesialisthelsetjenesten vil neppe på flere tiår ha kapasitet til å ta seg av alle disse unge med helserelaterte problemer. Det betyr at vi fastleger må ta vår rolle alvorlig, sier fastlege dr.med. Ole Rikard Haavet ved Lillestrøm legesenter i Akershus.
Kjønnsforskjeller
I forrige uke disputerte Haavet. Avhandlingen er basert på en undersøkelse blant tiendeklassinger i Oslo. Tema var hvilke faktorer som påvirker risiko for sykdom. Han fant at én av fem tiendeklasseelever er i en helsemessig risiko som er forbundet med sosiale og familiære faktorer. Sykdom hos gutter er nært forbundet med mobbing, vold eller seksuelle overgrep. Hos jenter er sykdom i større grad assosiert med dødsfall hos nær person, seksuelt overgrep, høyt press for å lykkes og foreldre som ikke bor sammen. Søker lege etter vold
I gjennomsnitt besøker 15-16-åringer i Oslo hos fastlege 3,3 ganger i året. Ti prosent går til lege mer enn seks ganger. Jenter som mobbes, søker hjelp i helsetjenesten oftere enn jenter som ikke blir mobbet, men en slik tendens fant man ikke hos guttene. - Guttene blir like syke, men de søker ikke hjelp, bemerker Haavet. Tro på egne evner til å løse problemer, fysisk aktivitet og høye utdanningsplaner var forbundet med redusert sykdomsrisiko og redusert bruk av helsetjenester. For begge kjønn var det å være utsatt for vold assosiert med stor økning i besøk hos allmennlege. Utilstrekkelighet
- I hvilken grad fanger allmennlegene opp alvoret? - En god del leger er bevisst problemstillingene, men en del uttrykker at de føler at de mangler kompetanse. Noen er flinke, mens andre nok føler seg hjelpeløse. Hos de fleste unge er årsakene til helseproblemene vanskelige å få tak i, og betinger at vi leger lytter aktivt og stiller de rette spørsmålene. Tenåringene har ofte problemer med å forklare situasjonen, de skammer seg og føler seg personlig utilstrekkelige. - Er løsningen bedre kapasitet i spesialisthelsetjenesten? - Det handler også om det, men ikke bare. Jeg tror at kompetente fastleger kan gi god hjelp ved mindre og moderate problemer. Jeg har hatt pasienter som har gått til behandling i den psykiske spesialisthelsetjenesten i lengre tid uten å komme videre og som derfor selv bestemte seg for å slutte. Å skyve unge mennesker over til nyutdannede psykologer, er ikke nødvendigvis noe godt alternativ, mener Haavet. Ungdom forsømmes
Haavet mener dette i stor grad handler om manglende kunnskap og kompetanse innenfor ungdomsmedisin. - Ungdomsmedisin er et forsømt område i Norge. Det er jo i ungdomstiden vi har det største potensialet for å forebygge sykdom senere i livet, sier han. I Norge er ikke ungdomsmedisin noe eget fagområde i medisinen, i motsetning til for eksempel i USA. Også svenskene er noe lengre fremme og har en egen lærebok i ungdomsmedisin. Til høsten kommer den første norske fagboken i ungdomsmedisin i Norge med Ole Rikard Haavet som redaktør. Fastlegene kan hjelpe
- Hva er det viktigste fastlegene kan gjøre? - Først og fremst å være våkne når tenåringene kommer - og spørre om det er bakenforliggende grunner til plagene. Langt på vei kan vi gjøre en god jobb. Hvis vi behandler de moderate tilfellene, kan vi sile ut de mest alvorlige og henvise disse til spesialisthelsetjenesten. Haavet har selv god erfaring med å bruke enkle teknikker hentet fra kognitiv terapi. - Noen av de mest fornøyde unge pasientene jeg har, er kommet tilbake i et godt spor etter seks til åtte samtaler. Studier viser at unge gruer seg til å gå til legen. De er redde for ikke å bli tatt alvorlig, for ikke å bli forstått eller for at legen skal sladre til mor eller far. En skotsk undersøkelse viste imidlertid at når de først blir møtt med respekt og forståelse, er ni av ti fornøyd med legens hjelp, kommenterer han. Sammen med familien?
