Biomarkør finner risikopasienter med tarmkreft

Pasienter med tykk- og endetarmskreft (tarmkreft) i stadium II har forventet god prognose, og de fleste helbredes med kirurgi alene. Nå har forskere ved Institutt ved kreftforskning, Avdeling for kreftforebygging ved OUS Radiumhospitalet, forsket frem en biomarkør som det er søkt om patent på, og som kan bidra til bedre behandling.
24. april disputerte stipendiat og molekylærbiolog Jarle Bruun med en avhandling om funksjonelle og biologiske biomarkører ved tarmkreft. Det viktigste funnet i doktorarbeidet hans er den nye biomarkøren RCC2.
Genfeil
Genet RCC2 koder for et protein som er sentralt ved celledeling. Bruun og kollegene hans har, ved bruk av vevsmikromatrise-analyser (TMA-analyser), studert proteinuttrykket på snitt fra svulstvev fra opererte pasienter. De fant at fravær av RCC2 er en høyrisikomarkør for tilbakefall.
Tarmkreft kan inndeles i to molekylære hovedgrupper: Mikrosatelittustabile svulster (MSI) som har feil i DNA-reparasjonsmaskineriet samt svulster med kromosomale avvik i arvematerialet (CIN). Førstnevnte svulster utgjør cirka 15 prosent av alle tarmkrefttilfellene og er som oftest lokalisert i høyresiden av tarmen.
Fra før er det kjent at det er god prognose ved MSI-svulster, og at en feil (mutasjon) i RCC2-genet predikerer god prognose.
Når Bruun så på hele pasientmaterialet i studien, fant han at RCC2 var en prognostisk biomarkør ikke bare hos pasienter med MSI-svulster, men ved begge de to molekylære hovedtypene av tarmkreftsvulster - målt henholdsvis som genfeil og som redusert proteinmengde.
Behandling etter operasjon
Pasienter med tarmkreft i stadium II har lokalisert kreft. Men til tross for god prognose får cirka 20-25 prosent tilbakefall. - I dag vet vi ikke hvem disse høyrisikopasientene er, sier Jarle Bruun, som er molekylærbiolog og stipendiat ved Avdeling for kreftforebygging.
Ved å teste for blant annet biomarkøren RCC2, vil det være mulig å finne risikopasienter som trenger tilleggsbehandling med cellegift eller målrettede legemidler etter operasjon.
De kliniske dataene i studien er hentet fra en database på 1290 pasienter med kolorektalkreft, som ble behandlet i perioden 1993-2003 ved Aker sykehus. 903 av disse er inkludert i studien.
«Lovende»
RCC2 er, ifølge professor Ragnhild A. Lothe, som leder forskningsgruppen til Bruun, den første biomarkøren som kan risikostratifisere pasienter i begge de to molekylære hovedgruppene av tarmkreft i stadium II.
- Resultatene er lovende fordi studien er gjort på en stor populasjonsrepresentativ serie, sier Lothe. Studien er et delprosjekt i et større forskningsprogram om tarmkreft som er et satsingsområde for Oslo universitetssykehus.
Jarle Bruun forteller at mange av biomarkørene som det er forsket på til nå, er undersøkt i små serier.
Internasjonalt samarbeid
- Hvor robuste er funnene deres?
- Mutasjonsresultatene er validert i to uavhengige serier og proteinresultatene er analysert i en stor serie. Det er likevel små tall, og resultatene må bekreftes i flere studier. Vi er allerede i gang med et internasjonalt samarbeid med M.D. Anderson Cancer Center i USA, sier Bruun.
- Hvis patentet godkjennes, når kan vi regne med at det kan testes rutinemessig for biomarkøren i klinikken?
- Størrelsen på effekten må valideres, men metoden er etablert i dag og brukes rutinemessig ved patologiavdelinger, og vi håper det vil gå raskt, svarer Jarle Bruun.
Kilde:
Jarle Bruun disputerte ved UiO 24. april 2014 med avhandlingen "Biomarkers with functional and clinical impact on colorectal cancer". Studien på biomarkøren RCC2 er én del av avhandlingen og er ikke publisert ennå.
Forskning, Dagens Medisin 08/2014