NORSKE FORTRINN: Daglig leder Marte Gerhardsen i Tankesmien Agenda tok for seg Norges fortrinn for å skape helseindustri under Helseindustrikonferansen forrige uke. Foto: Øyvind Bosnes Engen

– Norsk helseforskning har størst gjennomslag

Det er innen helse- og biofag norske forskere blir mest sitert internasjonalt, viser ny undersøkelse.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

På siteringstoppen

Her er fagområdene der norske forskere har størst gjennomslagskraft internasjonalt. De oppgitte tallene angir antall siteringer per publikasjon.1. Generell nevrovitenskap: 36,92. Indremedisin: 33,73. Nevropsykologi og fysiologisk psykologi: 30,74. Revmatologi: 30,35. Cellebiologi: 29,76. Kreftforskning: 28,57. Genetikk: 28,5 8. Hepatologi: 28,4 9. Immunologi: 27,4 10. Endokrinologi: 27,2Analysen er utført at selskapet DAMVAD på bakgrunn av tall fra den internasjonale forskningsdatabasen Scopus for perioden 2004 til 2013.

En ny undersøkelse gjennomført av analyseselskapet DAMVAD på oppdrag fra Tankesmien Agenda konkluderer med at det er på helseforskning – eller naturvitenskapelig forskning tett knyttet til helse – norske forskere har størst gjennomslag.

Undersøkelsen omfatter statistikk fra perioden 2004 til 2013, og av de ti fagområdene der norske forskere blir mest sitert internasjonalt, tilhører samtlige enten helsefag eller helserelaterte naturfag (se faktaboks).

– Vi må satse der vi er gode
Analysen er bestilt som en del av et større prosjekt om hvilke næringer Norge skal leve av i fremtiden. I den anledning kartlegger tankesmien hvilke fagområder det forskes innen, i hvilke bransjer det gjøres investeringer og hvor folk jobber, forteller Marte Gerhardsen, daglig leder i Tankesmien Agenda.

– Når det gjelder den forskningen der norske forskere har størst gjennomslag, er helsefag i en særklasse. Her har vi virkelig kompetanse på høyt internasjonalt nivå. To av 27 nye legemidler godkjent i fjor var norske. Ekteparet Moser har også for alvor vist at våre beste fagmiljøer er anerkjent langt utenfor landets grenser, sier Gerhardsen til Dagens Medisin.

– Hvis vi skal gjennomføre det grønne skiftet, må vi må bygge på det vi er gode på fra før, i næringer der vi allerede har gode miljøer. Når vi vet at det kommer et større behov for behandling og nye løsninger i helsesektoren, og vi samtidig har denne kompetansen, mener jeg dette er en sektor der man bør satse på norsk verdiskaping, sier hun.

Tilfeldig teknologiutveksling
Som et annet av Norges fortrinn når det gjelder å skape helseindustri, peker Gerhardsen på den høyteknologiske kompetansen som har vokst frem innen petroleumssektoren. Hun viser til at bransjeforeningen Norsk olje og gass og konsulentselskapet Rambøll nylig samlet 26 eksempler på at teknologi fra denne sektoren har kommet andre næringer til gode.

– Blant annet brukes et overvåkingssystem fra oljesektoren til å overvåke hjertepasienter. Det som er interessant, er at denne typen teknologioverføring veldig ofte har oppstått tilfeldig – ved at noen har sittet ved siden av hverandre i et middagsselskap. Vi trenger en bedre strukturert ordning for å dele slike løsninger, sier Gerhardsen.

Tankesmien samarbeider nå med Norsk olje og gass om en rapport om hvordan man kan legge til rette for at andre næringer får utbytte av teknologiske løsninger fra petroleumssektoren. Denne planlegges offentliggjort før sommeren.

Powered by Labrador CMS