– Gjør barnehagen gratis for fattige

Tidligere studier fra USA har vist at når lavinntektsfamilier får enda dårligere råd, øker barnas atferdsproblemer. Denne sammenhengen er til nå ikke blitt undersøkt i Norge.

– Vi ønsket å se om dette var tilfellet også i Norge, hvor fattigdom er assosiert med lavere materielle tap enn i USA og andre land. Vi ønsket også å finne ut i hvilken grad barnehager kan være med å beskytte disse barna, sier professor Henrik Daae Zachrisson ved Atferdssenteret og Centre for Educational Measurement ved Universitetet i Oslo. Studien er finansiert av Forskningsrådet gjennom Folkehelseinstituttet (FHI) og ble påbegynt da Zachrisson var tilknyttet FHI.  

Studien ble publisert i tidsskriftet Child Development i oktober. 

Under 300.000 i året
I studien ble det brukt data fra Den norske mor og barn-studien (MoBa-studien) som inkluderer totalt 100.000 mødre. Mødrene har svart på spørsmål om barnas atferd da de var halvannet og tre år gamle. Barna er målt mot sin egen utvikling og ikke sammenlignet med andre. Disse dataene ble koblet opp mot registerdata for familiens inntekt. Om barnet bodde sammen med begge foreldre, ble begges inntekt regnet med. OECDs grenser for fattigdom ble brukt til å kategorisere barnas familier. Eksempelvis var fattigdomsgrensen i 2006 på 271.000 kroner for en familie med to barn og to voksne. 

Fant utagering og tilbaketrekking
– Vi fant at barn fra lavinntektsfamilier fikk mer atferdsproblemer dersom familiens inntekt hadde gått ned. Disse barna fikk både mer utagerende atferd og mer tilbaketrekkende atferd, sier Zachrisson.   

Med utagerende atferd menes for eksempel det å slå, bite eller erte andre barn. Tilbaketrekkende atferd vil si å være innesluttet og for eksempel begynne å gråte uten grunn. 

Barnehagen beskyttet
Videre sammenlignet forskerne dette opp mot de ulike barnepass-tilbudene barna brukte. Der viste det seg at barn som var i barnehage var mer beskyttet mot å få økte atferdsproblemer. 

– Barna som gikk i barnehage i perioden fikk ikke økt tilbaketrekkende atferd hvis familien fikk dårligere råd. Andre barnepasstilbud som dagmamma, familiebarnehage og barnepark hadde ikke denne beskyttende effekten, sier Zachrisson. 

Han peker på at barnehagelærere har mer kompetanse enn ansatte ved de andre tilbudene og at de trolig derfor klarer å hjelpe barna bedre til å unngå å utvikle tilbaketrekkende atferd. Barnehagen påvirket ikke disse barnas utagerende atferd. 

Fordi barnehagen så ut til å ha en beskyttende effekt for deler av atferdsproblemene, mener Zachrisson at barnehagetilbudet må gjøres mer tilgjengelig for de med lavest inntekter. 

Etterspør gratis barnehagetid
– For foreldre med de laveste inntektene utgjør barnehagebetaling i dag en større andel av inntektene enn for andre familier. Vi vet at noen dropper å ha barna i barnehage fordi de synes det er for dyrt, selv om de har en differensiert betaling. Ved å ha et gratis barnehagetilbudtil disse barna, eller gratis kjernetid, kunne man beskyttet dem fra økte atferdsproblemer. 

Forskere ved Atferdssenteret vil nå se nærmere på hva slags faktorer som kan gjøre at barnehagen beskytter mot atferdsproblemer, og også se på samspillet mellom foreldre og barn i lavinntektsfamilier.  

Fattigdom påvirker som i USA
Tidligere studier i USA har vist en sammenheng mellom fall i inntekt hos lavinntektsfamilier og foreldrenes psykiske helse, og at det igjen påvirker barnas atferd. Foreldrenes psykiske helse er ikke undersøkt i denne studien, men man kjenner til også fra Norge at det er i gjennomsnitt høyere forekomst av stress og psykiske helseproblemer i lavinntektsfamilier.  

– Det er overraskende å se at vi finner at inntekt gjør et like stort utslag på barnas atferd, som det gjorde i studiene i USA. Vi tenker at i USA betyr fattigdom et større tap av materielle goder enn i Norge. Likevel ser vi at fattigdom i Norge påvirker barna i like stor grad.