Haavet fant i sin studie at den enkeltfaktoren som oftest var assosiert med mindre hyppig sykdom og færre besøk i helsetjenesten var at tenåringenes meninger ble verdsatt av familien. - I utgangspunktet er det viktig å trekke med foreldrene, men pasienten må få avgjøre. Noen unge vil ikke involvere foreldrene, mens andre blir mer positive etter at vi har hatt noen samtaler alene. Men jeg innrømmer at det noen ganger kan være en utfordring å få til kontakt med foreldrene, konstaterer Ole Rikard Haavet.
- Vi må øve trykk - Jeg er begrenset optimist når det gjelder fastlegenes muligheter til å behandle psykososiale problemer hos ungdom. Vi må også øve trykk på spesialisthelsetjenesten, mener Cecilie Daae ved Studentsamskipnaden i Oslo. - Et godt helsetilbud til unge handler om et «både-og»: Fastlegene kan ikke ta ansvaret alene; vi må også øve trykk blant annet på spesialisthelsetjenesten og fokusere forebyggende tiltak og behandling, påpeker administrerende overlege Cecilie Daae ved Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo. Ikke godt nok
Hun setter spørsmålstegn ved om fastlegene har kompetanse til å løse unges sosiale problemer - og er derfor begrenset optimist når det gjelder behandling av denne typen problematikk i allmennpraksis. - Men fastlegene har en viktig rolle ved at de kan fange opp problemer. De er i en nøkkelsituasjon når det gjelder koordinering og kontinuitet, sier Daae, som berømmer Haavets arbeid og engasjement innen ungdomsmedisin. - Så langt har vi ikke vært flinke nok når det gjelder kommunikasjon, tilrettelegging og organisering av helsetilbud overfor ungdom. Lavterskeltilbud er viktig. Ett tiltak som kan gjøre det lettere for unge å søke hjelp, er å fjerne egenandelen hos fastlege. Samtidig vet vi at mange studenter ikke bor på hjemstedet hvor de har fastlegen sin, eller av andre grunner ikke oppsøker fastlege. Derfor er også andre tilbud nødvendig, kommenterer Daae. Må vite, ikke tro
- Hvordan vurderer du fastlegenes kompetanse til å behandle psykiske plager hos ungdom med for eksempel enklere teknikker innen kognitiv terapi? - Kognitiv terapi har vist god effekt på lett til moderat depresjon, men jeg synes vi skal være veldig varsomme med å tro at dette alene kan løse de fleste psykososiale eller sosiale problemer mange unge sliter med. Behandling bør være basert på forskning, og vi bør vite hva som er dokumentert god behandling, svarer Cecilie Daae. Opphav:
I forrige uke disputerte Haavet. Avhandlingen er basert på en undersøkelse blant tiendeklassinger i Oslo. Tema var hvilke faktorer som påvirker risiko for sykdom. Han fant at én av fem tiendeklasseelever er i en helsemessig risiko som er forbundet med sosiale og familiære faktorer. Sykdom hos gutter er nært forbundet med mobbing, vold eller seksuelle overgrep. Hos jenter er sykdom i større grad assosiert med dødsfall hos nær person, seksuelt overgrep, høyt press for å lykkes og foreldre som ikke bor sammen. Søker lege etter vold
I gjennomsnitt besøker 15-16-åringer i Oslo hos fastlege 3,3 ganger i året. Ti prosent går til lege mer enn seks ganger. Jenter som mobbes, søker hjelp i helsetjenesten oftere enn jenter som ikke blir mobbet, men en slik tendens fant man ikke hos guttene. - Guttene blir like syke, men de søker ikke hjelp, bemerker Haavet. Tro på egne evner til å løse problemer, fysisk aktivitet og høye utdanningsplaner var forbundet med redusert sykdomsrisiko og redusert bruk av helsetjenester. For begge kjønn var det å være utsatt for vold assosiert med stor økning i besøk hos allmennlege. Utilstrekkelighet
- I hvilken grad fanger allmennlegene opp alvoret? - En god del leger er bevisst problemstillingene, men en del uttrykker at de føler at de mangler kompetanse. Noen er flinke, mens andre nok føler seg hjelpeløse. Hos de fleste unge er årsakene til helseproblemene vanskelige å få tak i, og betinger at vi leger lytter aktivt og stiller de rette spørsmålene. Tenåringene har ofte problemer med å forklare situasjonen, de skammer seg og føler seg personlig utilstrekkelige. - Er løsningen bedre kapasitet i spesialisthelsetjenesten? - Det handler også om det, men ikke bare. Jeg tror at kompetente fastleger kan gi god hjelp ved mindre og moderate problemer. Jeg har hatt pasienter som har gått til behandling i den psykiske spesialisthelsetjenesten i lengre tid uten å komme videre og som derfor selv bestemte seg for å slutte. Å skyve unge mennesker over til nyutdannede psykologer, er ikke nødvendigvis noe godt alternativ, mener Haavet. Ungdom forsømmes
