Ambulansepersonell skal lære å kjenne igjen kvinners symptomer på hjerneslag
«Prate - smile - løfte» gjelder trolig flere menn enn kvinner.
Hvert sekund teller, ifølge Helsenorges nettsider, som lister opp hvordan man skal kjenne igjen hjerneslag hos en pasient: Prøv å prate, smile og løfte armene.
Maren Ranhoff Hov og Else Charlotte Sandset forsker på hvordan kvinner ikke nødvendigvis har akkurat disse symptomene på slag.
Kvinner kan ha andre symptomer på hjerneslag enn menn, har de vist i en artikkel som er publisert i Stroke.
Fordi tidsaspektet er så viktig ved slag, forsker de to også på hvordan ambulansepersonell kan få kompetanse i å diagnostisere både kvinner og menn med slag.
Kampanjen fra Helsedirektoratet til befolkningen, «Prate-smile-løfte », er også den samme opplæringen ambulansepersonell får i slagdiagnostisering.
– Dette synes jeg er alvorlig fordi det er forskjell på klinisk kompetanse i befolkningen, og hos dem som møter de sykeste pasientene først, sier Hov.
Hun frykter særlig at bruken av disse kriteriene fører til at pasienter med mer subtile symptomer på hjerneslag får feil merkelapp inn i sykehuset, og at det i større grad skjer hos kvinner enn hos menn.
Viktig å få diagnosen i ambulansen
Hov er prosjektleder for en pågående studie, der en opplæringsmodul og en app skal testes ut for å gi ambulansepersonell en veileder som gjør det enklere å identifisere pasienter som er rammet av slag. Målet er også at det skal forenkle kommunikasjonen med legene inne på sykehuset.
– Når legene blir kontaktet av ambulansen, må de skjønne at ambulansepersonellet har foretatt en vurdering som har høy klinisk verdi, sier Hov.
Også dette håper de at forskningen på bruk av app i diagnostiseringen skal hjelpe med.
– Hvis man skal starte et sted, mener jeg at vi må heve kompetansen hos personellet som møter pasientene først, sier Hov.
Hun er førsteamanuensis ved paramedisinutdanningen ved Fakultet for helsevitenskap, OsloMet. Hun jobber også som lege i spesialisering (LIS) ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, og er seniorforsker i Stiftelsen Norsk luftambulanse.
Hennes kollega, Else Charlotte Sandset, er overlege og seniorforsker ved Slagseksjonen i Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, og ved Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Gjennom appen og studien i Oslo er en mer omfattende undersøkelse tatt i bruk, der helsepersonell i ambulansen foretar en grundigere screening av nevrologiske utfall – og bruker den samme undersøkelsen som leger foretar daglig i alle Norges akuttmottak.
Resultatene skal trolig publiseres i løpet av våren 2023.
Kvinner kalles atypiske
Det mangler fortsatt kunnskap om hvordan hjerneslag kan se annerledes ut hos kvinner enn hos menn.
– Vi kaller det atypiske symptomer fordi vi kvinner ikke fremstiller mannlige karakteristiske symptomer. Dette må vi bort ifra. Vi må nyansere språket vårt, og vi må få mer dybdekunnskap om hvordan kjønn presenterer akutte symptomer, sier Hov.
Det finnes ikke gode data om kjønnsforskjeller på utfallet av hjerneslag.
– Det vi vet, er at kvinner ofte har et dårligere funksjonsnivå etter hjerneslag, og også dårligere livskvalitet etter hjerneslag, sier Sandset.
Kvinner har ofte et dårligere funksjonsnivå etter hjerneslag, og også dårligere livskvalitet etter hjerneslag
Else Charlotte Sandset, overlege og seniorforsker ved OUS og Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Redde for dem som får feil merkelapp
I Australia har forskere sett på 200.000 pasienter som er skrevet ut fra sykehuset med en slagdiagnose, og gått tilbake og sett på hvordan disse pasientene ble håndtert i ambulansetjenesten. De fant at kvinner under 70 år mistolkes oftere enn menn av ambulansetjenesten.
Kvinnene som faktisk hadde slag, ble oftere feildiagnostisert med blant annet angst, kraftløshet, kvalme og hodepine. Og med at bevisstheten deres er påvirket.
De langvarige konsekvensene for kvinnene har den australske undersøkelsen ikke sett på.
– Vi vet at du får mindre slagspesifikk behandling i ambulansen, og du kommer jo inn med en annen merkelapp. Du kjøres ikke inn til sykehuset med blålys, sier Sandset.
Isteden kan pasienten bli kjørt til legevakt eller gå til fastlege. Dersom det er et slag, kan det få store konsekvenser.
– De pasientene vi er mest redde for, er dem som får en annen merkelapp, sier Hov.
