Svensk studie fant ikke tegn på hjerneskade etter akutt korona

Det skriver Gøteborgs universitet i en pressemelding.

Studien som nylig er publisert i EBioMedicine (et Lancet-tidsskrift) undersøkte hundre pasienter ved Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg, som igjen ble delt inn i tre grupper – mild, moderat og vanskelig covid-19.  

Disse ble det tatt blodprøver av under sykdom, og etter tre og seks måneder.

Studien viste at pasientene som i akuttfase fikk oksygenbehandling, eller mekanisk ventilasjon, hadde økte nivåer av neurofilamenter (NfL – neurofilament light chain-protein) og GFAp (Glial fibrillary acidic protein). Begge disse er biomarkører som er assosiert med nerveskade.

Ved oppfølgingsmålingene gikk disse biomarkørene tilbake til normalt nivå, heter det i pressemeldingen.

50 av 100 pasienter rapporterte om ett eller flere nevrologiske symtomer som trøtthet, hjernetåke og kognitiv svikt ved seksmåneders oppfølging.

– Samsvarer godt
Anne Hege Aamodt, overlege ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, tror funnene er representative for pasientene som de har behandlet i Norge og opplyser til Dagens Medisin at funnene samsvarer godt med norske erfaringer.  

– De svenske dataene indikerer ikke at nevrologiske skader vanligvis fortsetter etter infeksjon, sier Aamodt.

Hun påpeker at dette materialet ikke er stort nok – og heller ikke er fulgt opp lenge nok – for å beskrive hvordan det går med pasientene som opplever de alvorligste nevrologiske symptomene, på lang sikt.

Aamodt peker på at den store norske nevrocovid-studien vil undersøke hvordan det går på lengre sikt.
– Generelt er det ganske vanlig at man får en påvirkning på hjernen ved infeksjoner som fører til kraftig immunrespons hos de sykeste pasientene. Dette roer seg og det ser ikke ut til å være en pågående nerveskade videre.

– Hva betyr det at de to målte biomarkørene gikk tilbake til normalt nivå etter seks måneder?
– NfL og GFAp er gode markører på skade på nerveceller og astrocytter. Det at de gikk tilbake er en indikator på at det ikke er videre skade på hjernevev, at videre nevrodegenerasjon ikke er vanlig. Data så langt tyder på at det er immunaktiveringen i akuttfasen heller enn direkte viruspåvirkning som er assosiert med CNS-påvirkning og skade.

– Lovende
– Når immunreaksjonen roer seg, viser denne biomarkørstudien altså normalisering av nivåene av markører for nevron- og astrocyttskade. Det er lovende selv om en del har plager som henger lenger i. I den norske nevrocovid-studien blir disse fulgt opp over tolv måneder og undersøkt både med MR av hodet, biomarkør-analyser, klinisk nevrologisk, nevropsykologisk og psykiatrisk vurdering. Det vil gi mer innsikt i hva de langvarige plagene skyldes. Denne studien inkluderer fortsatt deltakere.  

– Hvor representativt tror du dette funnet er?

– Jeg tror dette er ganske representativt. Det er lite funn som tyder på vedvarende skade langt ut i forløpet, men det er ganske vanlig at det er plager som henger i en stund. I denne studien rapporteres det at 41 prosent hadde fatigue, 30 prosent hjernetåke, 26 prosent kognitive vansker som hukommelses- og konsentrasjonsvansker. En fersk JAMA-publikasjon med Arne Søraas og medarbeider, viste også at det var vanlig med plager i etterkant der 11 prosent rapporterte hukommelsesvanser mot 4 prosent i covid-negativ gruppe, sier Aamodt.