Haavet mener dette i stor grad handler om manglende kunnskap og kompetanse innenfor ungdomsmedisin. - Ungdomsmedisin er et forsømt område i Norge. Det er jo i ungdomstiden vi har det største potensialet for å forebygge sykdom senere i livet, sier han. I Norge er ikke ungdomsmedisin noe eget fagområde i medisinen, i motsetning til for eksempel i USA. Også svenskene er noe lengre fremme og har en egen lærebok i ungdomsmedisin. Til høsten kommer den første norske fagboken i ungdomsmedisin i Norge med Ole Rikard Haavet som redaktør. Fastlegene kan hjelpe
- Hva er det viktigste fastlegene kan gjøre? - Først og fremst å være våkne når tenåringene kommer - og spørre om det er bakenforliggende grunner til plagene. Langt på vei kan vi gjøre en god jobb. Hvis vi behandler de moderate tilfellene, kan vi sile ut de mest alvorlige og henvise disse til spesialisthelsetjenesten. Haavet har selv god erfaring med å bruke enkle teknikker hentet fra kognitiv terapi. - Noen av de mest fornøyde unge pasientene jeg har, er kommet tilbake i et godt spor etter seks til åtte samtaler. Studier viser at unge gruer seg til å gå til legen. De er redde for ikke å bli tatt alvorlig, for ikke å bli forstått eller for at legen skal sladre til mor eller far. En skotsk undersøkelse viste imidlertid at når de først blir møtt med respekt og forståelse, er ni av ti fornøyd med legens hjelp, kommenterer han. Sammen med familien?
Haavet fant i sin studie at den enkeltfaktoren som oftest var assosiert med mindre hyppig sykdom og færre besøk i helsetjenesten var at tenåringenes meninger ble verdsatt av familien. - I utgangspunktet er det viktig å trekke med foreldrene, men pasienten må få avgjøre. Noen unge vil ikke involvere foreldrene, mens andre blir mer positive etter at vi har hatt noen samtaler alene. Men jeg innrømmer at det noen ganger kan være en utfordring å få til kontakt med foreldrene, konstaterer Ole Rikard Haavet.
- Vi må øve trykk - Jeg er begrenset optimist når det gjelder fastlegenes muligheter til å behandle psykososiale problemer hos ungdom. Vi må også øve trykk på spesialisthelsetjenesten, mener Cecilie Daae ved Studentsamskipnaden i Oslo. - Et godt helsetilbud til unge handler om et «både-og»: Fastlegene kan ikke ta ansvaret alene; vi må også øve trykk blant annet på spesialisthelsetjenesten og fokusere forebyggende tiltak og behandling, påpeker administrerende overlege Cecilie Daae ved Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo. Ikke godt nok
Hun setter spørsmålstegn ved om fastlegene har kompetanse til å løse unges sosiale problemer - og er derfor begrenset optimist når det gjelder behandling av denne typen problematikk i allmennpraksis. - Men fastlegene har en viktig rolle ved at de kan fange opp problemer. De er i en nøkkelsituasjon når det gjelder koordinering og kontinuitet, sier Daae, som berømmer Haavets arbeid og engasjement innen ungdomsmedisin. - Så langt har vi ikke vært flinke nok når det gjelder kommunikasjon, tilrettelegging og organisering av helsetilbud overfor ungdom. Lavterskeltilbud er viktig. Ett tiltak som kan gjøre det lettere for unge å søke hjelp, er å fjerne egenandelen hos fastlege. Samtidig vet vi at mange studenter ikke bor på hjemstedet hvor de har fastlegen sin, eller av andre grunner ikke oppsøker fastlege. Derfor er også andre tilbud nødvendig, kommenterer Daae. Må vite, ikke tro
- Hvordan vurderer du fastlegenes kompetanse til å behandle psykiske plager hos ungdom med for eksempel enklere teknikker innen kognitiv terapi? - Kognitiv terapi har vist god effekt på lett til moderat depresjon, men jeg synes vi skal være veldig varsomme med å tro at dette alene kan løse de fleste psykososiale eller sosiale problemer mange unge sliter med. Behandling bør være basert på forskning, og vi bør vite hva som er dokumentert god behandling, svarer Cecilie Daae. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 12/05
Lisbeth Nilsen
